Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

OECD-rapport støtter Kunnskapsløftet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

En arbeidsversjon av OECD-rapporten om likhet og likeverd i utdanningen roser det norske utdanningssystemet og karakteriserer det som et system som i stor grad fremmer likeverd.(11.09.05).

Pressemelding

Nr.: 067-05
Dato: 11.september

OECD-rapport støtter Kunnskapsløftet

En arbeidsversjon av OECD-rapporten om likhet og likeverd i utdanningenroser det norske utdanningssystemet og karakteriserer det som et system som i stor grad fremmerlikeverd. OECD er positiv til en rekke av tiltakene i Kunnskapsløftet, blant annet innføring av de fem grunnleggende ferdighetene, prinsippene for nye læreplaner, høyere krav til lærerutdanningen og det omfattende kompetanseløftet for lærere. Rapporten viser til at resultatene fra PISA–undersøkelsene bør føre til reformer i norsk utdanning.

Rapporten ”Likeverd i utdanningen” vil, slik fremdriftsplanen hele tiden har vært, komme i en endelig versjon i løpet av høsten.

OECD-rapporten peker på at det norske utdanningssystemet inntil nylig var slik at man ikke hadde nok informasjon om elevenes læring. Dette har ført til at systemet ikke har greid å fange opp de elevene som trenger ekstra støtte. OECD mener at tiltak som gir mer systematisk kunnskap om elevenes læring til ulike aktører i skolesystemet er viktig for å sikre at grupper av elever ikke faller utenfor.

– Regjeringen har satset på å gi lokale myndigheter større handlefrihet og samtidig bygget opp et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem som sikrer at tilstrekkelig kunnskap om skolen hele tiden er tilgjengelig for alle som har ansvar for norsk skole, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. – I rapporten er OECD enig i at dette har vært den riktige veien å gå.

I rapporten heter det at en grunn til at 15-åringer i Norge presterer dårlig, kan være at det eksisterer en kultur der elever blir for lite utfordret på skolen. OECD er bekymret for at det legges for mye vekt på omsorg, sosial utvikling og utendørs lek i forhold til forventninger om intellektuell utvikling. Det pekes på at lave forventninger spesielt går utover elever med svake forutsetninger.

De nasjonale prøvene og nettstedet skoleporten.no roses flere steder i rapporten. Det pekes på at en av årsakene til at mange svake elever faller utenfor i det norske skolesystemet nettopp er |at det frem til nå ikke har eksistert systemer for måling av elevenes læringsutbytte. Rapporten fremhever også betydningen av at Regjeringen nå vil legge større vekt på at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning; at det innføres nye læreplaner med klare læringsmål, og at det stilles høyere krav til lærerutdanningen. OECD er også svært fornøyd med det store kompetanseløftet for lærere som nå gjennomføres i norsk skole.

Rapporten anbefaler samtidig at det tas en pause i de nasjonale prøvene. Det fremstår foreløpig som uklart om OECD med dette mener at gjennomføringen av samtlige prøver midlertidig bør stanses, eller om man anbefaler at antall prøver ikke skal utvides. Dersom man mener det første, er dette ikke i samsvar med det som fremholdes andre steder i rapporten. Mener man det siste, må det bero på en misforståelse fra OECDs side, ettersom det ikke foreligger planer om en utvidelse av antall prøver. - Dette er eksempel på en uklarhet som må oppklares i forbindelse med den kvalitetssikringen som nå gjennomføres, sier Clemet.

Rapporten er positiv til norske barnehager, men peker på at det er for få barn med minoritetsspråklige bakgrunn som går i barnehagen. I lys av dette kritiserer OECD kontantstøtten. Dette er synspunkter som OECD også har kommet med i tidligere rapporter. Regjeringen ønsker å beholde kontantstøtten, men prioriterer samtidig arbeidet med å sikre at minoritetsspråklige barn får en god start på sin opplæring, og det er derfor allerede iverksatt en rekke tiltak for å styrke tidlig språkstimulering for minoritetsspråklige barn, både i og utenfor barnehagen. Dette arbeidet vil fortsette i et samarbeid mellom BFD og UFD.

I rapporten anbefales det også at Norge vurderer et system med egenbetaling i høyere utdanning. Stortinget har nylig, etter forslag fra Regjeringen, lovfestet gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen har nylig sendt på høring en forskrift som følger opp lovvedtaket og styrker gratisprinsippet. – Dersom denne anbefalingen blir stående i den endelige rapporten, er det en anbefaling det er helt utelukket å følge, sier Clemet.

Rapporten ble bestilt av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2003, blant annet på bakgrunn av at OECD i PISA-rapporten fra 2001 (og senere i 2003) påviste store sosiale forskjeller i norsk skole. Rapporten som nå foreligger, bekrefter at det er store forskjeller, men går samtidig grundigere inn i viktige problemstillinger.

Høsten 2004 var et team av OECD-medarbeidere i Norge og gjorde undersøkelser og intervjuer. I juli ble utkast til rapport oversendt til kvalitetssikring i departementet. På bakgrunn av dette vil OECD ferdigstille den endelige versjonen. – Dette er helt normal prosedyre for alle typer OECD-rapporter, sier Clemet. Departementet går gjennom teksten, kommenterer faktafeil, oppklarer uklarheter og stiller spørsmål. I arbeidsprosessen er departementet pålagt taushetsplikt av OECD.

Til toppen