Informasjonsskriv om pasienthotell/sykehotell

Til:
Landets fylkeskommuner
Landets sykehus

Dato: 14.05.2001
Vår ref: 01/02614 SAØ/TOH

Rundskriv I-24/2001

1 Innledning

En del sykehus har tradisjonelt hatt sykehotell i tilknytning til sin drift. Sykehotell har vært et overnattingstilbud for tilreisende som kom til poliklinisk behandling eller i forkant/etterkant av innleggelse på sykehuset. I den senere tid har det utviklet seg et nytt konsept - pasienthotell - som i tillegg til å være et overnattingstilbud også enkelte steder tilbyr innskrevne pasienter opphold på hotellet.

Etter departementets vurdering vil pasienthotell gi sykehusene en større grad av fleksibilitet. Bruken av pasienthotell vil videre kunne være et viktig virkemiddel for sykehusene for å få til en mer kostnadseffektiv pasientbehandling. I tillegg vil pasienthotell kunne gi enkelte pasientgrupper et bedre overnattingstilbud og totalt sett et bedre behandlingsmiljø.

Det har vært reist spørsmål knyttet til hvilke regler og bestemmelser som gjelder for særlig pasienthotell. Departementet omtaler i dette rundskriv gjeldende regulering og finansiering av pasienthotell/sykehotell.

Regjeringen har foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001). Under pkt. 3 gis en kort omtale av pasienthotell og kapitalrefusjonsordningen sett i forhold til dette forslaget.

2 Regulering av Sykehotell og pasienthotell

2.1 Generelt om regulering av sykehotell og pasienthotell

Betegnelsene sykehotell og pasienthotell brukes om til dels ulike typer virksomheter. Disse har imidlertid en del felles kjennetegn. Sykehotell/pasienthotell har likhetstrekk med vanlig hotellvirksomhet, men skiller seg likevel klart fra ordinære hoteller både ved den tette fysiske og organisatoriske tilknytningen til sykehus, ved at hotellet normalt baserer størstedelen av sitt belegg på pasienter og pårørende og ved at hotellet ofte er bemannet med helsepersonell i resepsjonen.

I den tidligere sykehusloven § 15 e var det en egen definisjon av sykehotell: "institusjon som gir opphold til pasienter som er til ambulantmedisinsk undersøkelse eller behandling". I lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m. m., som trådte i kraft 1.1.2001, er de enkelte ulike institusjonstyper og organisasjonsformer for helsetjenesten i svært liten grad særskilt regulert. Loven inneholder ingen særskilte reguleringer av verken sykehotell eller pasienthotell som egen institusjonstype. I hvilken grad de ulike bestemmelsene i spesialisthelsetjenesteloven vil gjelde for slike hotell, vil derfor avhenge av i hvilken grad hotellets virksomhet må anses å være spesialisthelsetjeneste. Dette vil bero på en konkret vurdering av innholdet i den enkelte virksomhet og av i hvilken grad denne har karakter av å være sykehusvirksomhet. I denne vurderingen vil det være sentralt hvorvidt det tilbys opphold til personer som er innskrevet som pasienter ved sykehuset og om det er medisinske og/eller pleiefaglige grunner til at de aktuelle pasientene er innskrevet som pasienter. Det vil også være av betydning om det skjer en medisinsk eller pleiefaglig oppfølgning av beboerne, som kan sies å være av sykehuskarakter.

2.2 Krav om godkjenning

For den andelen av hotellets virksomhet som må ansees som sykehusvirksomhet, jf. ovenfor, vil det kreves godkjenning etter reglene om godkjenning av sykehus i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1 og forskrifter gitt med hjemmel i denne bestemmelsen.

For å gjøre framstillingen i dette skrivet enklere, har vi videre valgt å omtale

• hotell som er godkjent som sykehus iht. spesialisthelsetjenesteloven (eller sykehusloven) som pasienthotell, og
• hotell som ikke er godkjent som sykehus som sykehotell.

Departementet understreker at dette begrepsskillet ikke er innarbeidet i spesialisthelsetjenesteloven.

2.3 Sykehusets ansvar for pasientene i sykehotell og pasienthotell

For pasienter som er innskrevet ved sykehuset under oppholdet i pasienthotellet, vil dette oppholdet være å anse som en del av pasientens sykehusopphold. Sykehuset vil da ha plikt til å føre tilsyn med pasienten og til å yte behandling dersom dette skulle vise seg nødvendig på samme måte som for øvrige pasienter ved sykehuset. Videre vil sykehuset kunne bli erstatningsansvarlig for manglende tilsyn og for den behandling som eventuelt foretas i hotellets lokaler. Regelverket som gjelder for sykehus vil også gjelde for oppholdet ved pasienthotellet for disse pasientene, herunder bl.a. journalføring.

