Jeg vil takke for anledningen til å åpne dette viktige seminaret om bedre ressursutnyttelse med utgangspunkt i teknologi- og forskning.

I presentasjonen min vil jeg starte med det betydelige potensialet for verdiskaping og næringsutvikling som ligger i ressursene på norsk sokkel.

Deretter vil jeg belyse de viktigste utfordringene næringen og myndighetene står overfor for å realisere dette potensialet.

Avslutningsvis vil jeg ta for meg betydningen av forskning- og utvikling for verdiskaping og konkurransekraft, og kompetanse og rekrutteringsutfordringen petroleumsnæringen står overfor.

Foiler fra foredraget (pdf format)

Fremtidig verdiskaping – norsk sokkel
De gjenværende ressursene på norsk sokkel må ses i en langsiktig horisont, og kan legge grunnlag for betydelig verdiskaping og aktivitet. Siden den langsiktige utviklingsbanen ble introdusert, har vi kommet et betydelig skritt i retning av en realisering av dette verdiskapingspotensialet i form av nye planer for utvinning hos oljeselskapene. Dette er representert med det skraverte feltet i figuren.

En del av den seneste ressursutviklingen på norsk sokkel har kommet blant annet som et resultat av utviklingen i oljeprisen. Den høye oljeprisen har skapt betydelig optimisme i næringen og det er høy aktivitet på alle områder. Det er likevel et betydelig verdiskapingspotensiale igjen å realisere. For å omdanne dette potensialet til virkelige verdier må vi - finne mer, - bygge ut funn og få mer ut av felt i produksjon.

Regjeringens petroleumspolitikk har alle disse målene for øye. Muligheten for å lete og finne nye ressurser stimuleres gjennom aktiv tildeling av nytt leteareal, rettighetshaverne stilles overfor mye strengere krav enn før når det gjelder utvikling av funn og vi støtter aktivt opp om forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi for å få mer ut av felt i som er i drift.

Store muligheter….
Store verdiskapingsmuligheter på norsk sokkel gjenstår. Dette er representert ved de gule kolonnene på figuren som viser gjenværende ressurser. De blå kolonnene viser produserte ressurser.

Mulighetene innen de ulike geografiske områdene på norsk sokkel er forskjellige, blant annet som følge av hvor mye av de tilstedværende ressursene som er produsert. I Nordsjøen og modne deler av Norskehavet er oppgaven å sikre økt ressursuttak. I øvrige deler av Norskehavet og Barentshavet er oppgaven å sikre et høyt letenivå for å finne nye ressurser samt å modne og bygge ut påviste ressurser.

Slik regjeringen ser det er hovedutfordringene knyttet til fremtidig verdiskaping på norsk sokkel knyttet til særlig tre forhold;

1) Effektiv leting og flere funn er en forutsetning for å opprettholde høy produksjon i fremtiden. Tilgang til nytt leteareal er en sentral del av dette bildet.

2) Det blir også stadig viktigere å sikre størst mulig ressursuttak fra eksisterende felter på norsk sokkel fremover. Store deler av norsk sokkel er moden og forhold som forlenget levetid på feltene og økt utvinning får stadig større betydning.

3) Reduksjon av kostnadene blir avgjørende å få til i alle faser av virksomheten.

Forskning, utvikling og bruk av ny teknologi vil være viktig for å møte alle disse utfordringene.

Stort potensiale i Nord-områdene….
Målt i produksjon er det fortsatt Nordsjøen som er vår viktigste petroleumsprovins. Utviklingen går imidlertid i retning av at norsk petroleumsvirksomhet i stadig større grad beveger seg mot nye muligheter i Norskehavet og Barentshavet. Det finnes omfattende utviklingsmuligheter for olje- og gassnæringen i disse områdene. I henhold til U.S. Geological Survey finnes så mye som en ¼ av verdens uoppdagede olje- og gassressurser i arktiske områder.

