Rundskriv H-07/02

I. Ikrafttredelse av endringer i utlendingsloven

II. Endringer i utlendingsforskriften

I. Ikrafttredelse av endringer i utlendingsloven

Ved lov 28. juni 2002 nr. 54 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot terrorisme – gjennomføring av FN-konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september 2001), jf. Ot. prp. nr. 61 (2002-2002) og Innst. O. nr. 70 (2001-2002) ble det vedtatt nye straffebestemmelser mot terrorisme. Det ble innført to nye bestemmelser i straffeloven, §§ 147a og 147b. Det ble samtidig vedtatt endringer i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58 om utvisning av utlending som har overtrådt straffeloven §§ 147a eller 147b, eller som har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

Loven trådte i kraft straks. Det innebærer at endringene i utlendingsloven §§ 29, 30 og 58 trådte i kraft 28. juni 2002.

En oversikt over endringene i utlendingsloven er vedlagt, se vedlegg 1.

Ny hjemmel for utvisning er likelydende i §§ 29, 30 og 58 (kun mindre forskjeller som følge av plasseringen i de enkelte paragrafene).

Utvisningsbestemmelsene er inntatt i § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c, jf. annet ledd og § 58 tredje ledd (tidligere tredje til sjuende ledd har blitt fjerde til nytt åttende ledd).

Ved at hjemmel for utvisning er inntatt i § 30 innebærer det at personer med bosettingstillatelse er omfattet. Personer som er omfattet av EØS-avtalen vil kunne utvises i og med at bestemmelsen er inntatt i § 58.

Det er en forutsetning for å kunne utvises etter de nye bestemmelsene at vedkommende ”har overtrådt straffeloven §§147a og 147b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse”.

Straffeloven §§ 147a og 147b lyder:

§ 147a
En straffbar handling som nevnt i §§ 148, 151 a, 151 b første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 annet ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232, eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det forsett

1. å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
2. å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
3. urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en annen mellomstatlig organisasjon.

Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.

Med fengsel inntil 12 år straffes den som med slikt forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en straffbar handling som nevnt i første ledd, under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Får trusselen en følge som nevnt i første ledd bokstavene a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik handling.

§ 147b
Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansiere terrorhandlinger eller andre overtredelser av § 147 a.

På samme måte straffes den som stiller penger eller andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre finansielle tjenester til rådighet for

1. en person eller et foretak som begår eller forsøker å begå lovbrudd som nevnt i § 147 a,
2. et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller har kontroll over, eller
3. et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a eller b.

Medvirkning straffes på samme måte.

Utlending som er ilagt straff for overtredelse av §§ 147a eller 147b kan utvises i medhold av gjeldende bestemmelser i utlendingsloven om utvisning på grunnlag av ilagt straff. Det er imidlertid ikke et vilkår etter de nye bestemmelsene i utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c eller § 58 tredje ledd, at vedkommende er straffet for forholdet. Utvisning er en sivilrettslig forvaltningsreaksjon, ikke en straffesanksjon. Som utgangspunkt er det da tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for å legge til grunn faktum som kan danne grunnlag for utvisning. Vedtaket vil blant annet bygge på vurderinger fra politiets side, i første rekke Politiets sikkerhetstjeneste. Det vil imidlertid alltid bli foretatt en helhetsvurdering, og utvisning besluttes ikke dersom dette vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen eller dennes familie, forholdets alvor tatt i betraktning.

Når det gjelder hvilken kunnskap en utlending må ha om den vedkommende gir trygt tilholdssted, er det krav om at ”verten” visste at den han eller hun gir eller har gitt trygt oppholdssted begår eller har begått handlinger som nevnt i straffeloven §§147a eller 147b. Det vil ikke være tilstrekkelig at verten er uaktsom, manglende årvåkenhet skal ikke kunne resultere i utvisning i medhold av de nye bestemmelsene.

Utlending som kan utvises i medhold av de nye bestemmelsene i utlendingsloven § 29 første ledd bokstav e, § 30 annet ledd bokstav c og § 58 tredje ledd, kan også vurderes i forhold til utlendingslovens bestemmelser om utvisning av hensyn til rikets sikkerhet, jf. § 29 første ledd bokstav d, § 30 annet ledd bokstav a og § 58 første ledd. For å treffe vedtak etter disse bestemmelsene er det imidlertid ikke tilstrekkelig at utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147a eller 147b. Det kreves at utvisning er nødvendig av hensynet til rikets sikkerhet (i § 58 annet ledd: ”hensynet til offentlig orden og sikkerhet tilsier det”).

