Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Planter: Ny lov om planteforedlerrett

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Planter: Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet forslag til ny lov om planteforedlerrett, som for tiden er ute på høring. Høringsfristen er satt til 1. april 2005. (02.03.2005)

Planter: Ny lov om planteforedlerrett

Planter: Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet forslag til ny lov om planteforedlerrett, som for tiden er ute på høring. Jordbrukernes frie bruk av egenprodusert såvare i egen virksomhet blir etter forslaget innskrenket. Høringsfristen er satt til 1. april 2005.

Vederlag for bruk av egenprodusert formeringsmateriale
Den som har avlet fram nye plantesorter kan på visse vilkår få enerett til å utnytte sorten. I praksis betyr dette at sortseieren tar et vederlag for bruk av sorten.

Etter gjeldende lov kan egenprodusert formeringsmateriale av slike sorter brukes ved egen virksomhet uten at det må betales nytt vederlag. Dette gjelder ikke for prydplanter.

Etter det nye lovforslaget kan det også tas vederlag for bruk av egenprodusert formeringsmateriale. Det er likevel slik at det er rett til å bruke formeringsmateriale av havre, bygg, rug, hvete, rughvete og poteter, og da mot et vederlag som skal være betydelig lavere enn det som kan kreves for å produsere formeringsmateriale. I mangel av annen avtale skal vederlaget utgjøre 50 % av det opprinnelige vederlaget. Det er i tillegg slik at den som dyrker korn på areal mindre enn 200 dekar ikke behøver å betale vederlag for bruken, og tilsvarende for 40 dekar poteter.

Gir mulighet for å avle fram plantesorter tilpasset norsk forhold
Planteproduksjon er grunnlaget for all landbruksvirksomhet. Foredling av plantesorter forbedrer plantenes egenskaper. Det er svært viktig med tilgang på plantesorter som er best mulig tilpasset de ulike vekstbetingelsene i forskjellige geografiske områder. Det er følgelig av stor betydning for norsk landbruk at det avles fram plantesorter tilpasset norsk forhold.

Planteforedling krever betydelige investeringer i kunnskap, arbeidskraft og utstyr. Det å få enerett til utnyttelsen av en ny plantesort gir planteforedleren en bedre mulighet til å få dekket kostnadene ved foredlingen, og danner grunnlaget for videre investeringer.

Høringsforslaget er tilpasset lovgivningen i andre land, slik som Sverige, Finland og Danmark, noe som er viktig for å sikre at både norske og utenlandske selskaper ser det økonomisk interessant å utvikle plantesorter tilpasset det norske markedet.

Den internasjonale konvensjon om vern av nye plantesorter
I forbindelse med vedtakelsen av gjeldende lov om planteforedlerrett av 12. mars 1993 nr. 32 tiltrådte Norge Den internasjonale konvensjon om vern av nye plantesorter (UPOV-konvensjonen) av 1978. Denne ble revidert i 1991. Siden den gang har det blitt økt fokus på planteforedlingens økonomiske lønnsomhet. Foredling av plantesorter tilpasset norske forhold er av stor betydning, og det er derfor ønskelig å sikre lønnsomheten i planteforedlervirksomhet. UPOV-konvensjonen av 1991 åpner for at det fastsettes nasjonale regler der sortseierens rettigheter begrenses.

For å støtte opp om målsettingene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold om en rettferdig fordeling av goder fra utnyttelse av genressurser, foreslås det at søknader om planteforedlerrett i Norge skal inneholde opplysninger om hvor det biologiske materialet som inngår i sorten er mottatt eller hentet fra (leverandør).

Norge vil fortsatt spille en aktiv rolle som brobygger mellom OECD-landene og utviklingslandene, og legge til grunn forhandlingsposisjoner som også tar hensyn til utviklingslandenes interesser i relevante fora.

Planter:Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet forslag til ny lov om planteforedlerrett, som for tiden er ute på høring.