I budsjettframlegget for 2005 legger Regjeringen opp til å øke bistanden med 1,6 milliarder kroner. Dette er den største beløpsøkningen noen gang. Totalt foreslås det bevilget 16,6 milliarder kroner til bistand i 2005.

Bistanden er med dette beregnet å utgjøre 0,95 prosent av anslaget for Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2005, en opptrapping fra 0,94 prosent i 2004. Med dette budsjettframlegget vil bistanden under denne Regjeringen ha økt fra 12,3 milliarder kroner i 2001 til 16,6 milliarder kroner for 2005. Dette vil innebære en økning på 4,3 milliarder kroner, en økning på 35 prosent.

Mer til de fattigste

Regjeringens mål er at minst 40 prosent av den bilaterale bistanden skal gå til de fattigste landene (de minst utviklede landene - MUL). Allerede i 2002 ble dette målet nådd, og i 2003 var andelen oppe i over 42 prosent av den bilaterale bistanden. Av den foreslåtte økningen i den langsiktige bistanden i 2005 på 1,1 milliarder kroner, vil om lag 800 millioner kroner gå til de fattigste landene. De fattigste landene mottar mer enn halvparten av de samlede midlene Norge bidrar med til FN-systemet og de internasjonale finansinstitusjonene. Vel 700 millioner kroner av økningen i den langsiktige bistanden vil gå til Afrika.

Utdanning: I mål med fordobling

For 2005 foreslås utdanningsbistanden økt med om lag 350 millioner kroner. Det vil tilsi at samlet støtte til utdanning er blitt fordoblet i forhold til 2002-nivået. Dette er i tråd med strategien ”Utdanning som jobb nr. 1”, som ble lansert i 2003. Utdanning er noe av det viktigste i kampen mot fattigdom. Ingen investeringer er mer effektive enn satsingen på utdanning. Fortsatt mangler om lag 115 millioner barn grunnutdanning og flertallet av disse er jenter. Regjeringen følger derfor særlig opp med økt støtte til utdanningsprogrammet for jenter via UNICEF. 425 millioner kroner vil gå til dette programmet alene, dette innebærer en økning på 150 millioner kroner i forhold til inneværende år.

Mer til global helse og kampen mot hiv/aids

Regjeringen foreslår at bevilgningene til hiv/aids-bekjempelse økes med 100 millioner kroner for 2005. AIDS-epidemien utgjør et av de viktigste hindre for utvikling. Den økte innsatsen for 2005 skal bidra til at jenter og kvinner gis mulighet til å beskytte seg mot hiv-smitte, blant annet ved å utvikle beskyttelsesmidler som kvinnene selv har kontroll over. Den norske støtten til behandling av hiv/aids -smittede og aids-syke gis blant annet gjennom tilskudd til Verdens helseorganisasjon og ved distribusjon av medisiner fra Clinton-stiftelsen i Tanzania og Mosambik. Dette kommer i tillegg til den sterke satsingen på vaksinering av barn i fattige land. Den globale vaksinealliansen GAVI foreslås støttet med 300 millioner kroner i 2005. Fram til 2010 vil Norge stille opp med i alt 2,5 milliarder kroner til dette formålet.

Johannesburg-toppmøtet: Opptrapping i mål

Under Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg (høsten 2002) varslet Statsministeren at Norge ville øke innsatsen på de såkalte WEHAB-områdene (vann, energi, landbruk og biodiversitet) med til sammen 375 millioner kroner over treårsperioden 2003-2005. Med budsjettframlegget for 2005 innfrir Regjeringen således dette løftet. Samlet miljørettet bistand utgjorde for øvrig om lag 1,3 milliarder kroner i 2003.

Mer til frivillige organisasjoner

Forslaget til budsjett for 2005 innebærer en økning av bistanden til ulike typer av frivillig innsats med 50 millioner kroner. I samtlige budsjettframlegg fra denne Regjeringen har bevilgningene til de frivillige organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunn økt. Og tallene for 2003 viser nå at over 3 milliarder kroner – eller 31,2 prosent – av norsk, bilateral bistand kanaliseres gjennom frivillige organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunnet. Dermed er dette den største kanalen for vår bilaterale bistandsinnsats.

Mer til næringsutvikling inkludert landbruk

For neste år legger Regjeringen opp til en økning på 100 millioner kroner i bistanden til næringsutvikling og landbruk. Mens satsingen på næringsutvikling videreføres på et høyt nivå, blir støtten til landbruksutvikling styrket med 85 millioner kroner og vil bli ytterligere trappet opp over flere år. Disse midlene vil bli forvaltet i tråd med en egen handlingsplan for landbruk i utviklingspolitikken fra våren 2004. Malawi og Etiopia er nylig valgt ut som særskilte pilotland for denne satsingen.

Mer til land på vei ut av krise og konflikt

Det foreslås 60 millioner kroner mer til overgangsbistand i 2005. Gjennom dette vil Norge kunne stille sterkere opp for land som kommer ut av konflikt, som for eksempel Sudan. I disse kritiske fasene av et lands utvikling opplever dessverre mange land å bli sviktet, for akutte kriser i andre deler av verden. Et eget strategisk rammeverk for utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging, fremlagt i august 2004, legger grunnlaget for en mer strategisk norsk innsats på dette området framover. Satsingen skjer ved en bevilgningsøkning på 20 millioner kroner, i tillegg til at om lag 40 millioner kroner frigjøres ved at en større del av tiltakene i Afghanistan finansieres over regionbevilgningen for Asia.