Historisk arkiv

Erstatning til nordmenn i japansk fangenskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Regjeringen går inn for at nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig hver skal få 100 000 i erstatning for de lidelser de ble påført under fangenskapet. (06.04.2001)

Pressemelding

Nr.: 59-2001
Dato: 06.04.2001
Kontakpersoner: Avd.dir. Jan Gotaas (22 24 52 28) eller
Informasjonsrådgiver Espen Strai (22 24 51 41)

Erstatning til nordmenn i japansk fangenskap

Regjeringen går inn for at nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig hver skal få 100 000 i erstatning for de lidelser de ble påført under fangenskapet.

Ca 900 nordmenn satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig. Det var misjonærer, sjøfolk og folk i sivile yrker. Hvor mange av dem som ennå lever, er det ingen som vet sikkert, men Regjeringen antar at det kan dreie seg om så mange som 350. Erstatningen som Regjeringen foreslår, er en standarderstatning. Det skal ikke foretas noen individuell vurdering av hver søknad. Det er nok at søkeren kan bevise at han eller hun satt i fangenskap under krigen. Erstatningen gis bare til de som ennå lever, og ikke til de etterlatte.

Tyskland betalte 60 millioner DM i krigserstatning til Norge etter krigen. Erstatningen ble fordelt mellom nordmenn som satt i tysk krigsfangenskap. Japan betalte ingen krigserstatning til Norge. I fredsavtalen mellom Norge og Japan som ble undertegnet 8. september 1951 fraskrev Norge i likhet med de øvrige allierte seg retten til å reise erstatningskrav mot Japan. Formelt gjelder denne avtalen bare mellom Norge og Japan som stater, og den berører derfor ikke enkeltpersoners rett til erstatning.

– I praksis innebar avtalen likevel at de nordmenn som satt i fangenskap i Japan ble avskåret fra å fremme erstatningskrav mot den japanske stat. Dette har vært en viktig grunn for Regjeringens beslutning om å gi erstatning, sier justisminister Hanne Harlem.

– Regjeringen har også lagt vekt på at Canada, Storbritannia og Nederland har innført lignende erstatningsordninger, fremholder justisministeren, som er glad for at det nå kan settes et verdig punktum for krigsoppgjøret for denne gruppen.

Nordmenn i japansk fangenskap har tidligere kunnet søke om flere andre former for kompensasjon. Alle har kunnet søke om krigspensjon. De som var sjøfolk har dessuten kunnet søke om fangenskapslønn, æreslønn fra Nortraship-fondet og en særskilt billighetserstatning. Tidligere ytelser kommer ikke til fradrag i den erstatningen som regjeringen nå foreslår. Erstatningen er heller ikke skattepliktig.

Erstatningsordningen skal administreres av Justisdepartementet. Regjeringens forslag om den nye erstatningsordningen ble fremmet i statsråd i dag.