Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Informasjonsbrosjyre om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Informasjonsbrosjyre om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

1. Om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

Hva er de ?

OECDs retningslinjer

  • er frivillige prinsipper som dekker en rekke områder vedrørende selskapers samfunnsansvar
  • gjelder selskapers adferd både i eller ut fra land som har sluttet seg til retningslinjene og overalt ellers der selskaper driver virksomhet
  • er de eneste retningslinjer for flernasjonale selskaper som er bifalt av myndigheter
  • er revidert i samarbeid med næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner og NGOer

I henhold til retningslinjene bør selskapene :

  • Generelt : Respektere menneskerettigheter og bidra til bærekraftig utvikling.
  • Informasjon : Gi informasjon om sin virksomhet, oppbygning, økonomiske situasjon og sine resultater jevnlig.
  • Forholdet til de ansatte : Respektere de ansattes faglige rettigheter, samarbeide med de ansattes representanter og motarbeide barnearbeid og tvangsarbeid.
  • Miljø : Ta tilbørlig hensyn til behovet for å verne miljøet og folks helse og sikkerhet.
  • Korrupsjon : Ikke gi bestikkelser, fremme åpenhet og de ansattes bevissthet om selskapets politikk mot bestikkelser.
  • Forbrukerinteresser : Gi opplysninger om produkter til forbrukerne og etablere rutiner for å løse forbrukertvister.
  • Vitenskap og teknologi : Bidra til å overføre teknologi og kunnskap til vertslandet.
  • Konkurranse : Avstå fra å inngå eller gjennomføre konkurransebegrensende avtaler mellom konkurrenter.
  • Beskatning : Betale skatter til rett tid.

Overholdelse av retningslinjene er frivillig for selskapene og kan ikke håndheves rettslig. Regjeringene som er tilsluttet retningslinjene ( punkt 5), oppfordrer selskapene som driver virksomhet på deres territorier, til å overholde retningslinjene overalt der de driver virksomhet, samtidig som de tar hensyn til særlige forhold i hvert enkelt vertsland.

Retningslinjene er en del av OECDs "Erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper" som ble vedtatt i 1976. Erklæringen er en politisk forpliktelse for myndighetene i OECD-landene til å fremme direkte utenlandske investeringer. Andre deler av denne erklæringen omfatter :

  • Forpliktelse for myndighetene til å behandle nasjonale og utenlandske selskaper likt (nasjonal behandling).
  • Utvikle samarbeidet blant regjeringene når det gjelder tiltak for å stimulere utenlandske investeringer (incentiver)og for å begrense de negative sider ved slike tiltak.
  • Hindre at regjeringene i ulike land pålegger selskapene motstridende vilkår.

I tilknytning til OECDs ministerrådsmøte i juni 2000 ble retningslinjene revidert og vedtatt av de 30 OECD- landene samt Argentina, Brasil og Chile. Forhandlingene ble ført i dialog med representanter for næringslivet, arbeidstakerne og NGOer. Disse tre grupperinger har gitt sin støtte til de reviderte retningslinjer.

Senere har Estland, Israel, Lativa, Litauen og Slovenia sluttet seg til retningslinjene.

På norsk side hadde man som mål at de reviderte retningslinjer måtte omfatte menneskerettigheter, ta høyde for ILOs grunnleggende konvensjoner, inneholde en klar referanse til bærekraftig utvikling og en oppdatering av miljøkapitlet. Disse hensyn er i varetatt på en tilfredstillende måte.

Hvorfor har vi retningslinjene ?

Internasjonale investeringer er en viktig faktor i globaliseringsprosessen og har bidratt til å styrke og utdype båndene som binder verdens regioner sammen. Flernasjonale selskaper er en av de viktigste kildene for investeringer. Selv om store flernasjonale selskaper ennå dominerer internasjonale investeringer, spiller mange mindre firmaer nå en økende rolle på den internasjonale arena. Framskritt i teknologi og i utforming av organisasjoner har ført til større mangfold i måter å drive forretninger på og til mer komplekse og raske økonomiske transaksjoner. Dette har hatt en tendens til å viske ut nasjonale grenser for selskapet og til å øke verdien av innsyn i forretningsvirksomheten.