Pasienter som overnatter på sykehotell eller pasienthotell, og som ikke er innskrevet ved sykehuset, vil sykehuset formelt ikke ha noe større ansvar for enn for pasienter som oppholder seg på et ordinært hotell, i hjemmet osv. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det inngås avtale mellom hotellet og sykehuset, om at sykehuset skal ta et større ansvar for de pasientene som oppholder seg i hotellet eller at pasientene får lettere tilgang til de tjenester som ytes av sykehuset enn hva som gjelder ellers (f eks at pasienten tas inn uten henvisning fra lege). Det vil også ofte være naturlig å inngå slik avtale fordi pasientene som oppholder seg i hotellet som regel mottar behandling på sykehuset og problemene som oppstår i all hovedsak vil knytte seg til denne behandlingen.

2.4 Helsepersonellets ansvar for pasientene

Ofte vil det være ansatt helsepersonell i resepsjonen i sykehotellet og pasienthotellet. Det kan også tenkes at det er ansatt helsepersonell i andre deler av institusjonen.

Ansvaret til dette helsepersonellet vil følge av lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m.v., rettspraksis og forvaltningspraksis. Etter helsepersonelloven § 4 har helsepersonell en plikt til forsvarlig yrkesutøvelse. Dette er et selvstendig ansvar som ikke er knyttet til institusjonens ansvar. Hvorvidt helsepersonell opptrer forsvarlig må bero på en konkret vurdering ut fra hvordan personellet kunne og burde ha handlet. Dette må igjen knyttes til den enkeltes faktiske og faglige forutsetninger. Personellets utdannelse, praksis og forventet kompetanse er av betydning i denne vurderingen.

3 Kapitalrefusjonsordningen

Det er adgang til å søke departementet om tilskudd til bygging av sykehus for den del av pasienthotellet som benyttes til sykehusvirksomhet, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 og Forskrift om godkjenning av sykehus og tilskudd til byggearbeider ved sykehus (kapitalrefusjonsordningen). Det følger av forskriftens § 11 at staten refunderer 37,5 prosent av kostnadene ved renter og avskrivninger for godkjente byggeutgifter og 50 prosent av godkjente utgifter til utstyr i forbindelse med slike byggearbeider. Søknad om godkjenning av utgifter som skal gi grunnlag for refusjon må sendes departementet innen 1. mars året før en eventuell utbetaling finner sted, jf. forskriftens § 10.

Regjeringen har foreslått at staten skal overta spesialisthelsetjenesten, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001). Forslaget vil kunne få konsekvenser for kapitalrefusjonsordningen. Et av flere viktige mål med sykehusreformen er å legge til rette for en bedre ivaretakelse av de verdier som ligger i investert kapital, samt å sikre en bedre ressursbruk ved at foretakene får ansvar for å se både drifts- og kapitalressursene i sammenheng. I stedet for en egen kapitalrefusjonsordning, har departementet foreslått å innarbeide dekning av kapitalkostnader innenfor finansieringen av de nye regionale helseforetakene.

4 Innsatsstyrt finansiering og polikliniske refusjoner. Gjestepasientoppgjøret

Det er nødvendig å skille mellom pasienthotell som er godkjent som sykehus iht. spesialisthelsetjenesteloven (eller tidligere sykehusloven) og hotell som ikke er godkjent som sykehus. Dette vil også få følger for finansiering av pasientbehandling. De to statlige tilskuddsordningene innsatsstyrt finansiering (ISF) og polikliniske refusjoner utbetales i forbindelse med pasientbehandling på sykehus. I tillegg vil gjestepasientoppgjøret regulere inntekter knyttet til pasientbehandling.

Pasienthotell kan benyttes som et alternativ til innleggelse i ordinær sengepost. Etter departementets vurdering kan det være slik at sykehus med pasienthotell/sykehotell i større grad enn andre sykehus kan avgjøre om pasienter skal behandles som inneliggende, som dagopphold, som dagkirurgi eller poliklinisk. Departementet understreker at det er pasientens beste og medisinsk-faglige vurderinger som først og fremst skal legges til grunn ved valg av behandlingsopplegg. En bør unngå at økonomiske motiver alene skal avgjøre behandlingsopplegg. Departementet vil framover følge opp om bruk av pasienthotell og sykehotell eventuelt påvirker valg av behandlingsopplegg for pasientene. Spesielt vil det bli undersøkt om bruken av pasienthotell er effektivt som et alternativ til innleggelse i ordinær sengepost.

4.1 ISF og polikliniske refusjoner

Institusjoner (herunder pasienthotell) som er godkjent som sykehus:

Et viktig prinsipp i ISF er at DRG-refusjon bare gis for behandling ved innleggelse (med unntak for de spesifikke dagkirurgiske DRGer og ikke-kirurgiske dagbehandlinger som er angitt i prislisten). Dette innebærer at det kun kan gis DRG-refusjon til de institusjoner (herunder pasienthotell) som er godkjent som sykehusvirksomhet. Det gis kun en DRG-refusjon for den samlede behandling.

Pasienthotell som er godkjent som sykehus vil også kunne tilby overnatting for personer som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling. Det gis ikke refusjon for oppholdet/overnattingen på pasienthotellet, men det utløses DRG-refusjon eller poliklinisk takst for selve behandlingen.

Hotell som ikke er godkjent som sykehus:

I visse tilfeller er det aktuelt å benytte overnattingstilbud (sykehotell) som ikke er godkjent som sykehusvirksomhet. For disse oppholdene/overnattingene gis det ikke DRG-refusjon eller poliklinisk takst.

