Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

NATO under den kalde krigen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

 

NATO under den kalde krigen

Hvorfor gikk Norge med i NATO? Hvilken betydning har NATO-samarbeidet hatt for norsk sikkerhetspolitikk?

Vi må tilbake til slutten av 1940-tallet for å finne de beslutninger som ligger til grunn for dagens norske sikkerhetspolitikk. Den gang var Norge med på å etablere det nordatlantiske forsvarsfellesskap, NATO. Samarbeidet med NATO-landene i Vest-Europa og Nord-Amerika har vært ryggraden i norsk sikkerhetspolitikk siden den gang, både under den kalde krigen og etter oppløsningen av Sovjetunionen og dens dominans av Øst-Europa. Siktemålet har vært å kunne stå sammen mot angrep eller politisk og militært press.

For de vesteuropeiske medlemslandene var det også et mål å knytte USA formelt og praktisk til forsvaret av Europa. Da Tyskland kom med i 1955 var det ikke minst for å innlemme den tidligere militære motstanderen i et forpliktende samarbeid.

Den kalde krigens slutt åpnet for fremgang og nye muligheter i Europa, muligheter som har betydning for folks hverdag. Det er en utfordring både for Norge og de andre europeiske land å utnytte disse mulighetene.


Hva var den kalde krigen?

Den kalde krigen - i motsetning til "varm" strid - er en populær betegnelse på perioden fra 1946 til 1989. Internasjonalt var denne tiden preget av spenningen mellom "øst" og "vest", mellom stormaktene USA og Sovjetunionen og de allianser som ble bygget rundt disse stormaktene. Den kalde krigen fikk konsekvenser for hele verden. Tautrekkingen mellom de to supermaktene og deres allierte kom nemlig til å prege en rekke konflikter som i utgangspunktet var lokale. Av "varme" konflikter knyttet til Den kalde krigen nevnes gjerne Korea-krigen, Indo-Kina (Vietnam), Ungarn-krisen i 1956, Cuba-krisen i 1962 og den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i 1979. Det var også perioder med avspenning og forhandlinger. Eksempler er avtaler om de kjernefysisk våpen og det avtaleverk om sikkerhet og samarbeid i Europa som ble undertegnet i Helsingfors i 1975.

Se også:

Til toppen