Statsbudsjettet 2005
Landbruks- og matdepartementet

Ofte stilte spørsmål

Hvordan forholder Jordbruksoppgjøret seg til statsbudsjettet?
Budsjett til gjennomføring av jordbruksavtalen ligger på Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1150. Det er en næringsavtale mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen ble inngått i mai 2004 og godkjent av Stortinget i juni. Avtalen omfatter bl.a. budsjettutlegg for påfølgende kalenderår, (herunder midler til utviklingstiltak, velferdstiltak og direkte tilskudd som samfunnets betaling for landbrukets produksjon av kollektive goder.) Stortinget ga ved behandling av St.prp. nr. 66 (2003-2004) Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til avtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgninger i 2005. Selve bevilgningsvedtakene, som en konsekvens av avtalen, legges fram for Stortinget i St.prp. nr. 1.

Kvaer målene for mat- og landbrukspolitikken?

Fører reformen i matforvaltningen til reduserte avgifter og gebyrer for brukerne ?
Ja, reduserte utgifter i Mattilsynet kommer brukerne til gode i form av reduserte avgifter og gebyrer. Effektivisering ved at flere tilsyn er slått sammen samt reduserte etablerings-/omstillingskostnader gir en kostnadsreduksjon på til sammen på 90 mill. kr. I tillegg reduseres kostnadsnivået i kjøttkontrollen. Satsene for matproduksjonsavgiftene reduseres med 10 %. Helårsvirkningen av denne avgiftsreduksjonen tilsvarer 48,5 mill. kr.

Kjøttkontrollgebyret reduseres med 7 %. Helårsvirkningen av denne reduksjonen utgjør 10 mill. kr. Gebyr for tilsyn og kontroll med drikkevannsforsyning reduseres med 10 mill. kr.

For øvrig er Mattilsynets inntektsbudsjett for gebyr for særskilte ytelser redusert mye. Dette skyldes dels at en trolig overvurderte antall ytelser som skulle gebyrbelegges og ressursbruken ved noen av ytelsene da Mattilsynets inntektsbudsjett for 2004 ble etablert. Dessuten legger en vesentlig vekt på at ingen skal betale mer for ytelsene enn de faktisk koster.

Hva gjør Landbruks- og matdepartementet overfor forbrukerne?
Landbruks- og matdepartementet ønsker å ha dialog med forbrukerne og å sikre forbrukerne deltagelse i utformingen av matpolitikken. De tre matdepartementene har i samarbeid med Barne- og familiedepartementet laget en handlingsplanen for forbrukerretting av matpolitikken for 2004-2005, som beskriver mål og tiltak for å styrke forbrukernes påvirkning på utformingen av matpolitikken. Departementet lytter til signaler fra forbrukerne bl.a. gjennom prosjektet " Matpolitiske forbrukerpanel", hvor 63 enkeltpersoner får si sin mening om matpolitikk direkte til politikerne. Departementet er opptatt at forbrukerne skal ha tilgang til den informasjonen de ønsker om maten for å kunne treffe sine valg. Slik informasjon vil vi gi både gjennom å tilrettelegge for mer merking av maten og gjennom informasjon direkte fra myndigheter til forbruker, f.eks. gjennom Matportalen.no.

Hva gjør Landbruks- og matdepartementet i forhold til mer merking av maten?
Landbruks- og matdepartementet følger opp forbrukernes ønsker om merking av hvor maten kommer fra. Landbruks- og matdepartementet var initiativtaker til merkeordningen " Beskyttede betegnelser" som ble etablert i 2002. Denne ordningen gir et merke til mat med spesiell geografisk opprinnelse, etter søknad fra produsenten. Landbruks- og matdepartementet har også tatt initiativ til å innføre merking av eksportland for kjøtt og merking med navn på prosesseringsbedrifter for animalske matvarer fra 2005. Mattilsynet skal sette i gang et prøveprosjekt der de ser på nytteverdi, organisering og økonomiske og administrative konsekvenser av en ordning der det i kontrollerte restaurantar og butikkar blir satt opp et lettfattelig symbol om resultatet av kontrollen (Smiley-ordning)

