Fra 2002 til 2003 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 3,2 prosent. Veksten kommer i tillegg til oppjusteringene av kommunenes skatteinntekter med 865 millioner kroner i 2002. For fylkeskommunene er den nominelle veksten i frie inntekter på 3,95 prosent. Fylkeskommunene fikk oppjustert skatteinntekter med 135 millioner kroner i år.

Frie inntekter er definert som skatt på inntekt og formue og rammetilskudd. I vedlegg til statsbudsjettet (”Grønt hefte”) presenteres anslag på vekst i frie inntekter for den enkelte kommune og fylkeskommune. I Grønt hefte er det også gjort rede for forutsetningene som ligger til grunn for beregningene.

Ulik vekst mellom kommuner fra 2002 til 2003 kan skyldes flere forhold. De viktigste er:

• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall
• Endringer i skjønnstildelingen
• Virkningen av bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet
• Virkningene av de fire endringene i inntektssystemet
• Virkningen av sykehusreformen for fylkeskommunene.

I løpet av perioden 2002-2006 skal det gjennomføres fire endringer i inntektssystemet: det ekstraordinære skjønnet skal avvikles, nye bosettingskriterier skal innføres i kostnadsnøkkelen, skatteandelen skal trappes opp og inntektsutjevningen skal økes.

Rutinene for beregningen av innbyggertilskuddet endres fra og med 2003, slik at kommuner med befolkningsvekst raskt får kompensasjon for nye innbyggere. Endringen innebærer at innbyggertilskuddet skal baseres på befolkningstallet 1. januar i budsjettåret, i stedet for befolkningstallet 1. januar året før budsjettåret.