Forslaget til statsbudsjett for 2003 viser Regjeringens strategi for å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Regjeringen prioriterer en finanspolitikk som legger grunnlaget for redusert lønnsvekst og lavere rente. Budsjettforslaget innebærer at veksten i statsbudsjettets utgiftsside er lavere enn den forventede veksten for fastlands-BNP. I tillegg er budsjettforslaget innenfor rammen av handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi.

- Næringspolitikken utgjør en helhet hvor det er summen av tiltakene som er viktige for næringslivet. Derfor satser Regjeringen på lavere skatter og avgifter, økt næringsrettet forskning, innovasjon og styrket innsats for enklere regelverk, uttaler Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen.

Lavere skatter og avgifter

Skattelettelser bidrar til økt verdiskaping gjennom bedre ressursutnyttelse, mer investeringer og økt arbeidsinnsats. Regjeringen foreslår å utvide skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling. Dette kommer i tillegg til fjerning av investeringsavgiften og flypassasjeravgiften som får fullt utslag i 2003. I tillegg foreslås en rekke tollsatser avviklet. De samlede skatte- og avgiftslettelser fra Samarbeidsregjeringens tiltredelse til og med budsjettforslaget for 2003 utgjør vel 17 milliarder kroner. Disse er i stor grad rettet mot næringslivet.

Tiltak for moderat lønnsvekst og bedre tilgang på arbeidskraft

Regjeringen vil legge til rette for moderate lønnsoppgjør, bl.a. gjennom å lette personbeskatningen og øke fradraget for fagforeningskontigent. I en situasjon med stort behov for arbeidskraft i mange sektorer foreslår Regjeringen tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og sikre at arbeidssøkere kommer raskt i jobb. Som et tiltak mot økende sykefravær vil avtalen med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv bli fulgt opp. Samtidig foreslås skattefritak for arbeidsgivers betaling av ansattes sykeforsikring og behandling ved sykdom. Dette vil også bidra til å redusere sykefraværet.

Regjeringen foreslår å øke det samlede nivået på arbeidsmarkedstiltak med ca. 600 tiltaksplasser i forhold til 2002. Tiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige. Dette vil gi rom for økt satsning på attføring for å begrense økningen i antallet uførepensjonister og bidra til å bringe flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet. Sammen med tidligere forslag, bl.a. om mer fleksible overtidsbestemmelser, vil disse tiltakene styrke tilgangen på arbeidskraft og fremme norske bedrifters konkurranseevne.

Økt satsing på næringsrettet forskning

Det tas et krafttak for å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet. Regjeringen foreslår å utvide skattefradragsordningen for FoU til å omfatte alle bedrifter. Ordningen gir et skattefradrag på 18 prosent. Fradraget blir 20 prosent for bedrifter som faller inn under EU’s SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl. a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 prosent av kapitalen er kontrollert av større bedrifter.

Bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd foreslås økt med 15 prosent, eller 129 millioner kroner, hvorav 45,5 millioner kroner over NHDs budsjett. Samtidig går Regjeringen inn for å styrke Norges deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Forslaget om deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi er særlig viktig. Dette innebærer en satsing på 2,6 milliarder kroner over en periode på 5-10 år.

Ny finansieringsordning for innovasjon og næringsutvikling

For å styrke næringslivet i distriktene vil Regjeringen etablere en ny landsdekkende finansieringsordning, i første omgang med en låneramme på 500 millioner og et tapsfond på 75 millioner kroner. Den nye ordningen skal stimulere til prosjekter som skaper grunnlag for nyetablering og innovasjon. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i vårsesjonen 2003. Det vil også bli vurdert å supplere med en såkornordning, eller andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig utviklingsfase. I tillegg foreslår Regjeringen å øke rammen for SNDs landsdekkende risikolån fra 100 til 150 millioner kroner.

Forenkling for næringslivet

Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid for å bekjempe skjemaveldet og forenkle regelverket for næringslivet. Det settes av 40,1 millioner kroner til AltInn-prosjektet, som omfatter elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige myndigheter. Dette vil bety enklere løsninger, som felles innrapportering og felles elektroniske grensesnitt - i første omgang med Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene, som til sammen står for 80 prosent av bedriftenes totale skjemabelastning. Totalt økes bevilgningen til Brønnøysundregisteret med 13 prosent, eller 21 millioner kroner. Over Finansdepartementets budsjett er det satt av vel 94 millioner kroner til videreføring av SLN-prosjektet, hvor målet bl. a. er elektronisk overføring av ligningsopplysninger fra næringsdrivende til offentlige etater innen 2004.

Bedre kommunikasjoner

Store avstander og en åpen økonomi gjør næringslivet avhengig av god og sikker transport. Regjeringens betydelige satsing på kollektivtrafikk vil bidra til bedre fungerende arbeidsmarkeder i byområdene. På veibudsjettet prioriteres trafikksikkerhet, bedre vedlikehold og rassikring. En kraftig økning av tilskuddet til de regionale flyplassene vil sikre økonomien og tryggheten på de mange mindre flyplassene, noe som har stor betydning for næringslivet i distriktene.

Det er satt av midler til å starte arbeidet med å etablere en ­infrastruktur for bruk av elektroniske signaturer og videreføre satsingen på høyhastighetskommunikasjon gjennom HØYKOM-programmet. I tillegg vil satsinger på IT i helsesktoren og skolesektoren bidra til å styrke etterspørselen etter bredbånd over hele landet.

Skipsfartspolitikk og verdiskaping i maritime næringer

Regjeringens mål er at Norge skal være et attraktivt lokaliseringsland for maritim virksomhet. I lys av den krevende budsjettsituasjonen vil Regjeringen prioritere generelle rammebetingelser for næringslivet og redusere næringsspesifikke tilskudd. Refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for ansatte på fergerederier i utenriksfart foreslås derfor fjernet. Samtidig foreslår Regjeringen å heve den maksimale beløpsgrensen for sjømanns- og fiskerfradrag fra 70.000 til 80.000 kroner.

Omlegging av varekrigskrigsforsikringen

Regjeringen mener at varekrigsforsikring i dagens form ikke lenger er en statlig oppgave bl. a. fordi det eksisterer et privat marked for denne typen forsikringer. Statens varekrigsforsikring foreslås derfor omlagt og videreført som et beredskapssystem. Det etableres en beredskapsorganisasjon som bl. a. skal anbefale iverksetting og drift av varekrigsforsikringsordningen i krisesituasjoner, dersom det private forsikringstilbudet viser seg ikke å være tilstrekkelig. Som en konsekvens av dette foreslår Regjeringen å tilbakeføre 1,15 milliarder kroner av fondsmidlene til statskassen.