Bioenergi
Det er etablert et særskilt Bioenergiprogram med en samlet bevilgning for 2005 på 23 mill. kroner. Det blir lagt særlig vekt på å få fram prosjekt der landbruket kan levere komplette løsninger i form av ferdig varme, serviceavtaler m.v. og ikke kun er råvareleverandør i form av flis o.a. Fra høsten 2004 kan det fra Bioenergiprogrammet også gis støtte til utbygging av gardsanlegg, flytende biobrensel og pilotanlegg for produksjon av flis/energiråstoff. Det er satt av 5 mill. kroner til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Utvikling av bioenergi og biodrivstoff vil bli særskilt prioritert i forbindelse med satsingen Innland 2010.

Dyrevernlov
Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet har satt ned en prosjektgruppe som skal utarbeide utkast til ny dyrevernlov. Utkastet forventes å bli lagt fram høsten 2005.

Forbrukerretting
De tre matdepartementene (LMD, FID og HD) har i samarbeid med Barne- og Familiedepartementet laget en handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken 2004-2005. Mattilsynet er et sentralt gjennomføringsorgan for handlingsplanen. Planen presiserer mål, strategier og tiltak for å styrke forbrukernes påvirkning på utformingen av matpolitikken. Forbrukenes ønsker og preferanser vil bli tillagt større vekt i utformingen av matpolitikken. Samtidig vil man arbeide for å øke forbrukenes kunnskap om mat. Prosjektet Matpolitiske forbrukerpanel, videreføres i 2005.

Gjengroing
Det viktigste for å opprettholde åpne landskap er et aktivt jordbruk. Hvert år bevilges det 3,2 mrd. kroner til areal- og kulturlandskapstilskott. Regjeringen har som mål å halvere den årlige avgangen av dyrkajord innen 2010. Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og underlagt særskilt forvaltning innen 2010. Områder som gror igjen skal stelles, bl.a. slik at en tar vare på de viktigste åpne arealene. Kommunene har de siste årene fått større ansvar og mer midler til å forvalte arealressursene, og regjeringen tar sikte på et nært samarbeid om arealforvaltningen. Høsten 2004 ble det arrangert en stor konferanse om arealbruk og kulturlandskap - Kampen om arealene - som start på en tettere dialog om disse spørsmålene. Mer bruk av bioenergi vil også være et viktig bidrag til å opprettholde åpne landskaper.

Ideelle organisasjoner
Landbruks- og matdepartementet foreslår å bevilge 17,1 kroner til ideelle organisasjoner som arbeider innenfor landbrukspolitiske satsingsområder. Midlene blir fordelt etter en åpen prosess basert på offentlig kunngjøring.

Jordbrukspolitikk
Rammevilkårene for jordbruket vil endre seg de kommende årene som følge av internasjonale prosesser,. En realistisk landbruks- og matpolitikk må derfor ta utgangspunkt i at det er nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer. Regjeringen vil møte disse utfordringene med å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Politikken må ta mer hensyn til jordbruksforetak der jordbruksproduksjonen kan medvirke positivt til inntekta. Dette skal gi en mer effektiv volumproduksjon og lågere produksjonskostnader.

Landbruks- og matdepartementet:
Regjeringen legger frem et budsjett for Landbruks- og matdepartementet på om lag 13,7 milliarder kroner. Dette er en reduksjon på ca 300 millioner kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Landbruks- og matforskning
Innen landbruks- og matforskning og utvikling legger regjeringen opp til et budsjett på 304 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 4,7 millioner kroner i forhold til salderte budsjett for 2004. En økt kommersialisering av forskningsresultatene vil bli særlig vektlagt.

Landbruk Pluss
Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samla strategier er kalt Landbruk Pluss. Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Politikken skal gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere aktivitet.

Likestilling i landbruket
Det er et mål at kvinner og menn skal ha like muligheter til å drive innenfor landbruk og relaterte næringer. Selv om antall kvinner i landbruket har økt, utgjør kvinner fremdeles en minoritet i de fleste sammenhenger. Departementet har de siste årene hatt høyt fokus på likestilling i forvaltningen. Pr. juni 2004 er kvinneandelen i lederstillinger i Landbruks- og matdepartementet 44 %, mens den i 2000 var 22 % I underliggende virksomheter har det i samme periode vært en økning fra 23 til 35 %.

Matproduksjonsavgiftene
Satsene for matproduksjonsavgiftene reduseres med 10 % i forhold til 2004. Dette gir følgende avgiftssatser for landbasert mat i 2005:

Ferdigvarer og halvfabrikata: 0,80 %.

