Utviklingssamarbeid og misjon står i fokus når Madagaskars president Marc Ravalomanana i dag kommer til Norge. Besøket markerer en ny fase i det 138 år lange forholdet mellom våre to land.

Presidenten innleder sitt offisielle besøk i Oslo. Fra i år er Madagaskar ett av Norges samarbeidsland og i morgen skal vi undertegne en intensjonsavtale om utviklingssamarbeid. Onsdag gjester han Stavanger kommune og misjonsmiljøet der for å utdype de usedvanlig lange historiske bånd mellom våre to land.

Vennskapsavtale mellom Stavanger og Antsirabe

Besøket i Stavanger markerer også en femten år gammel vennskapsavtale mellom Stavanger kommune og den gassiske byen Antsirabe. Det var faktisk en nordmann som bidro til at Antsirabe ble anlagt som by i 1870-årene. Misjonsprest Thorkild G. Rosaas grov fram de varme kildene som den dag i dag brukes til kurbad. Han stakk ut de første gatene og anla skoler, sykehus og spedalskeby. Antsirabe er siden blitt en av Madagaskars viktigste industribyer og har i dag 160 000 innbyggere. Stavanger kommune har gått inn i et samarbeidsprosjekt om byutvikling.

Misjonærene var bistandspionerer

Det Norske Misjonsselskap har hatt virksomhet på Madagaskar i nær halvannet hundre år. Resultatet av misjonærenes innsats er imponerende. Det finnes i dag en livsfrisk, luthersk kirke med to millioner medlemmer.

Samtidig tok misjonærene et bredere sosialt og kulturelt ansvar. Også det ga resultater. De bygde helsestasjoner og sykehus. De etablerte skoler – både grunnskoler, gymnas, lærerskoler, landbruksskoler og spesialskoler for døve så vel som for blinde. Dette skjedde lenge før norsk statlig utviklingsbistand ble påbegynt. Misjonærene var pionerer i utviklingsarbeid.

Misjonærene drev banebrytende vitenskap

Pionerinnsatsen omfattet også vitenskapelige arbeider på mange fagområder. Ett eksempel er nedtegningen av eventyr og sagn på øya, noe som gjorde misjonspresten Lars Dahle til Madagaskars ”Asbjørnsen og Moe”.

Misjonæren og språkforskeren Otto Chr. Dahl påviste den nære sammenhengen mellom gassisk språk og språkene i Indonesia. De som innvandret til øya for minst 1500 år siden brakte med seg ordforråd fra Borneo, en øy som ligger like langt fra Madagaskar som Norge ligger fra Panama.

Et bredere samarbeid

Misjonærenes jordbruks­arbeid ble opptakten til et sterkere samarbeid med Norge gjennom NORAD. Det er siden gitt støtte til bl. a utdanningsektoren, landbrukssektoren og infrastruktur. Også mange andre norske partnere har vært eller er involvert i samarbeid med Madagaskar.

Norske utdannings- og forskningsinstitusjoner samarbeider med gassiske partnere på mange områder - landbrukssektoren, samfunnsgeografi og botanikk, historie, akvakultur, samfunnsforskning, marinbiologi, øko-turisme – for å nevne noen.

Nytt håp for Madagaskar

Madagaskar ble selvstendig i 1960. Som for innbyggerne i så mange afrikanske land, var tiårene etterpå en skuffelse. Folkets forventninger om velstand, utdanning og helse ble ikke innfridd. Infrastrukturen forfalt og korrupsjon ble svært utbredt. I 2001 levde cirka 70% av Madagaskars befolkning i ekstrem fattigdom, det vil si at de måtte leve på mindre enn en dollar om dagen.

President Marc Ravalomanana kom til makten etter en politisk krise i 2002. Under hans ledelse har den gassiske regjeringen lansert en ambisiøs plan for fattigdomsbekjempelse. Målet er å halvere andelen fattige i løpet av 10 år og gi alle barn grunnutdanning innen 2015. Det er i tråd med FNs Tusenårsmål.

En anti-korrupsjonskommisjon vil i sommer lansere en bred strategi for bekjempelse av korrupsjon. President Ravalomanana har allerede oppnådd bemerkelsesverdige resultater: den økonomiske veksten i fjor var på 9,6%.

Utfordringene er omfattende for Madagaskar. Det må utvikles en sterk og handlekraftig statsforvaltning. Demokratiet må konsolideres. Utviklingen vi ser nå er positiv, men fremdeles skjør etter tiår med svake resultater.

Madagaskar er et spennende land med et mangfold av verdier og ressurser. Denne verdens fjerde største øy har en mektig natur og et biologisk mangfold med en unik flora og fauna. Den rike naturen gir også andre muligheter. Turisme er en av dem.

Norsk samarbeidsland

Beslutningen om å gjøre Madagaskar til samarbeidsland bunner i ønsket om å støtte opp om den historiske muligheten til sosial og økonomisk utvikling Madagaskar nå har.

Beslutningen illustrerer viktige sider ved regjeringens utviklingspolitikk. Vi samarbeider med land som demonstrerer vilje og evne til reformer og effektiv fattigdomsbekjempelse. Derfor er Madagaskar blitt nytt samarbeidsland. Det åpner for stat-til-stat-samarbeid innenfor en større og mer langsiktig økonomisk ramme.

Madagaskars folk har fått en ny sjanse. Vi gir dem vår støtte, men den viktigste jobben må de gjøre selv. Landets nye regjering har satt fokus på fattigdomsbekjempelse og godt styresett. Det borger godt for landets framtid.