Funnene

Nedenfor presenterer vi funnene i den rekkefølgen de er stilt i spørreskjemaet.

Del 1

Dette er spørsmål som vi ikke tidligere har stilt, men som vil bli gjentatt i senere undersøkelser. Vi har derfor i hovedsak et generelt teoretisk grunnlag som referanseramme for å vurdere disse svarene kombinert med egne antakelser.

Bedring av psykisk helse

I den første delen av undersøkelsen ønsker vi å vite i hvilken grad folk opplever den psykiske helsen som et problem for samfunnet, for folk som står dem nær eller for seg selv. I stedet for å spørre om psykisk helse som et problem, valgte vi å spørre om "behovet for å bedre" den psykiske helsen.

Over halvparten av de spurte mener at det i stor grad FOTNOTE1I undersøkelsen har folk svart etter en seksdelt skala. Her er det angitt i svært liten grad som 1 og svært stor grad som 6. I denne rapporten har vi slått sammen 1 og 2 til liten grad, 3 og 4 til nokså stor grad og 5 og 6 til stor grad. Særlig i forhold til mellomkategorien er uttrykket nokså stor grad vår egen tolkning av tallene. er behov for å bedre den psykiske helsen i samfunnet. Fire av ti svarer at det er nokså stort behov for bedringer på samfunnsnivå. Bare en av tjue mener at det i liten grad er behov for dette. Nesten åtte av ti sier seg altså positiv til at det er behov for forbedringer.

To av ti mener at det i stor grad er behov for å bedre den psykiske helsen for folk som står dem nær, som familie, slekt, venner og kolleger. Nesten fire av ti mener at det i nokså stor grad er behov for denne typen bedringer, mens like mange mener at det i liten grad er behov for dette.

Litt i overkant av en av ti mener at det er stort behov for å bedre den psykiske helsen for eget vedkommende. Litt mer enn to av ti uttrykker dette behovet i nokså stor grad, mens de fleste – seks av ti – mener at det ikke er særlig behov for bedringer av deres egen psykiske helse.

Tallene tilsier at det svært mange som oppfatter at det er behov for bedringer av den psykiske helsen i samfunnet. Vurderingen av behovet avtar ganske sterkt når spørsmålet gjelder folk som står nær den spurte og enda noe mer når det gjelder dem selv. Spørsmålet kartlegger ikke utbredelse av psykiske problemer, men handler altså mer om erkjennelser i forhold til hverdagspsyken i befolkningen.

Bidrag til bedring

I de neste spørsmålene ønsket vi å vite i hvilken grad folk opplever at de selv kan bidra til å bedre den psykiske helsen i samfunnet. Tanken er at selv om folk erkjenner noe som et problem, kan det være at de i liten grad opplever at de kan gjøre noe med det. Dersom folk opplever store barrierer for handling, vil de dermed heller ikke søke informasjon, i følge teorien.

Fire av ti svarer at de i liten grad opplever at de kan bidra til å bedre den psykiske helsen i samfunnet. Like mange mener at de i nokså liten grad kan bidra. En av ti prosent svarer at de i stor grad kan bidra til forbedringene.

Langt flere opplever derimot at de kan bidra når det gjelder å forbedre den psykiske helsen til folk som står dem nær eller dem selv. Tre av ti svarer i stor grad, mens fire til fem av ti svarer i nokså stor grad på at de kan bidra. To av ti svarer i liten grad. Svarene her nokså identiske for begge de to spørsmålene (bidra for folk som står deg nær og for deg selv).

Tallene tilsier at det oppleves som lettere å bidra i forhold til å bedre egen eller nære personers psykiske helse enn den psykiske helsen i samfunnet. Dette virker da også naturlig i forhold til hva som er realistisk for de fleste av oss. Det er interessant at så mange som to av ti i liten grad opplever at de kan bidra til å bedre sin egen psykiske helse eller den psykiske helsen for folk som står dem nær.

Engasjement

De neste spørsmålene handler om den enkeltes eget engasjement i forhold til temaet. Mange kan oppleve behov for forbedringer, men hvor mange engasjerer seg i den psykiske helsen i samfunnet, for folk som står dem nær eller dem selv?

