Justisdepartementet Utenriksdepartementet Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Politidirektoratet Politiets sikkerhetstjeneste
Nr.	Vår ref	Dato
H-2/04	02/4000-9	16.01.2004

I Ikrafttredelse av endringer i utlendingsloven

Stortingets vedtok 11. juni 2002 lov om endringer i utlendingsloven §§ 11, 16, 21, 48, 50, 51, 57 og 58, jf Ot.prp.nr. 48 (2001-2002) og Innst.O.nr. 59 (2001-2002). Endringene ble sanksjonert ved kongelig resolusjon av 21. juni 2002.

Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i endringsloven trer i kraft til forskjellig tid. Endringene i utlendingsloven §§ 11, 48, 50, 51, 57 og 58 og i overskriften til kapittel 8 trådte i kraft 1. juli 2002.

Endringen i utlendingsloven § 21 om statusfastsettelse for overføringsflyktninger trer i kraft 1. februar 2004. Endringen innebærer at spørsmålet om en overføringsflyktning skal få flyktningstatus i Norge kan avgjøres både før innreise og etter ankomst til Norge.

Endringene i utlendingsloven § 21 er vedlagt, se vedlegg 1.

II Endringer i utlendingsforskriften

Kommunal- og regionaldepartementet har vedtatt å endre utlendingsforskriften. Endringene gjelder asylsaksbehandlingsreglene, inkludert vedtak til overføringsflyktninger, i utlendingsforskriften §§ 54-58, 79 og 81. Endringene er omhandlet i høringsbrev av 19.05.2003. I forhold til endringsforslaget i høringsbrevet er det foretatt enkelte justeringer.

Endringene trer i kraft 1. februar 2004. En oversikt over endringene i §§ 54-58, 79 og 81 er vedlagt, se vedlegg 2.

Generelt

Saksbehandlingsreglene er endret som følge av vedtatte lovendringer og endringer i praksis. Endringene er videre et ledd i arbeidet med å synliggjøre kjønnsperspektivet i asylprosedyren og sikre at asylgrunnlaget kommer frem så tidlig som mulig. Formålet er både å rette fokus mot forfølgelse på grunnlag av kjønn, og å synliggjøre dagens saksbehandlingsrutiner i asylsaker.

Hovedendringene er at det synliggjøres at alle asylsøkere skal registreres individuelt og avhøres atskilt, og at eventuelle særskilte behov i intervjusituasjonen skal avdekkes så tidlig som mulig. Hensikten er å sikre at relevante opplysninger kommer fram før vedtak i asylsaken blir fattet. Departementet antar at disse endringene blant annet kan bidra til å avdekke kjønnsbasert forfølgelse tidligere enn i dag.

I tillegg er det ønskelig med en opprydding i gjeldende regelverk. Forskriften §§ 54 - 57 er strukturert etter kronologi, saksgang og ulike instansers oppgaver. Dette vil etter departementets syn virke mer informativt for offentligheten.

§§ 54 og 54 a

Politiets oppgaver i forbindelse med registrering av asylsøknad er samlet i §§ 54 og 54 a. Deres oppgaver ved registrering av asylsøknad reguleres i § 54, mens regler om registreringsbevis til asylsøkere reguleres i § 54 a.

Dagens regel om at søknad om asyl settes fram overfor politiet, opprettholdes. For å synliggjøre at asylsøkere får opprettet egen sak og får en individuell behandling, uansett om de søker asyl alene eller sammen med ektefelle/samboer, er det tatt inn i § 54 fjerde ledd at alle asylsøkere skal registreres individuelt.

Gjeldende regler i §§ 57 og 58 om registreringsbevis er innlemmet i § 54 a. Reglene er forenklet ved at registreringsbevis for asylsøkere ikke skal endres eller fornyes. Politiet utsteder registreringsbevis med inntil seks måneders varighet. Det er opprettet en ny enhet i Politidirektoratet (Politiets utlendingsenhet), som blant annet har ansvar for å utstede registreringsbevis til asylsøkere. Etter at politiet gikk over til å utstede plastlaminerte AL-kort (asylsøkerlegitimasjon) fra 28. april 2003, har eventuelle midlertidige arbeidstillatelser i medhold av utlendingsloven § 17 sjette ledd og forskriften §§ 61 og 62 blitt utstedt på separate ark. Den nåværende bestemmelsen i § 57 fjerde ledd, videreføres derfor ikke.

§ 55

Innholdet i gjeldende § 55 flyttes til § 56. Oppgavene i tilknytning til asylintervjuet, herunder tilrettelegging, er samlet i § 55 med overskriften Asylintervju. For å hindre at bestemmelsen blir uoversiktlig, gis det en egen bestemmelse i § 55 a om intervju av barn. Generelle bestemmelser om intervju flyttes fra gjeldende § 54 til § 55 og bestemmelser om intervju av medfølgende barn og intervju av enslige mindreårige asylsøkere flyttes fra gjeldende § 54 til § 55 a.

