Kjære alle sammen,

Fra vi var små har vi blant annet gjennom bibelhistorien fått malende beskrivelser av syke, utstøtte mennesker. De spedalske. Rammet av en av verdens mest fryktede smittsomme sykdommer. Uhelbredelig, vansirede kropper, den totale sosiale utstøtelse. Ordet har gått inn i språket som mye mer enn en sykdomsdiagnose.

Så oppdaget Bergenslegen Armauer Hansen leprabasillen i 1873. Dette var første gang en mikroorganisme ble beskrevet som årsak til en kronisk sykdom. Oppdagelsen fikk stor verdi for arbeidet med spedalskhet i mange land, også utenfor de medisinske fagmiljøene. Armauer Hansen er kanskje ikke så kjent som han burde være her i landet, men han er utvilsomt blant de mest berømte nordmenn i verden. Ikke mindre enn 24 land har utgitt frimerker med hans portrett.

UNESCOs program for Verdens hukommelse er forbeholdt arkiver og dokumenter som har ”spesielt stor betydning for menneskeheten som helhet” . Norge har så langt to arkiver som er tatt inn på denne listen. Det ene er Ibsens manuskripter til ”Et dukkehjem”. Det andre er Lepraarkivene i Bergen.

Lepraarkivene består av arkivene etter St. Jørgens Hospital og flere statlige leprainstitusjoner. Her finnes også Det norske lepraregisteret, som trolig er det første nasjonale sykdomsregister i verden. I arkivene dokumenteres Hansens oppdagelse av leprabasillen.

*

Forskningshistorien som knytter seg til dette anlegget har nytt internasjonal berømmelse i over 100 år. Få sykehus i Skandinavia kan måle seg med St. Jørgens Hospitals historie. Her var det kontinuerlig drift fra omlag år 1411 til 1946.

Hospitalet har med andre ord gjennomlevd middelalderen, reformasjonen, eneveldet, opplysningstiden, oppløsningen av unionen med Danmark, det vitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet, 1905 og to verdenskriger. Få kan besøke dette museet uten å føle historiens nærvær.

Her møter vi fortidens skjebner. Alle som kommer hit vil se at det ikke bare er snakk om én historie, men mange. Pasientenes tragedier gjør inntrykk, og de teller mange tusen. Våre forfedre hadde større grunn til å være redde for fryktelige farsotter enn vi som lever i dag. De hadde ikke mye å møte dem med, verken av medisiner eller sosiale sikkerhetsnett.

Museet kan åpne for mange erkjennelser. De siste årene er det skrevet flere barnebøker i Norge med handling fra spedalskhet i Norge og denne institusjonen. En av disse bøkene, Mette Newths ungdomsroman Det mørke lyset, er blitt oversatt til flere språk og har vunnet flere priser i USA. Mange av museets yngre besøkende kjenner St. Jørgens Hospital fra denne romanen. Som alle andre blir de grepet av møtet med dette forlatte sykehuset, som gjennom mange hundre års bruk har en gåtefull atmosfære. Her møter vi ikke bare historien, men også glemselen som har innhentet fattige og syke til alle tider.

Lepraarkivenes UNESCO-status er et signal om at disse arkivene trenger særlig vern og at de er av stor betydning for moderne forskere. Materialet bør også formidles for et bredt publikum. Historien vi møter her er en del av vår felles kulturarv. Denne arven er ofte dyster og vemodig, men også spennende, fascinerende og lærerik for et moderne samfunn som ser seg tilbake.

*

Årets 400-årsjubileum for den offentlige helsetjeneste er en god anledning til å se de historiske linjene bak det omfattende offentlige helseapparatet vi har i dag. Utviklingen handler ikke bare om hvordan ny kunnskap har gitt grunnlag for større bredde og nye prioriteringer, men også om hvordan vår nasjon har fått stadig større ressurser og muligheter til å gi folkehelsen prioritet, både politisk og økonomisk.

Helsetilbudene i Norge i dag er gode. I katalogen til utstillingen ” Her er smittsom sykdom” - som åpner her i dag - heter det: ” Selv om vi kan være uenige om hvor godt det offentlige helsevesenet er blitt, og om hva som egentlig er godt nok, må vi erkjenne at vi aldri har hatt det bedre”.

Moderne mennesker frykter også nye dødelige epidemier og vi har fått bio-terrorisme å være redd for. Men vi må ikke glemme at tuberkulose var årsak til hvert femte dødsfall i Norge for 100 år siden. I dag er det bare noen ganske få av oss som dør av smittsomme sykdommer. Dette har flere årsaker. Et godt offentlige helsearbeid er en av dem.

*

Lepramuseet presenterer i dag to nye utstillinger og nye publikumsarealer. Dermed viderefører stiftelsen St. Jørgens Hospital mange hundre års tradisjon for samfunnsnyttig virksomhet.

Selv har jeg vært i disse lokalene en gang før på 60-tallet. Her var det nemlig noen år prestebolig, og en av mine svogre bodde her noen år som prestesønn.

For den nasjonale styringsgruppen for helsejubileet, Helsedepartementet og meg selv, har det vært en glede å benytte 400-årsjubileet til å løfte frem denne gamle sykehusinstitusjonen som museum, kunnskapsbase, formidlingsarena og klenodium.

Jeg erklærer med dette de nye utstillingene på Lepramuseet St. Jørgens Hospital for åpnet.