Erfaringene fra utbygginger som Ormen Lange og som her vist ved Snøhvitfeltet utgjør viktige byggeklosser for den videre satsingen i norsk og utenlandsk industri mot utvikling av de omfattende ressursene i nord. Snøhvitfeltet vil, når det kommer i produksjon neste år, gi verdifull erfaring og være en viktig innfallsport for videre industriell satsing i disse områdene. Utvikling av påfølgende olje- og gassvirksomhet vil by på ytterligere teknologiske utfordringer som må bygge på relevante erfaringer fra eksisterende virksomhet. Utnyttelse av mer fjerntliggende ressurser som utbyggingen av Stokhmanfeltet, hvor transportavstanden til etablert infrastruktur er betydelig lengre enn det vi hittil har erfaring med, vil by på nye utfordringer for den internasjonale olje- og gassindustrien. I lys av vår teknologiske og industrielle erfaring er det klart at norsk kompetanse står godt skodd i konkurransen om disse utviklingsmulighetene.

…. krever høy leteaktivitet
Erfaringene det siste tiåret viser at vi har blitt bedre til å lete. Andelen av letebrønnene som faktisk gjør funn av hydrokarboner har økt i de senere år.

Vi må likevel bli bedre til å lete, bl.a. fordi vi trenger å gjøre flere store funn, og vi må som en følge av dette lete mer. Som det fremgår av figuren har ressurstilveksten fra leteaktivitetene på norsk sokkel vært langt lavere de siste 20 årene enn i de to foregående to tiårene. Deler av denne utviklingen skyldes at funnene blir mindre og at de mest attraktive ressursene utvikles først. Det er derfor en stor utfordring å påvise mer ressurser fremover slik at grunnlaget for fremtidig verdiskaping opprettholdes. Her vil selvsagt også bidraget fra mindre funn også være viktig, men mindre størrelse på funnene betyr at langt flere må finnes for å kompensere for bortfallet av produksjon fra de store feltene som i dag produserer.

Ved siden av behovet for styrket leteaktivitet er dette en teknologisk utfordring. Næringen må derfor jobbe videre med å utvikle mer effektive løsninger innen leting. Jeg har stor tro på at denne utfordringen følges effektivt opp i næringen.

… tillrettelagt gjennom en aktiv tildelingspolitikk
Gjennom en bred utlysning med 64 blokker i Barentshavet og Norskehavet er grunnlaget lagt for ny aktivitet og verdiskaping i nord. Dette er den første utlysningen i umodne deler av Barentshavet siden 1996. Runden omfatter 30 blokker i Barentshavet og 34 blokker i Norskehavet

Det er stor interesse for 19 runde. Oljeselskapene har vært aktive med å nominere leteområder. Blokkene i Norskehavet er fordelt på flere ulike områder for å sikre at lovende områder undersøkes. Ved å dele ut utvinningstillatelser i disse havområdene, får oljeselskapene mulighet til å utvikle områder med et stort ressurspotensial.

Utlysningen legger også grunnlaget for en skrittvis og effektiv undersøkelse av Barentshavet, der de utlyste områdene består av kjerneblokker som er egnet for å teste geologien i større områder. Utlysningen er i tråd med de strenge miljøkrav som ble satt i forbindelse med regjeringens beslutning om å gjenåpne Barentshavet.

Økt oljeutvinning skaper nye verdier….,
Ressursbasen er ikke statisk. Arbeidet med å få mest mulig ut av feltene på en lønnsom måte er av de største og viktigste utfordringene på norsk kontinentalsokkel. Innsatsen for å øke oljeutvinningen har gått i faser. Som det fremgår av figuren var økningen i utvinningsgraden for olje på 90-tallet betydelig.

Det fremtidige nivået på utvinningsgraden står sentral i forhold videre verdiskaping på norsk sokkel. I perioden 2001 – 2004 økte utvinningsgraden med 0.5 % pr. år. Dette resulterte i en samlet ressurstilvekst på i overkant av 140 millioner Sm ³> olje i perioden, noe som er et betydelig resultat. Ressurstilveksten som følge av de 15 funnene som ble påvist i 2003 og 2004 ga til sammenlikning 67 millioner Sm ³> væske og 45 millioner Sm ³> gass.