Virksomheten til flernasjonale selskaper er i offentlighetens lys. Retningslinjene kan være et nyttig hjelpemiddel for å bidra til at flernasjonale selskaper spiller en positiv rolle i de samfunn der de etablerer seg.

2. Det norske nasjonale kontaktpunktet (NCP)

Alle land som er tilsluttet retningslinjene er forpliktet til å opprette et nasjonalt kontaktpunkt. Det norske kontaktpunktet ligger i Utenriksdepartementet og er et samarbeidsorgan sammensatt av representanter for departementer, arbeidstakere (LO) og næringslivet (NHO).

Det norske kontaktpunktet er i henhold til retningslinjene pålagt å :

  • gjøre retningslinjene kjent.
  • drøfte med berørte parter alle saker som omfattes av retningslinjene, slik at de kan bidra til å løse problemer som måtte oppstå i denne forbindelse.
  • svare på henvendelser.

For å sikre at retningslinjene blir gjennomført på en effektiv måte skal kontaktpunktet :

  • bidra til å løse saker vedrørende retningslinjene, f eks ved å tilby et forum for diskusjoner mellom interesserte parter.
  • rapportere årlig til OECD.
  • drøfte saker med de nasjonale kontaktpunkter i andre land for å sikre konsistent anvendelse i de tilsluttede land.

3. Hvordan reise en sak med det norske NCP

Dersom du ønsker å ta opp en sak vedrørende et foretaks aktiviteter i forhold til retningslinjene kan du bruke følgende prosedyrer. Først kan det være nyttig å merke seg følgende :

  • Prosedyrene gjelder for saker som oppstår i Norge eller som angår et norsk foretak i et land som er tilsluttet OECDs retningslinjer; se pkt 5.
  • For saker som oppstår i et land som ikke er tilsluttet retningslinjene og et norsk foretak kan anses å være ansvarlig, vil det norske kontaktpunktet sette seg inn i saken med sikte på å anvende disse prosedyrer der disse er relevante og det er praktiskt gjennomførbart. Et problem kan være at det i slike tilfeller kan være vanskelig å få tak i informasjon. Dette innebærer ikke at myndighetene tillegger norske foretak som virker i ikke-tilsluttede land andre standarder.
  • Et hovedprinsipp for kontaktpunktet er åpenhet (transparens). I noen tilfeller kan imdlertid en fortrolig behandling være nødvendig.

Prosedyre

Når skal det norske NCP behandle en sak ?

  • Dersom aktiviteten til foretaket finner sted i Norge er det norske NCP rette instans til å behandle saken.
  • Dersom aktiviteten finner sted i et annet tilsluttet land ( se punkt 5), er det det nasjonale kontaktpunkt i dette landet som skal vurdere saken. (Informasjon om kontaktpunkter i tilsluttede land kan fås ved henvendelse til det norske kontaktpunktet eller på OECDs hjemmeside.)
  • Dersom aktiviteten finner sted i et land som ikke er tilsluttet retningslinjene, men foretaket eller en del av foretaket som anses å være ansvarlig har sitt hovedkvarter i Norge, kan det norske NCP være rette instans.

Hvilken informasjon er nødvendig ?

Det er viktig at mest mulig informasjon er tilgjengelig for å kunne behandle en sak. Som et minimum kreves følgende opplysninger :

  • Ditt navn og din interesse i saken
  • Foretakets navn
  • Foretakets lokalisering
  • Hvilken del av retningslinjene som er relevant
  • Beskrivelse av aktiviteten med bevis eller annen informasjon som støtter henvendelsen
  • Hva som kan oppgis til foretaket; f eks identiteten til den som tar opp saken, dokumenter som angår saken mm.