Fem av ti svarer at de i liten grad er engasjert i forhold knyttet til psykisk helse i samfunnet. To av ti oppgir imidlertid å ha en stor grad av engasjement. Spørsmålene rettet mot engasjement knyttet til folk som står en nær og en selv, viser at graden av engasjement øker med nærhet. I forhold til folk som står en nær svarer tre av ti stor grad, fire av ti svarer nokså stor grad mens tre av ti prosent svarer i liten grad. Engasjementet i forhold til egen psykisk helse fordeler seg nokså likt som for folk som står en nær (med tre av ti på alle de tre kategoriene liten grad, nokså stor grad og stor grad).

Informasjonssøking

Teoretisk mener vi at det vil være en sammenheng mellom grad av problemforståelse, opplevelse av barrierer, engasjement og grad av informasjonssøking. De som har høy problemforståelse, opplever små barrierer og har høyt engasjement vil i følge teoriene være aktive informasjonssøker. (Krysskjøring av disse variablene vil bli foretatt).

Vi spurt om i hvilken grad folk selv søker informasjon som vil bedre mulighetene for å styrke den psykiske helsen i samfunnet, for folk som står dem nær og for dem selv.

Når det gjelder samfunnet svarer mer enn fem av ti i liten grad, tre av ti i nokså stor grad og nesten to av ti i stor grad. Graden av informasjonssøking endrer seg imidlertid ikke så mye i forhold til de to neste variantene ( folk som står deg nær og for en selv). I forhold til folk som står deg nær fordeler svarene seg med fire av ti på i liten grad, fire av ti på i nokså stor grad og to av ti på stor grad. I forhold til en selv er tallene fem av ti i liten grad, tre av ti i nokså stor grad og to av ti i stor grad.

Tallene tilsier at to av tre av de spurte ikke aktivt søker informasjon om forhold som gjør dem i stand til å bedre den psykiske helsen. Sett i forhold til spørsmålene om behov for bedringer, barrierer og engasjement virker det naturlig at ikke flere er aktivt informasjonssøkende.

Del 2.

Denne delen inneholder i hovedsak spørsmål som ble stilt tidligere i år.

Tilstander

Vi spurte om hvilke tilstander folk først og fremst forbinder med psykisk sykdom. Det ble ikke gitt svaralternativer, slik at svarene speiler respondentens første assosiasjoner mer enn faktisk kunnskap.

I overkant av halvparten av de spurte tenker først og fremst på depresjon og depressive reaksjoner. Dette er litt flere enn i Feedback-undersøkelsen fra februar i år. Nesten tre av ti nevner angst. Dette er like mange som tidligere i år. Spiseforstyrrelser blir og ble i liten grad forbundet med psykisk sykdom (5 prosent nå og 2 prosent tidligere i år) FOTNOTE2I rapporten etter samtalegruppene med ungdom om psykisk helse framgår det at spiseforstyrrelser er så vanlig at det nærmest ikke blir regnet som sykdom. Her kan det kanskje være en sammenheng mellom disse funnene.. Selvmord og selvmordstanker kommer også svært lavt.

Hvem snakker vi med?

Mer enn seks av ti oppgir at de ville snakke med lege dersom de hadde spørsmål knyttet til psykiske lidelser eller psykisk helse. I Feedback-undersøkelsen var det hele åtte av ti som svarte "lege". Legen plasserer seg dermed helt soleklart som den man foretrekker å spørre. En av ti ville gå til psykolog (to av ti i Feedback-undersøkelsen), mens familie, venner og kolleger og klinikk/behandlingssted havner på plassene etter. Bare to prosent sier at de ville søke informasjon på Internett (en prosent i Feedback-undersøkelsen) og bare to prosent ville bruke hjelpetelefonen (ikke spurt om tidligere).

Åpenhet

Ni av ti sier seg helt eller delvis enig i påstanden om at de ville foretrekke å være åpne om det overfor familien dersom de selv eller noen i deres nærmeste familie hadde en eller annen form for psykisk sykdom. Også tidligere i år var det et klart flertall (ni av ti) som ville være åpne om det overfor familien. Viljen til åpenhet er noe mindre i forhold til venner, åtte av ti (likt som i Feedback-undersøkelsen) og enda mindre i forhold til kolleger på jobb eller skole, seks av ti (også likt som i den forrige undersøkelsen).