Det er en overordnet utfordring å sikre et maksimalt ressursuttak gjennom økt utvinning fremover. I Oljedirektoratets nye ressursrapport er det lansert et nytt og ambisiøst mål for utvinning av olje. Målet er at oljereservene de neste ti årene skal øke med 5 milliarder fat olje, tilsvarende 800 millioner Sm ³>. Det nye målet innebærer en tilvekst på 220 millioner Sm ³> ut over det som vil bli tilført som nye reserver med dagens planer og prognoser. På lang sikt bør det være mulig å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden for olje på norsk kontinentalsokkel til 55 prosent. Dette er en stor økning i forhold til dagens 46 prosent. For å nå dette målet kreves betydelig innsats fra alle deltakere i den norske petroleumsnæring, ikke minst fra forskningsmiljøene.

…..men fordrer styrket tenologi- og FoU
Regjeringen ønsker å satse på utvikling av ny teknologi og kompetanse, både for å øke ressursutnyttelsen og for å sikre langsiktig konkurransekraft i norsk petroleumsnæring.

Myndighetenes bevilginger til petroleumsrettet FoU og teknologi økte med 80 % fra 2004 to 2005. I år brukes mer enn 300 millioner kroner av offentlige midler på

petroleumsrettet teknologi- og forskning. Dette utløser betydelige forskningsaktiviteter i næringen.

OG 21, nasjonal strategi for FoU og teknologi, har som hovedambisjon å øke verdiskapingen og konkurransedyktigheten i norsk olje- og gassvirksomhet med utgangspunkt i et styrket FoU-samarbeid i næringen. OG 21 påpekte i 2002, i forbindelse med fremleggelse av sin første nasjonale strategi, behov for å øke den offentlige forskningsinnsatsen til 600 millioner kroner årlig.

OG 21's strategi er for tiden under revisjon. Denne revisjonen forventes ferdigstilt til neste OG 21 Forum 18. oktober. Myndighetene vil jobbe videre for å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen under OG 21. I dette perspektivet er det også et spørsmål hvilke forventninger vi bør ha til den nasjonale forskningsinnsatsen på lang sikt. I lys av fremtidsutfordringene for næringen og behovet for den nasjonale forskningsinnsatsen generelt er det naturlig å stille spørsmål om dagens ambisjoner til myndighetenes og næringens FoU-innsats er tilstrekkelig. Jeg ser frem til OG 21s konklusjoner i denne sammenheng.

…. gjennom koordinerte virkemidler
Petromaks og Demo 2000 er to sentrale programmer i implementeringen av OG 21 sin strategi, som blant annet fokuserer på de fem områdene som er listet i den midtre kolonnen i figuren. (Miljø, økt oljeutvinning, dypvann, småfelt og gass verdiskjede)

Det overordnede målet for Petromaks er, gjennom styrket kompetanseutvikling, å bidra til økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft i olje- og gassnæringen. Resultatene av Petromaksprogrammet forventes å ha betydelig samfunnsmessig betydning i form av fremtidige inntekter og fremtidsrettet aktivitet.

Programmet involverer både oljeselskaper, leverandørindustri, forskningsinstitutter og universiteter og er viktig for den langsiktige kompetanseutviklingen i den norske olje- og gassektoren.

Demo 2000 støtter testing og utvikling av mer kostnadseffektiv teknologi i oljeindustrien og leverandørindustrien. Et overordnet mål for Demo 2000 er å få ned kostnadene og øke konkurransedyktigheten i norsk industri gjennom utvikling av ledende teknologiprodukter for et globalt offshoremarked.

Teknologi er avgjørende for verdiskapingen
Kostnadsnivået representerer som nevnt også en hovedutfordring i verdiskapingen på norsk sokkel fremover. Reduksjon i kostnadsnivået er viktig i alle ledd i petroleumskjeden, fra leting til utbygging og drift. Dette vil bidra til å sikre et optimalt letenivå, utbygging av marginale felter og effektiv drift. I denne sammenheng vil teknologiutvikling også spille en svært viktig rolle. Reduserte kostnader og teknologiforbedringer vil bidra til forlenget økonomisk levetid på feltene, og bedre grunnlag for økt verdiskaping i nye områder. Videre teknologiutvikling vil være en fundamental drivkraft for realisering av økt ressursutvikling, ny og fremtidsrettet sysselsetting og kompetanse og fremtidige inntekter.