II. Endringer i utlendingsforskriften

Det er vedtatt å gjøre endringer i utlendingsforskriften § 21, ved å innføre nytt tredje og fjerde ledd. Endringen innebærer en forskriftfesting av den såkalte 15-månedersregelen.

Forskriftsendringene bygger på høringsbrev av 13.05.2002.

Endringene i utlendingsforskriften § 21 trer i kraft 1. august 2002.

En oversikt over endringene i § 21 er vedlagt, se vedlegg 2.

Endringene i § 21 tredje og fjerde ledd innebærer at asylsøkere som har dokumentert sin identitet kan innvilges oppholdstillatelse i de tilfeller der Utlendingsdirektoratet ikke har truffet vedtak innen 15 måneder etter at søknad ble fremmet. Det presiseres at det er en ”kan” bestemmelse. Forvaltningen kan unnlate å gi tillatelse, selv om betingelsene som følger av forskriften er til stede. Kravet til likebehandling tilsier imidlertid på vanlig måte at det ikke kan gjøres unntak som i det enkelte tilfellet fremstår som usaklig forskjellsbehandling i forhold til praktiseringen av bestemmelsen.

Etter nytt tredje ledd er det kun saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet som omfattes av bestemmelsen. Dette innebærer at dersom en asylsøker velger å påklage et negativt vedtak til Utlendingsnemnda vil den tid som medgår til klagebehandling ikke omfattes av bestemmelsen. Det følger videre av tredje ledd at utgangspunktet for beregningen av saksbehandlingstiden er den dag asylsøkeren møter personlig for politiet og fremsetter søknad om asyl. Hvorvidt det foretas formell registrering av asylsøkeren samme dag er ikke av avgjørende betydning. Rekvisisjon vil gi tilstrekkelig notoritet for søknadstidspunktet. Fristen avbrytes den dag direktoratet treffer vedtak, og ikke den dag søkeren underrettes.

Det fremgår av tredje ledd annet punktum at det er et vilkår at søkeren har fremlagt pass eller annet godkjent reisedokument. En nærmere regulering av begrepene ”pass” og ”reisedokument” følger av utlendingsloven § 24, jf. utlendingsforskriften §§ 96-102. Også andre typer dokumenter kan aksepteres i særlige tilfeller, og Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvilke dokumenter som kan godkjennes. Personer som ikke har fremlagt godkjent dokumentasjon kan ikke gis tillatelse etter § 21 tredje ledd. Utformingen av tredje ledd åpner ikke for en vurdering og vektlegging av årsaken til at de nødvendige dokumenter ikke er fremlagt.

Ved vurderingen av om et fremlagt pass eller reisedokument er ekte, er det ikke noe krav om at det enkelte dokument har blitt bekreftet falsk for å unnta søkeren fra 15-månedersregelen. Utlendingsmyndighetene har utstrakt generell kunnskap om falske dokumenter, og kan benytte seg av denne kunnskapen ved avgjørelsen av den enkelte sak.

Det er et absolutt vilkår at pass eller reisedokument må fremlegges samtidig med at søkeren melder seg som asylsøker. Det legges til grunn at det også i forbindelse med utarbeidelse av rekvisisjon foretas en registrering av om det er fremlagt pass eller annet reisedokument.

Tredje ledd siste punktum bestemmer at det på vedtakstidspunktet ikke må foreligge omstendigheter som kan medføre utvisning i medhold av lovens § 29 første ledd. Det er kun vist til lovens § 29 første ledd, hvilket innebærer at det ikke skal foretas en forholdsmessighetsvurdering etter § 29 annet ledd. Det er heller ikke noe vilkår om at det treffes vedtak om utvisning.

Det er i fjerde ledd bokstavene a til d oppstilt fire unntak fra tredje ledd. Unntakene er ikke ment å være uttømmende, jf. at det dreier seg om en ”kan” bestemmelse. Utformingen av bestemmelsen har ikke hatt til hensikt å endre praksis vedrørende behandlingen av søknader fra personer som har hatt kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon i Norge, jf. lovens § 8a.