Kunnskap og holdninger

Mer enn fem av ti sier seg helt eller delvis enig i at det er vanskelig å få tak i informasjon om psykisk helse. Tre av ti sa seg helt eller delvis enig i denne påstanden i Feedback-undersøkelsen.

Seks av ti sier seg helt eller delvis uenig i at mennesker som er psykisk syke ofte er farlige for omgivelsene. Dette antallet er det samme som i den forrige undersøkelsen, men det er en betydelig økning i antallet som sier seg helt eller delvis enig i påstanden (39 prosent nå, 24 prosent tidligere). Økningen er så stor at det er interessant å gå dypere inn i forhold til om det for eksempel henger sammen med omfattende medieomtale i en del kriminalsaker det siste halve året.

Ni av ti sier seg enig i påstanden om at folk flest har lite kunnskap om psykisk sykdom. Åtte av ti sa seg enig i denne påstanden i Feedback-undersøkelsen. Nå la vi i tillegg fram en påstand om at folk flest vet nok om hvordan de kan forebygge psykisk sykdom. Nesten ni av ti sier seg uenig i denne påstanden.

Berørthet

I begge undersøkelser har vi spurt om respondenten selv har eller har hatt en psykisk lidelse eller har eller har hatt dette i blant familie og/eller venner. Undersøkelsene viser at svært mange har eller har hatt en type erfaring med psykiske lidelser. Nå svarer 16 prosent at de selv har eller har hatt en psykisk lidelse. I Feedback-undersøkelsen var antallet 13 prosent. Hele 66 prosent svarer at familie og/eller venner har eller har hatt en psykisk lidelse. Dette tallet var 57 prosent i den tidligere undersøkelsen. Totalt ser det ut til at over åtte av ti har en erfaring med psykiske lidelser hos seg selv eller andre (mens tilsvarende tall var sju av ti tidligere i år).

Oppsummering

Undersøkelsen tilsier at det er et stort flertall som mener at det er behov for å bedre den psykisk helsen i samfunnet. Behovet ser ut til å være langt mindre for forbedringer av den psykiske helsen hos folk som står nær den spurte eller hos den enkelte respondenten. Likevel er det verd å merke seg antallet: To av ti kan grovt regnet gjelde tjue prosent av befolkningen (over femten år) som igjen dreier seg om mange hundre tusen personer.

Viljen til åpenhet er som ventet stor i familierelasjonen. Viljen avtar imidlertid i forhold til venner og kolleger. Bare seks av ti ville være åpne overfor skole/-arbeidskolleger. Undersøkelsen tilsier at det fortsatt er viktig å arbeide for samfunnsmessig åpenhet om psykisk helse.

Ni av ti mener at folk flest har for liten kunnskap om psykisk sykdom. Omtrent like mange er enig i påstanden om at folk flest også vet for lite om hvordan de skal forebygge psykisk sykdom. Mer enn fem av ti sier seg enig i at det er vanskelig å få tak i informasjon om temaet. Flesteparten ville gå til lege med spørsmål om psykiske lidelser/ psykisk helse. Legens kompetanse på feltet vil derfor være meget viktig med tanke på informasjon og eventuell behandling. Fastlegeordningen kan for øvrig antas å bli et verdifullt bidrag i forhold til at det blir enklere å snakke med legen om forhold knyttet til den psykiske helsen i og med at flere vil få en mer nær og klar relasjon til legen.

Siden den forrige undersøkelsen i februar har det vært en markant økning i antallet som sier seg enig i påstanden om at mennesker som er psykisk syke er farlige for omgivelsene. Tidligere i år sa 24 prosent seg enig, mens tallet nå er 39 prosent. Det er grunn til å undersøke om denne økningen har sammenheng med massive medieoppslag knyttet til alvorlige kriminalsaker der personer med psykiske lidelser/diagnoser antas å ha vært eller har vært involvert. En hypotese er at holdningspåvirkningen fra denne typen saker gir langt større effekt på befolkningen enn myndighetenes og organisasjonenes "positive" holdningskampanjer.

Saksbehandler: Erik Larsen, Sosial- og helsedepartementet.