Bedre politisk styring med praksis i utlendingssaker

Kronikk av kommunal- og regionalminister Erna Solberg sendt alle landets aviser 23.12.2004

For å bedre styringen i utlendingssaker foreslår regjeringen endringer i utlendingsloven. Det foreslås en rekke tiltak som kan bidra til mer samsvar mellom politiske mål og prioriteringer og praksis i utlendingssaker. Men det er ikke noe ønske om at statsråden skal behandle og avgjøre enkeltsaker.

I dag kan Kommunal‑ og regionaldepartementet bare styre praksis gjennom å endre lov eller forskrift. På et så viktig og politisk sensitivt område som utlendingspolitikken mener jeg at den ansvarlig statsråd bør ha flere styringsverktøy.

Spørsmål som gjelder innreise og opphold for utlendinger står høyt på den politiske dagsorden. Til tider har det vært et sterkt press på politikerne, særlig på den ansvarlige statsråden, for å gripe inn i enkelte utlendingssaker. Det har imidlertid statsråden ikke anledning til. Fra 1. januar 2001 ble Utlendingsnemnda etablert som uavhengig klageorgan og utlendingsloven ble endret slik at departementet ikke lenger kunne instruere Utlendingsdirektoratet i utlendingssaker. Departementet kan i dag bare styre praksis gjennom å endre lov eller forskrift - med unntak av saker som gjelder utenriks- eller sikkerhetspolitiske hensyn.

Innvandring kan ha store økonomiske og sosiale konsekvenser og rører ved viktige samfunnsinteresser, også i saker der utenriks- og sikkerhetspolitiske hensyn ikke er aktuelle. Samtidig åpner utlendingsloven for mye bruk av skjønn. Etter mitt syn viser utviklingen på utlendingsfeltet i tiden som har gått etter lovendringen at det er behov for bedre politisk styring med praktiseringen av utlendingsloven. Målet er å få et bedre samsvar mellom politiske signaler og prioriteringer og praksis i utlendingssaker.

I innvandrings- og flyktningpolitikken er det ofte nødvendig med raske tiltak på bakgrunn av dramatiske verdenshendelser eller omlegging av politikken i land i vårt nærområde. Samtidig er det ikke ønskelig at departementet skal behandle enkeltsaker, og det ville være i strid med den forvaltningspolitiske utviklingen å bringe denne oppgaven tilbake til departementet.

Derfor foreslår regjeringen blant annet følgende tiltak:

• Adgang for Kommunal- og regionaldepartementet til å gi generelle instrukser til Utlendingsdirektoratet. Det vil ikke være anledning til å instruere direktoratet om utfallet av en enkeltsak. Heller ikke vil adgangen til å instruere Utlendingsnemnda bli utvidet. Instruksjonsadgangen vil kunne brukes til å liberalisere så vel som til å stramme inn forvaltningspraksis.

• Adgang for departementet til å bringe Utlendingsdirektoratets vedtak til gunst for søkeren inn for Utlendingsnemnda til vurdering. Normalt vil ikke den konkrete enkeltsaken bli berørt, men beslutningen vil være retningsgivende for fremtidig poraksis. Ordningen antas å omfatte om lag 10-15 saker årlig.

• Adgang for departementet til å bringe Utlendingsnemndas positive vedtak inn for domstolsprøving. Domstolen vil bare kunne sette nemndas vedtak til side dersom vedtaket er ugyldig Ordningen vil gjelde spesielle saker av prinsipiell interesse, og vil sjelden bli brukt.

• Det opprettes en stornemnd som en alternativ behandlingsform i Utlendingsnemnda. Stornemnda skal også behandle positive vedtak som blir brakt inn for nemnda.

Regjeringen foreslår også at utlendingen skal innvilges fritt rettsråd der departementet bringer UDIs positive vedtak inn for UNE, og fri sakførsel der departementet bringer UNEs positive vedtak inn for domstolsprøving.