Historisk arkiv

Statsbudsjettet 2005 — utenriksministerens budsjettområder

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Pressemelding

Nr.: 121/04
Dato: 06.10.2004

Statsbudsjettet 2005 – utenriksministerens budsjettområder

Utenriksminister Jan Petersen ønsker på sine budsjettområder å fokusere på demokratiutvikling gjennom humanitær innsats, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning. Det er spesielt Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika, i tillegg til Kaukasus og Sentral-Asia, som prioriteres.

Russland og øvrige SUS-land (Kaukasus og Sentral-Asia)

Prosjektbistanden til Kaukasus og Sentral-Asia planlegges økt med 75 mill. kroner fra 175 millioner kroner i 2004 til ca. 250 millioner kroner i 2005. Det vil bli lagt vekt på tiltak som bidrar til demokratiutvikling, herunder fremme av menneskerettigheter og bistand til konfliktforebygging. Støtten til humanitære tiltak vil bli videreført samtidig som omfanget av langsiktige prosjekter økes.

Arbeidet med atomsikkerhet er konsentrert om våre nærområder i Nordvest-Russland, og Regjeringen vil videreføre satsingen på dette feltet ved å sette av om lag 110 millioner kroner til Handlingsplanen for atomsaker. Målet med planen, som fyller 10 år i 2005, er å bidra til å beskytte helse, miljø og næringsvirksomhet mot radioaktiv foru­rensing. Opphugging av utrangerte ikke-strategiske atomubåter og fysisk sikring av atominstallasjoner er blant innsatsområdene.

Prosjektstøtten til Russland, Ukraina og Hviterussland blir videreført i 2005 på omlag samme nivå som i 2004 (97 millioner kroner). Som tidligere vil hovedvekten av norske aktiviteter ligge i russisk del av Barentsregionen. Viktige satsingsområder er helse, miljøvern, demokratiutvikling, utdanning, energi og næringsutvikling.

Humanitær bistand og innsats for fredelig konfliktløsning

Regjeringen vil øke Norges bidrag til humanitær innsats, menneskerettigheter og fredelig konfliktløsning i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika med 305 millioner kroner. Norges samlede bidrag vil dermed komme opp i 1,8 milliarder kroner. Innsatsen skal konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov.

Humanitære kriser er ofte en konsekvens av væpnet konflikt, og varige løsninger til beste for sivilbefolkningen må derfor finnes gjennom politisk innsats. Regjeringen legger derfor vekt på å bidra til bedre koordinering mellom humanitære og politiske tiltak. Slik kan humanitær bistand bli et supplement til, og ikke en erstatning for, politiske tiltak. I tråd med dette foreslår Regjeringen å styrke innsatsen for fredelig konfliktløsning. Det legges opp til en fortsatt omfattende innsats i Midtøsten, Sudan, Sentral- og Vest-Afrika, Afrikas Horn og Sri Lanka.

Presse, kultur og informasjon - Hundreårsmarkeringen

Hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen vil være et høyt prioritert satsingsområde i 2005. Utenlandsprogrammet for hundreårsmarkeringen er en integrert del av det langsiktige arbeidet med å fremme Norges internasjonale omdømme. Målet er å gjøre Norge mer synlig, oppdatere Norgesbildene, markere hundre års nære forbindelser med sentrale samarbeidsland og framheve Norge som en engasjert deltaker i det internasjonale samfunnet.

Finansieringsordningene i det utvidede EØS

Gjennom forhandlingene om en utvidet EØS-avtale ble det vedtatt å etablere to nye finansierings­­ordninger, en multilateral EFTA/EØS-ordning og en særskilt norsk ordning. De samlede årlige overføringene til ordningene blir på omlag 1,937 milliarder kroner i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009. Norges andel blir totalt på omlag 1,882 milliarder kroner i gjennomsnitt per år.

De økte bidragene fra EFTA/EØS-siden og fra Norge skal gå til økonomisk og sosial utjevning i et utvidet EØS, noe som først og fremst skal komme de nye medlemslandene til gode. Målet er å sette dem i stand til fullt ut å dra fordel av det indre marked. Økt handel og økte investeringer forutsettes i seg selv å bidra til større velstand og utjevning. Det vil også være i norsk interesse. Polen vil bli den desidert største mottageren av norsk støtte.

Mens det i løpet av 2004 ble lagt vekt på å fremforhandle intensjonsavtaler med hvert mottakerland, definere nasjonale prioriteringer og etablere et felles sekretariat for administrasjon av ordningene i Brussel, vil midler til konkrete prosjekter komme til utbetaling fra og med 2005. Det er foreslått bevilget 350 millioner kroner til utbetaling under hver av ordningene i 2005.