….35 års erfaring med teknologi….
Gjennom en målrettet satsing har vi hatt en kontinuerlig teknologisk utvikling gjennom de ulike fasene av aktivitetene på norsk sokkel. De bunnfaste, integrerte bore- produksjons- og boligplattformene som ble bygget på '70 og '80 ble erstattet med flytende produksjon på '90-tallet. Begge typer løsninger produserer betydelige ressurser i dag, og vil være viktige produksjonsinnretninger også i fremtiden. De utgjør en bestående infrastruktur som er nøkkelen til effektiv ressursutvinning i modne områder på norsk sokkel. Morgendagens løsninger går, slik vi ser det i dag og slik det fremgår av bildet av Ormen Lange-feltet, i retning av plattformløse innretninger med mulighet for behandling og transport av brønnstrøm på havbunnen, enten inn til land som på bildet, eller til nærliggende infrastruktur offshore. Men, hvem vet hva fremtiden bringer, kanskje er det helt andre type løsninger som står på dagsorden. Jeg kan tenke meg at det her i salen er mange oppfatninger om hva fremtiden vil bringe.

En ting er i alle fall sikkert. Den omfattende utvikling vi har vært vitne til fra 70-tallet og frem til i dag hadde ikke vært mulig uten deltakelse fra teknologisk ledende miljøer i den norske olje- og gassklyngen. Disse har på en rekke områder spilt en pionerrolle.

…. Og nye muligheter – f.eks e-drift
Et vesentlig utviklingstrekk for oljebransjen i dag er den effektiviseringen som finner sted gjennom bruk av nye driftsløsninger som kjennetegnes ved begrepene e-drift eller smartdrift. Drift fra land åpner for bedre beslutninger, optimal bruk av kompetanse og mer effektiv drift. Flere operatører på norsk sokkel arbeider i dag med å utvikle og innføre e-drift løsninger. Myndighetene tar også del i dette arbeidet gjennom Oljedirektoratets e-drifts forum. Jeg har også merket meg at NTNU har tatt tak i de utfordringer og muligheter som e-driftsløsninger innebærer og ønsker å satse på dette området i sin forskningsvirksomhet. Erfaringene vi gjør i Norge på dette området vil også være viktig for satsingen i mer fjerntliggende områder, slik som i Arktisk.

En ledende olje- og gassklynge
Gjennom virksomheten på norsk sokkel har vi utviklet en ledende og tilnærmet komplett olje- og gassklynge. Den teknisk- industrielle kompetansen i næringen vil utgjøre en bærebjelke for den videre utvikling av næringen på lang sikt, både i hjemlige farvann og internasjonalt. Videreutvikling av denne kompetansen vil være en hovedutfordring både for myndigheter og næringen fremover.

…. basert på sterke teknologimiljøer
Den petroleumsrettede forskningsinnsatsen ved NTNU og SINTEF har vært et viktig ledd i utviklingen av vår petroleumsformue og vår nasjonale olje- og gasskompetanse. Kombinasjonen av forskning på universitetsplanet og på instituttnivå har gitt en bred basis for utvikling av fremtidsrettet kompetanse, og resultater av forskningsaktiviteter herfra viser hvor viktig denne innsatsen har vært for utviklingen av den norske olje- og gassnæringen.

Reslab er ett av flere eksempel på næringsutvikling med basis i forskningsmiljøet herfra som har lykkes meget godt internasjonalt. Bedriften ble, som de fleste vel vet, startet av en doktorgradsstudent ved NTNU i 1986. Den ble støttet gjennom et Goodwill-prosjekt for utvikling av spesialutstyr for avanserte analyser av kjerneprøver i Nordsjøen, og bedriften har siden blitt verdensledende på flere tjenester. Reslab er i dag en betydelig aktør i markedet for petroleumstekniske analyser.