I § 55 første ledd stadfestes dagens praksis om at kun asylsøkere som ikke bortvises til første asylland eller i medhold av Dublin-regelverket, skal intervjues snarest mulig.

Det er særlig to forhold som kan bidra til å få fram opplysninger om eventuell kjønnsbasert forfølgelse. For det første at intervjuene foretas individuelt. Dette nedfelles i § 55 første ledd, og samsvarer med dagens praksis. For det andre kan kvinnelige søkere ha lettere for å gi slike opplysninger til kvinnelige saksbehandlere og tolker. Som et ledd i tilretteleggingen av asylintervjuet, skal Utlendingsdirektoratet klarlegge om søkeren har særlige behov i intervjusituasjonen. Dette innlemmes i § 55 annet ledd. Endringen samsvarer med dagens praksis og innebærer en synliggjøring av at det så langt som mulig skal tas hensyn til særskilte behov. Et praktisk viktig eksempel er at kvinnelige asylsøkere kan ha ønske om kvinnelige saksbehandlere, intervjuere og tolker. Ordlyden vil imidlertid etter departementets mening kunne omfatte alle grupper med særskilte behov, herunder torturofre og traumatiserte personer.

Bestemmelsene om tilkalling av tolk i gjeldende § 54 tredje ledd og opplysning av tolkers taushetsplikt i gjeldende § 54 sjuende ledd flyttes til § 55 tredje ledd.

Departementet vil fokusere på innholdet av asylintervjuet, ved å presisere i § 55 femte ledd at søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord og at eventuelle motstridende opplysninger skal avklares så langt det er mulig.

§ 55 a

Særreglene om intervju av barn, både barn som følger foreldre som søker asyl og enslige mindreårige asylsøkere, flyttes til § 55 a. Det tas inn som nytt første ledd at barn har særlige behov i intervjusituasjonen. For å synliggjøre at § 55 a gjelder i tillegg til § 55, tas det inn i § 55 a fjerde ledd at bestemmelsene i § 55 gjelder så langt de passer. Som følge av endringen i § 55 første ledd, er det unødvendig å gjenta at asylsøkere som kan bortvises til første asylland eller etter Dublin-regelverket ikke skal intervjues.

§ 56

Endringen består i å flytte gjeldende § 55 om vedtaksmyndighet i asylsaker til § 56. Videre er det lagt til et nytt punktum i første ledd om Utlendingsdirektoratets plikt til å opplyse en sak, jf fvl. § 17. Nåværende første ledd annet punktum, blir nytt annet ledd i bestemmelsen. De påfølgende leddene forskyves derfor tilsvarende.

§ 56 a

Dagens § 55 a om berostillelse av asylsøknader fra personer som er gitt kollektiv beskyttelse flyttes til § 56 a. Innholdet er ikke endret, med det tas med en ny henvisning til §§ 54 til 57 i siste ledd.

§ 57

Dagens § 56 om klage i asylsaker flyttes til § 57. Annet ledd endres slik at klage over Utlendingsdirektoratets vedtak skal sendes direkte til Utlendingsdirektoratet til forberedende behandling, i stedet for som i dag via politiet.

§ 58

Dagens § 58 oppheves. Innholdet er i det vesentlige flyttet til § 54 a.

§ 79

Dagens § 79 annet ledd erstattes med et nytt annet og tredje ledd. Dagens tredje ledd blir fjerde ledd. Bestemmelsen om saksbehandling i saker om overføring av flyktninger, slår fast at Utlendingsdirektoratet, før overføringsflyktningens innreise til Norge, kan fatte vedtak både om innreise og status.

§ 81

I § 81 gis det regler om virkningen av vedtaket om overføring av flyktninger til Norge. Endringen i utlendingsloven § 21 annet ledd gjør det nødvendig å si noe om virkningen av vedtaket. Utlending som er gitt flyktningstatus etter lovens § 16, innvilges asyl og får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jf lovens § 18. Dessuten foreslår departementet at det i bestemmelsen henvises til de aktuelle vilkår for å få innvilget opphold i Norge. Utlendinger som er gitt innreisetillatelse etter § 22, får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.

I annet ledd endres henvisningen i første punktum, mens siste setning i den nåværende bestemmelsen strykes. Nåværende første, tredje, fjerde og femte ledd strykes, både fordi det er unødvendig å gjenta dette og fordi henvisningene ikke er korrekte.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Sissil Pettersen
avdelingsdirektør

2 vedlegg

---

Vedlegg 1

Med virkning fra 1. februar 2004 er det gjort følgende endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven):

§ 21 annet ledd lyder:

Utlendingsdirektoratet avgjør også om den som gis innreisetillatelse som overføringsflyktning, jfr. § 22, skal gis status som flyktning. Når dette avgjøres etter innreise, skal direktoratet legge tilbørlig vekt på om søkeren hadde grunn til å regne med å bli behandlet som flyktning.

