Historisk arkiv

355 millioner til næringsrettede utviklingstiltak

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Kommunal- og regionaldepartementet

Pressemelding

Nr.: 157/2003
Dato: 08.10.2003

Statsbudsjettet 2003

355 millioner til næringsrettede utviklingstiltak

Regjeringen vil kompensere for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften, og har tidligere varslet flere tiltak overfor de berørte bedriftene og regionene. I tillegg til disse tiltakene vil Regjeringen sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak.

- Regjeringen vil bruke resten av den inntektsøkningen staten får som følge av avgiftsomleggingen til næringsrettede utviklingstiltak. På denne måten tilbakefører vi disse ekstra inntektene til de berørte områdene, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

- For neste år settes det av 355 millioner kroner til dette formålet. Av dette kan 150 millioner utbetales i 2004, og resten kan det gis tilsagn for utbetaling senere. Nivået på bevilgningene er basert på at ESA godkjenner de omsøkte overgangs- og transportstøtteordningene, sier statsråd Solberg.

- Jeg regner med at beløpet til næringsrettede utviklingstiltak vil øke de kommende årene etter hvert som overgangsordningen trappes ned, sier Solberg. - Vi ønsker at bruken av disse næringsrettede utviklingsmidlene skreddersyes for den enkelte region. Behovene kan variere fra et område til et annet. En ekstra innsats på infrastruktur kan for eksempel være det viktigste tiltaket i forhold til næringslivet i ett område, mens en særskilt satsing på å utdanne en viktig gruppe fagfolk kan være helt avgjørende et annet sted. I andre regioner kan en styrking av forskning, utvikling og nyskaping være viktigste satsing, sier statsråden.

For å få de næringsrettede utviklingstiltakene mest mulig treffsikre vil Regjeringen gjennomføre en dialog med de berørte parter. For å nå målene om mer nyskaping, mer vekstkraft og mer konkurransedyktige bedrifter i regionene, mener Regjeringen at en må ta utgangspunkt i hver regions spesielle utfordringer og ressurser. Det er næringslivet selv og de lokale og regionale myndigheter som kjenner disse best.

- Ved at Regjeringen åpner for å bruke disse midlene til tiltak innenfor en rekke ulike sektorer vil dette bli et nytt grep innenfor regional- og distriktspolitikken. Vi tenker oss at det for eksempel kan være mulig å lage ”spleiselag” mellom disse midlene og andre midler. På den måten vil vi kunne få til virkelig slagkraftige satsinger av stor betydning for næringslivet, sier statsråd Solberg.

- Vi ønsker at næringslivet og kommunene i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet tar aktiv del i arbeidet med konkrete handlingsplaner for de enkelte områdene fra 2004. Vi vil be fylkeskommunene koordinere dette arbeidet, og vil i løpet av kort tid invitere de aktuelle fylkeskommunene til en innledende diskusjon for å starte arbeidet, avslutter kommunal- og regionalminister Erna Solberg.