Hvordan blir tiltakene i St. meld. nr. 12 (2002 – 2003) Om dyrehold og dyrevelferd fulgt opp? 
St. meld. nr. 12. (2002 - 2003) Om dyrehold og dyrevelferd inneholder en rekke tiltak med siktemål å bedre velferden for alle dyr. Det er Mattilsynet som har hovedansvaret for at disse tiltakene blir fulgt opp og gjennomført. Dette vil skje i samarbeid med næringen og interesseorganisasjoner. Arbeidet vil bli gjennomført etter en prioritering som er satt opp i samråd med de ansvarlige departementer. Et svært viktig tiltak hvor arbeidet er godt i gang, er revisjon av dyrevernloven. Det legges opp til en fullstendig gjennomgang og revisjon av loven. Forslag til ny dyrevernlov ventes å bli lagt fram for departementene høsten 2005.

Hva blir gjort for å bedre tilbudet av økologiske matvarer?
Regjeringen ser på videre utvikling av økologiske landbruk som en sentral del av miljøarbeidet i landbruket, og som et viktig bidrag til å øke mangfoldet i matvaretilbudet. Målet er at 10 % av jordbruksarealet skal drives økologisk innen 2010 dersom produksjonen blir omsatt som økologisk vare. De største utfordringene i dag er knyttet til å utvikle markedet for økologiske varer. En stor del av husdyrproduktene (mjølk og kjøtt) blir ikke omsatt i markedet som økologske produkter. Landbruks- og matdepartementet vil derfor prioritere tiltak rettet mot markedet med sikte på å øke etterspørselen etter slike produkter.

Mer bruk av bioenergi er miljø- og ressursvennlig. Hva gjør Landbruks- og matdepartementet for å øke innsatsen og utviklingen på bioenergiområdet?
Det er etablert et særskilt Bioenergiprogram med en samlet bevilgning for 2005 på 23 mill. kroner. Det blir lagt særlig vekt på å få fram prosjekt der landbruket kan levere komplette løsninger i form av ferdig varme, serviceavtaler m.v. og ikke kun er råvareleverandør i form av flis o.a. Fra høsten 2004 kan det fra bioenergiprogrammet også gis støtte til utbygging av gardsanlegg, flytende biobrensel og pilotanlegg for produksjon av flis/energiråstoff. Det er satt av 5 mill. kroner til et utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Utvikling av bioenergi og biodrivstoff vil bli særskilt prioritert i forbindelse med satsingen Innland 2010

Norsk landbruk er under internasjonalt press, ikke minst gjennom WTO-forhandlingene. Hva gjør Regjeringen for å sikre norske interesser?
Det er en overordnet målsetting å sikre fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det mulig å holde oppe et aktivt landbruk i hele landet.

Hovedrådet i WTO vedtok 1.8.2004 et nytt rammeverk for de videre forhandlingene. Dette legger bl.a. opp til reduksjon i summen av handelsvridende støtte til landbruket, eliminering av eksportsubsidier og bedre markedsadgang for landbruksvarer. Avtalen legger føringer for de videre forhandlingene, men det gjenstår å fastsette konkrete forpliktelser og regelverk på de ulike forhandlingsområdene. Det er åpnet for særskilte ordninger for sensitive landbruksprodukter, og videre at det gjennom en egen ordning blir åpnet for at Norge kan videreføre en vesentlig del av den blå støtten (areal- og dyrestøtte) i landbruket.

Fra norsk side blir det lagt særlig vekt på behovet for nasjonal produksjon for å sikre hensyn som ikke gjelder direkte handel, slik som kulturlandskapet, biologisk mangfold og distriktshensyn. For å sikre en bærekraftig produksjon er det avgjørende at en i størst mulig grad kan videreføre importvernet, og sikre tilstrekkelig handlingsrom for internstøtten i landbruket.