---

Vedlegg 2

Med virkning fra 1. februar 2004 gjøres følgende endringer i forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften):

Kapittel 3 første undertittel skal lyde:

”Saksbehandlingsregler i asylsaker, jfr. lovens § 59”

§ 54 skal lyde:

§ 54.Registrering av søknad om asyl

Søknad om asyl etter lovens § 17 settes frem skriftlig eller muntlig overfor politiet. Søknaden skal registreres på fastsatt skjema. Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jfr. § 74.

Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl, jfr. lovens § 17 fjerde ledd. Det samme gjelder for søkerens ektefelle eller samboer og barn, jfr. § 23 annet ledd, som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens §§ 9 og 17 tredje ledd, jfr. §§ 22 og 23 første ledd bokstav a, b, c og e.

Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jfr. lovens § 33.

Utlending som søker asyl, skal registreres individuelt. Medfølgende barn som søker samtidig med en eller begge foreldre, kan registreres i en av foreldrenes sak. Det skal bringes på det rene om eventuell medfølgende ektefelle eller samboer og barn søker asyl.

Det skal bringes på det rene om søkeren samtykker i at opplysninger om vedkommende innhentes fra andre myndigheter, herunder fra myndigheter i andre land enn hjemlandet, dersom det er av betydning for avgjørelsen av søknaden.

Ny § 54 a skal lyde:

§ 54 a.Registreringsbevis

Asylsøker og familiemedlemmer som nevnt i § 54 annet ledd skal snarest mulig etter ankomst til riket utstyres med registreringsbevis for asylsøker, med mindre bortvisning etter lovens § 27 er under vurdering eller andre særlige grunner taler mot det.

Søkerens ektefelle eller samboer og barn som søker tillatelse etter innreise i medhold av lovens § 9, men ikke avledet status jfr. lovens § 17 tredje ledd, skal utstyres med registreringsbevis dersom de ikke er i besittelse av reisedokument.

Registreringsbeviset gis gyldighet for et bestemt tidsrom av inntil seks måneders varighet. Registreringsbeviset inndras når utlendingen får utstedt reisebevis for flyktning eller utlendingspass, skal forlate riket eller for øvrig får tilbake sitt hjemlands pass. Politiet skal påse at dette blir gjort.

Registreringsbeviset er ikke å anse som dokumentasjon på at de angitte personalopplysninger er korrekte. Det gjelder ikke som reisedokument.

Registreringsbeviset utstedes av politiet. Politiet skal informere om de begrensninger som fremgår av fjerde ledd.

§ 55 skal lyde:

§ 55.Asylintervju.

Med mindre søkeren blir bortvist til et første asylland eller land som deltar i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, skal asylintervju foretas snarest mulig. Asylsøkere over 18 år skal intervjues atskilt. Søkerens ektefelle eller samboer bør som regel intervjues personlig, selv om vedkommende ikke søker asyl.

Intervjuet skal tilrettelegges på en måte som sikrer at saken blir best mulig opplyst. Utlendingsdirektoratet skal klarlegge om søkeren i kraft av sitt asylgrunnlag eller ut fra sin livssituasjon har særlige behov under intervjusituasjonen. Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og /eller tolk skal være kvinne. Slike ønsker og andre særskilte behov skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.

Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om at tolken har taushetsplikt etter forvaltningslovens §§ 13 flg., og at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffelovens § 121.

Før intervjuet tar til, skal søkeren oppfordres til å forklare seg sannferdig og fullstendig og orienteres om at uriktige opplysninger eller fortielse av forhold av vesentlig betydning vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen. Det skal videre opplyses om at det er forbundet med straffansvar å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jfr. lovens § 47 første ledd bokstav b. Søkeren skal gjøres kjent med at de opplysninger som gis under intervjuet vil danne grunnlag for avgjørelsen av søknaden , sammen med opplysninger gitt ved registreringen av asylsøknaden og i eventuell egenerklæring.

Søkeren skal gis anledning til å forklare seg med egne ord. Intervjueren skal så langt det er mulig avklare motstridende opplysninger.

§ 55 a skal lyde:

§ 55 a. Særskilt om intervju av barn

Barn har uavhengig av asylgrunnlag og livssituasjon særlige behov under intervjusituasjonen.

Søker under 18 år som er kommet til riket uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren, skal alltid ha hjelpeverge eller fullmektig til stede under intervjuet. Intervjuet skal så vidt mulig foretas innen 14 dager etter at søknad er fremsatt.

