Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Løft for eiere av arkeologiske kulturminner

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Regjeringen foreslår at staten skal dekke en vesentlig større del av utgiftene til registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner i tilknytning til mindre private tiltak. (25.02.05)

Pressemelding

Dato: 25.02.05

Miljøvernminister Knut Arild Hareide

Et solid løft for eiere av arkeologiske kulturminner

Utgraving ved Sola kirkeruinRegjeringen foreslår at staten skal dekke en vesentlig større del av utgiftene til registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner i tilknytning til mindre private tiltak. Målsettingen er å øke bevilgningene med opptil 21 millioner kroner årlig. Det legges også opp til økt satsing på sikring og skjøtsel av arkeologiske kulturminner.

Arkeologiske utgravinger gir verdifull kunnskap om menneskers liv og virke i tidligere tider. Sola kirkeruin. Foto: Alf Tore Hommedal © Riksantikvaren

- Dette vil skape større forutsigbarhet for privatpersoner ved gjennomføringen av mindre tiltak og trolig føre til at flere funn av automatisk fredete kulturminner blir meldt inn til myndighetene, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Små private utgravinger

Et viktig prinsipp i kulturminneloven er at både private og offentlige tiltakshavere må dekke utgiftene til registrering og utgraving av arkeologiske kulturminner. Ved mindre private tiltak følger det av loven at staten skal dekke utgiftene helt eller delvis dersom de blir urimelig tyngende for tiltakshaver. I dag er det få saker der staten dekker hele eller deler av slike utgifter.

Det er registrert ca 54 000 automatisk fredede arkeologiske lokaliteter med til sammen ca 180 000 enkeltobjekter. I tillegg til disse vet man at det finnes et stort antalll uregistrerte kulturminner.

De arkeologiske kulturminnene finnes i alle deler av landet, fra strandsonen og opp til høyfjellet. Gravhauger, gravrøyser, fangstanlegg, tufter og jernvinningsanlegg er eksempler på viktige arkeologiske kulturminner.

Staten skal dekke mer

Siktemålet med Regjeringens forslag er ikke at det skal frigis flere arkeologiske kulturminner enn det som følger av dagens praksis, men at staten i større grad skal dekke utgiftene til å dokumentere og sikre kunnskap i de tilfellene det blir gitt tillatelse til å fjerne kulturminnene.

- Arkeologiske kulturminner er ofte de eneste kunnskapskildene vi har om vår eldste historie. Men det er ikke mulig å bevare alle disse. Det er derfor behov for å lage en helhetlig plan for hvordan de arkeologiske kulturminnene kan sikres, sier Hareide.

Mer forutsigbart

Det er et mål for Regjeringen å skape større forutsigbarhet for aktører med ansvar for å planlegge for utvikling av byer og tettsteder hvor det arkeologiske kulturminner. For å oppnå dette skal Riksantikvaren sammen med landsdelsmuseene utarbeide faglige kriterier for å avgjøre søknader om dispensasjon fra loven.

Mange arkeologiske kulturminner er truet av forvitring, erosjon og fysiske inngrep.

Opplevelse og formidling

Det er ikke mulig å sikre eller sette i stand alle arkeologiske lokaliteter i Norge. Det vil bli gjennomført en tiårig satsing på skjøtsel og istandsetting av et utvalg viktige arkeologiske kulturminner. Lokaliteter det knytter seg særlige opplevelses- og formidlingsverdier til kulturminnene vil bli prioritert.

Kontaktpersoner:
Avdelingsdirektør Liv Hege Skagestad, tel 22 24 59 55
Avdelingsdirektør Einar Holtane, tel 22 24 58 62

Til hovedsiden for kulturminnemeldinga

Til toppen