Norge samarbeider med andre land som har sammenfallende interesser (G 10). Den neste ministerkonferansen i WTO blir holdt i Hong Kong i desember 2005.

Hva blir gjort for å tilpasse jordbruket til nye internasjonale rammevilkår og et åpnere marked?
Rammevilkårene for jordbruket vil endre seg de kommende årene som følge av internasjonale prosesser, først og fremst WTO-forhandlingene. De nye rammevilkårene må legges til grunn for utforming av framtidig næringspolitikk for jordbruket. En realistisk landbruks- og matpolitikk må derfor ta utgangspunkt i at det er nødvendig med strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon og fram til forbruker. Regjeringen vil møte disse utfordringene med å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Politikken må ta mer hensyn til jordbruksforetak der jordbruksproduksjonen kan medvirke positivt til inntekta. Dette skal gi en mer effektiv volumproduksjon og lågere produksjonskostnader.

Reglene og handlingsrommet for mjølkeproduksjon er endret ved at kvotetaket er økt, maksimalt husdyrtilskott til enkeltbruk er økt og det er gitt større anledning til kvoteomsetning direkte mellom produsenter. Samtidig er flere særregler for samdrifter endret eller avviklet, slik at valg av organisasjonsform i mindre grad blir styrt av reguleringer og tilskottsordninger. Konsesjonsgrensene for svin-, egg- og kyllingproduksjon er økt.

Blir det gjort noe for å skaffe bygdene flere bein å stå på enn tradisjonelt landbruk?
Arbeidet med å modernisere landbrukspolitikken og utvikle mer samla strategier er kalt Landbruk Pluss.Strategien skal medvirke til at mat- og landbrukspolitikken i større grad legger til rette for ny aktivitet og attraktive boplasser. Dette krever nytenking innenfor områder som for eksempel reiseliv, matkultur og bruk av utmarksressurser. Politikken skal gjøre det attraktivt for nye grupper å etablere aktivitet. Det skal legges til rette for produsenter som ønsker å legge om til en produksjon nav mer spesialiserte produkter og tjenester som i større grad henter inntekten fra markedet. Det ligger store ubrukte muligheter når det gjelder å ta i bruk landbruket og bygdene sin e samlede ressurser på nye måter, gjerne i samarbeid med andre sektorer.

Hovedpunkt i arbeidet er å forenkle virkemidler som setter unødige grenser for næringsutvikling og bosetting. Det skal satses på nyskaping gjennom økt bruk av eksisterende kunnskap og produksjon av ny kunnskap. Det blir bl.a. arbeidet med

• Bedre muligheter for næringsutvikling i utmark og i områder som er vernet etter naturvernlova.
• Effektivisere plan- og bygningsloven slik at areal- og bygningsressursene lettere kan brukes til ulik slags næringsvirksomhet.
• Samle og styrke innsatsen innen landbruksbasert reiseliv.
• Som del av regjeringens innovasjonssatsing Innovasjon 2010 har Landbruks- og matdepartementet et særskilt ansvar for ett prosjekt; Innlandet 2010. Målet er å få til et vesentlig skifte i utviklingstrenden i innlandet.
• Demokratisering og desentralisering av landbrukspolitikken ved å legge mer ansvar til regionalt og kommunalt nivå.
• Videreutvikle grønne tjenester og grønn omsorg.
• Gjøre det lettere å skilte langs veinettet for bygdeturisme og slag av gardsprodukter.