Den totale livssituasjonen til medfølgende barn skal klarlegges under intervjuet av foreldrene. I den forbindelse skal det avholdes en samtale med barnet med mindre det anses åpenbart unødvendig eller foreldrene motsetter seg dette. Minst en av foreldrene må være til stede under samtalen.

For øvrig gjelder bestemmelsene i § 55 så langt de passer.

§ 56 skal lyde:

§ 56.Vedtak og vedtaksmyndighet

Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om asyl etter lovens § 17, jfr. lovens § 21 første ledd. Utlendingsdirektoratet skal påse at asylsøknaden er så godt opplyst som muligfør avgjørelse treffes.

Når søknaden innvilges, skal flyktningen skriftlig gjøres kjent med virkningen av asyl og med at innvilget asyl kan tilbakekalles, jfr. §§ 63 og 64.

Er vilkårene for asyl ikke oppfylt, skal Utlendingsdirektoratet vurdere om utlendingen skal eller bør gis tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, jfr. § 21 første til fjerde ledd.

Gis utlendingen ikke tillatelse til opphold i riket, skal Utlendingsdirektoratet treffe vedtak om bortvisning etter § 119 når vilkårene er oppfylt.

Finner Utlendingsdirektoratet det i en asylsak åpenbart at vilkårene i lovens § 15 første ledd ikke er oppfylt, eller har utlendingen søknad om asyl til behandling i et annet land eller har fått avslag på slik søknad der, skal det settes en kortere frist enn tre uker for innlevering av eventuell anmodning om utsatt iverksetting. Ved fastsettelse av fristen tas det hensyn til behovet for rask iverksetting.

Søknad om asyl fra utlending som omfattes av lovens § 8 a

Ny § 56 a skal lyde:

§ 56 a.Søknad om asyl fra utlending som omfattes av lovens § 8 a.

Søknad om asyl fra utlending som nevnt i § 21 a kan stilles i bero i inntil tre år fra det tidspunkt søkeren første gang fikk tillatelse, jfr. lovens § 8 a fjerde ledd. Vedtak om dette treffes av Utlendingsdirektoratet, som kan gi politiet myndighet til å stille søknad om asyl i bero, jfr. lovens § 8 a femte ledd.

Når søknad om asyl er stilt i bero, skal passet eller annet reisedokument søkeren har innlevert sammen med søknaden, leveres tilbake.

Når adgangen til å gi kollektiv beskyttelse er bortfalt, eller det er gått tre år siden søkeren første gang fikk tillatelse, skal søkeren informeres om at asylsøknaden bare tas under behandling dersom søkeren innen en fastsatt frist uttrykkelig tilkjennegir ønske om dette, jfr. lovens § 8 a femte ledd.

For behandling av asylsøknaden gjelder bestemmelsene i §§ 56 og 57. Bestemmelsene i §§ 54 – 55 a får anvendelse så langt de passer.

Klage i asylsaker

§ 57 skal lyde:

§ 57.Klage.

Utlendingsdirektoratets vedtak kan påklages til Utlendingsnemnda, jfr. lovens § 38 tredje ledd.

Klage sendes til Utlendingsdirektoratet til forberedende behandling.

Undertittel fire om registreringsbevis for asylsøker m.v., jfr. lovens § 59 oppheves.

§ 58 oppheves.

§ 79 annet og tredje ledd skal lyde:

Samtidig med vedtak om overføring kan Utlendingsdirektoratet avgjøre om utlendingen skal gis status som flyktning. Reglene i §§ 54 til 57 får anvendelse så langt de passer.

Utlending som er innvilget innreisetillatelse til Norge, skal få informasjon om at dette også innebærer arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Utlending som samtidig er innvilget flyktningstatus og arbeids- eller oppholdstillatelse etter lovens § 18 første ledd, eller tillatelse etter lovens § 8 annet ledd, skal informeres om dette og om virkningen av vedtaket, jfr. § 81. Utlending som kun er innvilget innreisetillatelse, skal gis informasjon om at vedtak i spørsmålet om flyktningstatus vil bli truffet etter ankomst.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 81 første og annet ledd skal lyde:

Utlending som er innvilget flyktningstatus etter lovens § 16, har rett til asyl og får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, jfr. lovens § 18 første ledd. Utlending som er gitt innreisetillatelse til Norge etter lovens § 22, får arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd.

Overføringsflyktninger skal utstyres med registreringsbevis, jfr. § 54 a.

Nåværende første, tredje, fjerde og femte ledd oppheves.

Henvisning til § 54 i §§ 59 og 75 endres til hhv. § 54 annet ledd i § 59 og til § 54 første ledd i § 74. Henvisning til 55 a i § 21 a i.f. endres til § 56 a. Henvisninger til §§ 57 og 58 endres i § 21 a og § 62 tredje ledd til § 54 a.