En kompetansedrevet næring….
Yrkesmangfoldet i næringen viser at kompetansebehovet er bredt, men FoU-segmentet har det klart laveste antall sysselsatte blant yrkeskategoriene i næringen jfr. figuren, og trenger å styrkes. Gjennomsnittsalderen blant de ansatte i olje- og gassindustrien er forøvrig høy og det er behov for fornyelse. Rekrutteringsutfordringen er stor og sammensatt. Interessen for relevant utdannelse for vår sektor har de seneste årene økt innen flere områder, men det er behov for et samlet krafttak fra både myndigheter og næring for å møte utfordringen på dette området på en tilfredsstillende måte.

…. med langsiktige kompetanseutfordringer
Økt tilgang til menneskelige ressurser vil være en nøkkelfaktor for at ambisjonene om langsiktig verdiskaping på norsk sokkel og i næringen skal oppnås. Dette skyldes både at et høyere aktivitetsnivå krever mer arbeidskraft, at teknologiske utfordringer gjør fremtidig verdiskaping mer kunnskapsintensiv samt at det er behov for kontinuerlig fornyelse av kompetansen i næringen. Som det fremgår av figuren, er det generelle sysselsettingsbehovet frem mot 2010 mer enn dobbelt så høyt ved den langsiktige utviklingsbanen (65000) som ved forvitringsbanen (250000).

Nasjonal strategi for realfagene
Jeg har tro på at myndighetene sammen med næringen sammen vil møte denne utfordringen konstruktivt. Dette krever imidlertid en sterk felles innsats fremover.

Næringen har et selvstendig ansvar for å sikre økt interesse for og rekruttering til bransjen. Myndighetene har et spesielt ansvar for å styrke realfagene i grunnopplæringen og interessen for tekniske fag i sin alminnelighet.

Regjeringen har på denne bakgrunn fremlagt en egen strategi for styrking av realfagene i januar i år. Strategien er bredt forankret i flere sentrale dokumenter, herunder Stortingsmelding 30, 2003-04 om Kultur for læring, og senest Forskningsmeldingen som ble fremlagt tidligere på sommeren i år.

Realfagsstrategien har som viktigste mål å styrke kompetansen, motivasjonen og nytteverdien av realfagutdannelsen. Tiltakene går på 1) opprettelse av egne kompetansesentre for matematikk (NTNU) og realfag (UiO) og økt bevilgningene til vitensentre over hele landet. Et eget senter for relevant rekruttering (RENATE) er for øvrig etablert ved NTNU. 2) Iverksetting av systematisk arbeid med kompetansehev-ing blant lærere i realfag; Over 1000 lærere er nå inne i etterutdanningsprogrammer i matematikk. Antallet skal i følge strategien fordobles i 2007. 3) Heving av realfagenes formelle status i utdanningssystemet gjennom klare kompetansemål i UFD's nye lærerplan. Matematikk har fått flere timer i grunnskolen og det er innført nasjonale prøver. Fra høsten økes også timetallet i videregående skole samtidig som kravet til generell studiekompetanse skjerpes.

Oppsummering
Avslutningsvis vil jeg gjenta at Norsk sokkel byr på betydelige muligheter. Vi har ressurser og vi har den nødvendige kompetansen til å utvikle oss videre og skape betydelige verdier.

Det gjelder bare å gripe mulighetene. Økt satsing på teknologi- og forskning er nødvendig for å realisere disse. Regjeringen har som sagt sterke ambisjoner på dette områder. Kompetanse- og rekrutteringsutfordringen må imidlertid møtes for å få til dette på en helhetlig måte.

Initiativet som NTNU har tatt for å profilere sin kompetanse innenfor petroleum og for å søke stimuli og råd for sin virksomhet i næringen, er svært positivt. Jeg ser frem til å få en kopi av BRU-rapporten. Jeg tror den også kan være til inspirasjon for departementet og øvrige aktører i næringen.

Takk for oppmerksomheten!