Det er hele tiden press for å øke skogvernet, legge bedre til rette for friluftsliv m.v. Burde ikke staten gå foran og se på sine egne arealer i slike sammenhenger?
Det er nettopp det som blir gjort. Det er et uttalt mål av Statskog sine eiendommer skal brukes mer aktivt til beste for allmennheten med tanke på naturvern, friluftsliv og lokal verdiskaping. Statskog er den største grunneieren i Norge, og forvalter store skog- og utmarksområder. I samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning utføres det nå systematisk gjennomgang av Statskogs arealer for å kartlegge verneverdier med henblikk på framtidig vern. Dette vil kunne øke det totale skogvernet med inntil 40 pst i løpet av få år. Statskog har videre inngått intensjonsavtale med Skifte Eiendom i Forsvaret om mulig kjøp av de av forsvarets arealer som er av størst interesse for friluftsformål for allmennheten. Oppkjøpet av Gimlemoen i Kristiansand er et eksempel på at Statskog vil medvirke til at folk får tilgang til viktige rekreasjonsområder.

Norge er i ferd med å gro igjen. Hva blir gjort for å forhindre dette?
Det viktigste for å opprettholde åpne landskap er et aktivt jordbruk. Hvert år bevilges det 3,2 mrd. kroner til areal- og kulturlandskapstilskott. Regjeringen har som mål å halvere den årlige avgangen av dyrka jord innen 2010. Spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og underlagt særskilt forvaltning innen 2010. Områder som gror igjen skal stelles, bl.a. slik at en tar vare på de viktigste åpne arealene. Kommunene har de siste årene fått større ansvar og mer midler til å forvalte arealressursene, og regjeringen tar sikte på et nært samarbeid om arealforvaltningen. Høsten 2004 ble det arrangert en stor konferanse om arealbruk og kulturlandskap - Kampen om arealene - som start på en tettere dialog om disse spørsmålene. Mer bruk av bioenergi vil også være et viktig bidrag til å opprettholde åpne landskaper.

Det er for mange rein i Finnmark i forhold til beitegrunnlaget. Hva blir gjort med dette?
Departementet ser med stor uro på det høye reintallet, og har gjennom reindriftsavtalene satt i verk flere tiltak for å få en frivillig tilpassing av reintallet. Det er etablert et Reindriftens ressurssenter , som skal bistå reineiere som vil slutte i næringen og skaffe seg alternative inntekter. I statsbudsjettet for 2005 er det satt av 9 mill. kroner til en ekstra bonusordning som skal virke til frivillig avvikling/reduksjon i dyretallet. Dersom disse tiltakene ikke fører fram i tilstrekkelig grad, vil tilpassingen måtte skje med hjemmel i reindriftslovens forskrifter om tvangstiltak.

Mange har planer og ønsker om å kjøpe seg et småbruk som boplass og/eller til fritidsbruk, men få bruk blir budt fram til salg. Gjør Regjeringen noe for å hjelpe disse?
Mens tallet på aktive foretak i landbruket stadig synker, og i 2004 er ca 55.000, har antall landbrukseiendommer gjennom mange år ligget stabilt rundt 180.000. Regjeringen ønsker å legge til rette for en større omsetning av landbrukseiendommer, ikke minst slike som ikke lenger er i aktiv drift. Arealgrensene for konsesjonsplikt ble økt fra 20 til 100 dekar fra 1.1.2004. I juni 2004 ble det innført en nedre beløpsgrense for prisvurdering ved kjøp av konsesjonspliktig eiendom med bygninger, slik at det ikke er krav om godkjenning av salgsprisen der prisen ligger under 750.000 kroner. ECON har fått i oppdrag å gå gjennom Landbruks- og matdepartementets samlede lov- og regelverk med sikte på å kartlegge regler som hindrer næringsutvikling.

Fra 1.1.2004 ble myndigheten til å fatte vedtak i henhold til jordloven, konsesjonsloven, odelsloven og skogbruksloven lagt til kommunene. Odelslovutvlagets innstilling har vært ute til høring, og departementet arbeider nå med oppfølgingen.

Hva blir gjort for å øke næringsutviklingen og bidra til ny verdiskaping i Landbruket?