Unntakene i fjerde ledd bokstav a til c er formulert slik at det er tilstrekkelig at søkeren rent faktisk har utført den eller de handlinger som nevnes. Unntakene i bokstavene a til c er ikke utformet slik at de oppstiller noe vilkår om at den aktuelle handling har ført til en forlenget saksbehandling. For unntak etter bokstav d må imidlertid søkerens forhold ha hatt innvirkning på saksbehandlingstiden.

Fjerde ledd bokstav a innebærer at det skal gjøres unntak fra tredje ledd dersom asylsøkeren har fremlagt falske dokumenter. Når det gjelder forvaltningens vurdering et dokuments ekthet, vises det til det som ovenfor er anført om dette i tilknytning til tredje ledd.

Fjerde ledd bokstav b gjør unntak for personer som har tatt opphold på ukjent sted i mer enn tre dager, eller har reist ut av riket uten tillatelse. Personer som uten godkjennelse tar opphold utenfor mottak blir registrert som forsvunnet etter tre dager. For reiser ut av riket er oppholdets varighet uten betydning. Unntak gjøres selv om søkeren på vedtakstidspunktet har kjent adresse eller har returnert til Norge.

Fjerde ledd bokstav c innebærer at det skal gjøres unntak for personer som har gitt uriktige opplysninger om opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen eller opphold i andre trygge første asylland.

Fjerde ledd bokstav d innebærer et unntak for personer som kan lastes for at søknaden ikke er avgjort innen 15 måneder. Med uttrykket lastes menes at søkeren kan bebreides at saken har tatt lengre tid å behandle. Som nevnt over kreves det her at handlingen har bidratt til at saksbehandlingstiden har blitt forlenget.

Ved departementets brev av 25.03.2002 ble Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda pålagt å stille i bero behandlingen av asylsaker som omfattes av 15-månedersregelen. Berostillelsen skulle gjelde frem til nye forskriftsbestemmelser om 15-månedersregelen har trådt i kraft. I og med at endringene i utlendingsforskriften trer i kraft 1. august 2002, innebærer det at behandlingen av de saker som har vært stilt i bero i henhold til departementets brev av 25.03.2002, nå skal tas under behandling av Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Sakene tas under behandling etter vanlig prioritet.


Med hilsen

Barbro Bakken e. f.
fung. Ekspedisjonssjef

Åge Knudsen
fung. Avdelingsdirektør

2 vedlegg

Vedlegg 1

Med virkning fra 28. juni 2002 er det gjort følgende endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven):

§ 29 første ledd ny bokstav e lyder:

1. når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

§ 29 annet ledd første punktum lyder:

Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

§ 30 annet og tredje ledd lyder:

Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatelse, kan bare bortvises eller utvises

1. når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr. § 29 første ledd bokstav d,
2. når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162, og dette er skjedd for mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som nevnt,
3. når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse, jf § 29 første ledd bokstav e.

Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.

§ 58 tredje ledd lyder:

Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan utvises når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.

Tidligere tredje til sjuende ledd har blitt fjerde til nytt åttende ledd.

Vedlegg 2

Med virkning fra 1. august 2002 gjøres det følgende endringer i forskrift 21. desember 1990 nr. 1017 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften):

§ 21 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Utlending som ikke har fått sin søknad om asyl avgjort av Utlendingsdirektoratet innen 15 måneder etter at utlendingen møtte for politiet og søkte asyl, kan innvilges arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket etter annet ledd. Det er en forutsetning at utlendingen ved fremsettelsen av søknaden legger frem pass eller annet godkjent reisedokument.I særlige tilfeller kan andre dokumenter godkjennes. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om slik dokumentasjon.På vedtakstidspunktet må det ikke foreligge omstendigheter som kan medføre utvisning i medhold av lovens § 29 første ledd.

Tredje ledd gjelder ikke for utlending som:

1. har fremlagt falske dokumenter for å dokumentere asylsøknaden,
2. har tatt opphold på ukjent sted i mer enn tre dager eller har reist ut av riket uten tillatelse,
3. har gitt uriktige opplysninger om tidligere opphold i land som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen av 15. juni 1990 eller andre trygge første asylland eller
4. kan lastes for at søknaden ikke er avgjort innen 15 måneder.

Någjeldende tredje, fjerde og femte ledd blir femte og nytt sjette og sjuende ledd.