Denne informasjon er viktig for å vurdere om saken skal forfølges. Ta kontakt dersom du har spørsmål.

Hva kan kontaktpunktet gjøre ?

For å bestemme om en sak skal behandles vil NCP først ta kontakt med foretaket og eventuelt med andre berørte parter. Kontaktpunktet vil legge til grunn følgende hensyn i sin vurdering :

  • identiteten til parten som reiser saken og hvilke interesser den har i saken;
  • om saken er viktig og begrunnet
  • hensynet til norsk lov
  • hvordan tilsvarende saker er behandlet tidligere

Dersom NCP basert på ovenstående vurderinger beslutter at saken ikke skal behandlesvidere vil det bli tatt kontakt med den som har tatt opp saken for å forklare hvorfor.

Dersom det blir besluttet at saken skal behandles vil det bli tatt kontakt med den som har tatt opp saken for å bidra til å løse den. Dette kan skje i form av diskusjoner med det aktuelle foretaket og kan også innbefatte kontakt med andre interesserte parter : den som har tatt opp saken, relevante myndigheter, fagforeninger og andre NGOer og eksperter. Det kan også inkludere konsultasjoner med andre lands NCP og å søke veiledning fra CIME (se punkt 4) vedrørende fortolkning av retningslinjene. Videre kan det innebære møter mellom de berørte parter, utveksling av dokumenter og informasjon mm.

Hvem som blir invitert til å delta i diskusjonene vil avhenge av sakens art og spørsmålet som er til vurdering.

Formålet med diskusjonene er å oppnå enighet mellom alle berørte parter og for foretaket å iverksette tiltak som retter det påklagete forholdet. Dersom det ikke oppnås enighet vil NCP med partenes samtykke tilby eller gi anledning til megling for å bidra til at saken løses.

Dersom det ikke oppnås enighet vil NCP avgi en uttalelse og eventuelt anbefalinger om hvordan retningslinjene skal forstås. Dette kan også skje dersom foretaket nekter å delta i diskusjoner.

Kontaktpunktet vil handle i samsvar med kravene til konfidensialitetet i retningslinjene og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte følsomme forretningsopplysninger. Kontaktpunktet vil konsultere med alle berørte parter vedrørende saksbehandlingen. Utfallet av saksbehandlingen vil bli offentliggjort unntatt når det enighet om at en effektiv implementering av retningslinjene er best tjent med konfidensialitet.

Informasjon som ikke er fortrolig kan bli lagt ut på internett og bli tatt med i kontaktpunktets årsrapport. Partene vil bli rådspurt først.

4. OECDs komite for internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper (CIME).

CIME har som oppgave : å holde meningsutvekslinger, jevnlig eller på forespørsel fra et tilsluttet land, om saker som omfattes av retningslinjene, og om erfaringene fra gjennomføringen av dem. Komiteen skal jevnlig invitere OECDs rådgivende komité for næringslivet (BIAC) og OECDs rådgivende komité for fagforeningene (TUAC) samt andre ikke-statlige organisasjoner til å uttrykke sine meninger om saker som omfattes av retningslinjene.

Eventuelle spørsmål vedrørende fremgangsmåten til NCP kan rettes til CIME via BIAC eller TUAC, eller til NHO eller LO, se punkt 6.

5. Tilsluttede land (februar 2004)

Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea,Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.

6. Adresse til det norske kontaktpunktet mm.

Det norske kontaktpunkt

Utenriksdepartementet
Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll
Seksjon for næringsfremme og verdiskaping
Postboks 8114 Dep
0032 Oslo
Epost: [email protected]
Kontaktperson: Are-Jostein Norheim ([email protected])

Næringslivets Hovedorganisasjon
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
www.nho.no/

Landsorganisasjonen i Norge
Youngs gate 11
0181 Oslo
www.lo.no/

Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD)

Business and Industry Advisory Committee to the OECT (BIAC)

Trade Union Advisory Committee to the OECD (TUAC)