DRG-refusjonen er knyttet til innleggelse i sykehus (med unntak angitt i prislisten). Innleggelse i sykehus i forkant av opphold på sykehotell gir DRG-refusjon som andre innleggelser. Eventuelt utløses poliklinisk takst for poliklinisk behandling eller DRG-refusjon for dagopphold/dagkirurgi i sykehus før eller etter opphold på sykehotellet.

Dersom innlagte pasienter på sykehus blir overført til et sykehotell som ikke er godkjent som sykehus i siste del av oppholdet, skal oppholdene komme inn under gjeldende korttidsregler for ISF.

4.2 Gjestepasientoppgjør

Tidligere var oppgjør for pasienter som ble behandlet utenfor hjemfylket basert på normerte satser per kurdøgn. Fra 2001 har departementet i "Rundskriv I-6/2001 Omlegging av gjestepasientoppgjøret" bl.a. lagt til grunn at oppgjørsordningen for gjestepasienter bør baseres på avtaler. Der det ikke foreligger egne avtaler, gjelder normerte priser fastsatt i rundskrivet. For de institusjoner som finansieres via DRG-systemet, gjelder med unntak av Radiumhospitalet en normert pris på 80 pst. av DRG (for Radiumhospitalet 85 pst. av DRG). I rundskrivet er det som tidligere fastsatt en egen døgnpris på kr. 680 for sykehotell. Denne døgnprisen er å betrakte som en "overnattingstakst". Kostnader knyttet til behandling inngår ikke i denne døgnprisen.

Ved bruk av DRG-priser er det nødvendig å skille mellom pasienthotell som er godkjent som sykehusvirksomhet og hotell som ikke er godkjent.

Institusjoner (herunder pasienthotell) som er godkjent som sykehus:

Det er kun pasienthotell som er godkjent som sykehusvirksomhet som kan ha innlagte pasienter til behandling. Derav følger at det for innlagte gjestepasienter på pasienthotellet vil kunne kreves DRG-refusjon for behandling av hjemfylket.

Det vil etter departementets oppfatning ikke være rimelig å fakturere for inneliggende behandling etter DRG-pris (vi ser her bort fra dagopphold og dagkirurgi) og overnattingstakst på kr. 680 per døgn for samme pasient i samme periode. Dette fordi kostnader ved overnatting er inkludert i DRG-prisen.

Dersom pasienthotellet tilbyr overnatting til personer fra andre fylkeskommuner som er til dagbehandling eller poliklinisk behandling, vil det være rimelig å kreve refusjon for selve overnattingen, dvs. at døgnprisen på kr. 680 vil kunne gjøre seg gjeldende.

Hotell som ikke er godkjent som sykehus:

Det vil ikke kunne foregå medisinsk behandling på hotell som ikke er godkjent som sykehus. Derav følger at det ved overnatting av gjestepasienter på sykehotellet kun vil bli aktuelt med et oppgjør basert på kr. 680 per døgn.

5 Finansiering av overnatting: Folketrygdens refusjon til pasienter for overnatting

Folketrygdens avgrensing mot det fylkeskommunale ansvarsområdet:

Folketrygden dekker ikke oppholdsutgifter (kost og overnatting) i sykehotell for pasient eller ledsager i forbindelse med helsetjenester som hører inn under det fylkeskommunale området, herunder behandling hos privatpraktiserende spesialister. Folketrygdens bidrag til drift av sykehotell er i denne sammenheng inkludert i fylkeskommunens rammetilskudd.

Derimot skal trygden dekke oppholdsutgifter for pasienter som benytter sykehotell ved annen behandling som godtgjøres av trygden, herunder behandling i kommunehelsetjenesten.

Trygden dekker ikke utgifter til annen overnatting for pasient som får tilbud om overnatting i sykehotell. Kostgodtgjørelse kan dog ytes.

Pasienthotell i fylkeskommunal regi er i forhold til folketrygdens avgrensing likestilt med sykehotell. Dette innebærer at folketrygden ikke dekker oppholdsutgifter i pasienthotell eller sykehotell i forbindelse med helsetjenester som hører inn under det fylkeskommunale området.

Ordinære hotell utenfor sykehusets område:

Folketrygden gir refusjon til pasienten for kostgodtgjørelse og overnatting i forbindelse med poliklinisk behandling dersom den trygdede overnatter utenfor sykehusets område; dvs. i hotell, pensjonat eller lignende, jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter ved reise for undersøkelse og behandling.

Ved fravær som varer over 12 timer er kostgodtgjørelsen 145 kroner per døgn i 2001. Utgifter til overnatting dekkes mot kvittering med inntil 250 kroner per døgn i 2001 dersom overnatting har funnet sted i hotell, pensjonat, gjestgiveri og lignende. Utgifter utover dette dekkes av pasienten selv.

Med hilsen

Gerd Vandeskog e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Hesthamar
avdelingsdirektør

Kopi:
Landets fylkesleger
Statens helsetilsyn
Rikstrygdeverket