Mattilsynet
Mattilsynet ble etablert 1.1. 2004 etter en større reform av matforvaltningen. I 2005 skal arbeidet videreføres og Mattilsynet skal bli mer effektivt. Reduksjon i omstillingskostnader og effektivisering har gitt grunnlag for å redusere satsene på matproduksjonsavgiftene med 10 prosent og kjøttkontrollgebyret med 7 prosent.

Merking av mat
Arbeidet med en mer forbrukerrettet merking av mat videreføres. Fra januar 2005 tas det sikte på å innføre merking av eksportland for kjøtt og merking med navn på prosesseringsbedrifter for animalske matvarer. Mattilsynet skal utrede en ordning der tilsynsresultater slås opp på serveringssteder og matbutikker (såkalt Smiley-ordning).

Næringsutvikling
Det er etablert fire verdiskapingsprogram: Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, Verdiskapingsprogrammet for Bioenergi og Verdiskapingsprogrammet for reindrift. Fylkene disponerer Bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) for å stimulere til nyskaping og næringsutvikling. Disse tiltakene foreslås videreført med om lag samme bevilgninger om foregående år.

I 2005 legger Landbruks- og matdepartementet opp til en sterkere samordning av arbeidet på ulike sektorområder innenfor landbruket. Departementet vil utarbeide en nasjonal strategi for næringsutvikling. Dette blir en overbygning for verdiskapingsprogrammene og annet arbeid med næringsutvikling - et Landbruk-Pluss-verdiskapingsprogram.

Reindrift
Departementet ser med stor uro på det høye reintallet, og har gjennom reindriftsavtalene satt i verk flere tiltak for å få en frivillig tilpassing av reintallet. Det er etablert et Reindriftens ressurssenter , som skal bistå reineiere som vil slutte i næringen og skaffe seg alternative inntekter. I statsbudsjettet for 2005 er det satt av 9 mill. kroner til en ekstra bonusordning som skal virke til frivillig avvikling/reduksjon i dyretallet. Dersom disse tiltakene ikke fører fram i tilstrekkelig grad, vil tilpassingen måtte skje med hjemmel i reindriftslovens forskrifter om tvangstiltak.

Skolemat
Landbruks- og matdepartementet vil styrke arbeidet på matområdet. Det er derfor satt av 5 millioner kr på budsjettet i 2005 til prosjekt på området mat, skole og helse. Midlene vil bli brukt til å sette i gang utvikling og utprøving innenfor bl.a. produksjon og leveranse av lokal mat til skoler, økologisk mat i skolemåltidet og elevbasert produksjon av skolemåltider.

Småbruk
Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1.1.2004. I juni 2004 ble det innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750.000 kroner. ECON har fått i oppdrag å gå gjennom Landbruksdepartementets samlede lov- og regelverk med sikte på å kartlegge regler som hindrer næringsutvikling.

Statskog
Det er et uttalt mål av Statskog sine eiendommer skal brukes mer aktivt til beste for allmennheten med tanke på naturvern, friluftsliv og lokal verdiskaping. Statskog er den største grunneieren i Norge, og forvalter store skog- og utmarksområder. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning utføres det nå systematisk gjennomgang av Statskogs arealer for å kartlegge verneverdier med henblikk på framtidig vern. Dette vil kunne øke det totale skogvernet med inntil 40 pst i løpet av få år. Statskog har videre inngått intensjonsavtale med Skifte Eiendom i Forsvaret om mulig kjøp av de av forsvarets arealer som er av størst interesse for friluftsformål for allmennheten. Oppkjøpet av Gimlemoen i Kristiansand er et eksempel på at Statskog vil medvirke til at folk får tilgang til viktige rekreasjonsområder.

WTO-forhandlingene
Hovedrådet i WTO vedtok 1.8.2004 et nytt rammeverk for de videre forhandlingene. Avtalen legger føringer for de videre forhandlingene, men det gjenstår å fastsette konkrete forpliktelser og regelverk på de ulike forhandlingsområdene. Fra norsk side er det en overordnet målsetting å sikre fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det mulig å holde oppe et aktivt landbruk i hele landet.

Norge samarbeider med andre land som har sammenfallende interesser (G 10). Den neste ministerkonferansen i WTO blir holdt i Hong Kong i desember 2005.

Økologiske matvarer
Målet er at 10 % av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2010 dersom produksjonen blir omsatt som økologisk vare. De største utfordringene i dag er knyttet til å utvikle markedet for økologiske varer. En stor del av husdyrproduktene (mjølk og kjøtt) blir ikke omsatt i markedet som økologske produkter. Departementet vil derfor prioritere tiltak rettet mot markedet med sikte på å øke etterspørselen etter slike produkter.