Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Et fag for enhver smak?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Hovedkonklusjoner fra evalueringen av KRL-faget - Høgskulen i Volda

ET FAG FOR ENHVER SMAK?

Hovedkonklusjoner fra evalueringen av KRL-faget
Høgskulen i Volda og Diaforsk

Evalueringsoppdrag og mål

I april 1999 søkte blant andre Høgskulen i Volda og Diaforsk (forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets Høgskolesenter) Norges Forskningsråd (NFR) om prosjektmidler til å evaluere KRL-faget. Programstyret for program for evaluering av Reform 97 tildelte det ene av to evalueringsoppdrag knyttet til KRL-faget til Høgskulen i Volda og Diaforsk i fellesskap. Samarbeidet mellom de to institusjonene har resultert i den omfattende rapporten som nå presenteres: Et fag for enhver smak? Prosjektgruppen (Kai I. Johannessen, Per M. Aadnanes, Ingvill T. Plesner, Torunn Omland, Jorun Lunestad, Ånund Brottveit) står samlet bak den rapporten som herved legges fram. Prosjektgruppen representerer for det meste samfunnsvitenskapelig kompetanse (sosiologi og sosialantropologi), men fagområder som idehistorie, etikk, jus og religionspedagogikk er også representert.

Formålet med evalueringen av KRL-faget er å framskaffe et forskningsbasert grunnlag for å vurdere hvorvidt dette faget og fritaksordningen knyttet til faget, slik det praktiseres i norsk skole, er i samsvar med intensjonene for faget og med foreldreretten, og legge fram eventuelle forslag til endringer. Dermed har en særlig måttet fokusere på fagets sammensatte profil, gjennomføringen og opplevelsen av faget i praksis og forhold knyttet til praktiseringen av fritaksbestemmelsene. Mandatets fokus på foreldreretten gjør det særlig viktig å kartlegge hva slags erfaringer ulike foreldregrupper, ikke minst foreldre som tilhører minoritetsgrupper, har med faget og fritaksordningen.

Prosjektets siktemål nødvendiggjør

  • en historisk og teoretisk/prinsipiell analyse av intensjoner bak KRL-faget og fritaksbestemmelsene samt av utfordringer knyttet til fagmodellen. (delrapport 1: Premissanalyse)
  • en empirisk undersøkelse av praktiseringen av faget og fritaksretten knyttet særlig til foreldrenes møte med faget og praksis på ulike skoler (delrapport 2: Skole-, tros- og livssynssamfunnsundersøkelse)
  • en analyse av funnene fra den empiriske undersøkelsen i de utvalgte skoler basert på innsikter fra den prinsipielle analysen. (delrapport 3: Sluttdrøfting)

Fire hovedkonklusjoner

1. Det er bred enighet blant foreldre om at det er viktig med noe felles undervisning i faget om ulike religioner og livssyn, men det er ikke enighet om:

  • Hva som bør være innhold og mål for den felles undervisningen
  • På hvilket klassetrinn elevene bør få undervisning om andre religioner enn sin egen

2. I praksis sikres noen av intensjonene i faget på samtlige undersøkelsesskoler, men alle de grunnleggende intensjonene ivaretas ikke på noen av dem. Manglende gjennomføring av sentrale intensjoner bak faget kan dels forklares med:

  • Spenninger i selve fagprofilen og mellom de ulike intensjonene for faget
  • Manglende ressurser og problemer med å gjennomføre forutsatte endringer på skolene.

3. Dagens fritaksordning fungerer ikke slik at foreldreretten er tilfredsstillende sikret i praksis.

  • Informasjonen om fritaksordningen som gis ved skolene, er på mange måter lite egnet til å sikre muligheten for fritak
  • Informasjonen som gis om undervisningen i faget er for generell til at foreldrene skal kunne melde om fritak. F. eks. gir de stort sett ikke opplysninger om arbeidsmåter i faget. Planene kommer dessuten ofte for sent til at foreldrene i praksis får mulighet til å be om fritak.
  • Skolene tolker fritaksreglene for restriktivt i forhold til både stortingets og departementets presiseringer. F. eks. gis det ofte ikke fritak fra annet enn de aktiviteter som er omtalt som klare religiøse aktiviteter. Flere skoler signaliserer dessuten holdninger som gir inntrykk av at det er nærmest umulig å få fritak.
  • Skolene tilbyr i liten grad alternativ undervisning til elever som skal fritas fra deler av faget, og elever som er fritatt, sitter stort sett passive i klassen.
  • En del minoritetsspråklige foreldre som ønsker fritak fra faget, har dessuten ikke språklig kompetanse til å benytte seg av sine rettigheter. Dette skaper i mange tilfeller mistillit i forholdet mellom skole og hjem. Atskillige foreldre med minoritetsbakgrunn sier de ønsker fullt fritak, men vil ikke søke fordi de frykter konflikt med skolen til skade for barna.
  • Tema- og fagintegrering bidrar til å usynliggjøre KRL-faget på timeplanen slik at det i praksis blir svært vanskelig å be om fritak.

4. Det bør tilstrebes endringer som fortsatt sikrer noe undervisning i felles klasse, samtidig som foreldreretten sikres i praksis. Det synes bare mulig dersom:

  • forholdene legges til rette for undervisning om de ulike religioner og livssyn, samt for dialog og gjensidig respekt i noe felles undervisning. En bør i tillegg tilstrebe fleksible modeller som kan tilpasses de særlige forutsetninger på henholdsvis småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn i ulike deler av landet og for ulike grupper av elever.
  • Med de problemer en nå ser på flere skoler, bør det holdes åpen en mulighet for foreldrebestemt fritak. Dette vil være det sikreste i forhold til internasjonale konvensjoner, og antagelig også det som på sikt vil være best egnet til å sikre bred oppslutning om og legitimitet for et fag som er konsentrert om religion og livssyn.

Avslutningsvis

Det store flertall av foreldre vi har vært i kontakt med, som tilhører Den norske kirke, er fornøyde med faget, eller har ingen sterke meninger om det. Blant øvrige foreldregrupper er det imidlertid sterk motstand mot sentrale sider ved faget.

I mange sammenhenger er det slik at faget har bidratt til bedre kontakt hjem/skole. Det er likevel en så pass stor og vedvarende motvilje mot faget blant mange foreldre med religiøs/livssynsmessig minoritetstilhørighet at faget neppe kan sies å virke integrerende og inkluderende slik det er ment.

KRL-faget skal dekke et vidt stofftilfang. Mange foreldre med minoritetsbakgrunn kan fortelle at barna og de selv ikke kjenner seg igjen i måten deres tradisjon framstilles på av læreren eller i lærebøker. Uansett valg av modell er det svært viktig med en styrking av lærernes kompetanse.

Vi har konstatert at de variasjonene vi finner i undervisningen mellom skoler i ulike deler av landet, på enkelte skoler og i ulike klasser, gir grunnlag for å spørre om det egentlig er ett nytt eller flere nye fag som ble innført med KRL. Den type variasjon vi har funnet, kan skyldes at det er store og uløste spenninger innebygget i selve fagprofilen mellom kulturarvmomentet, religionsvitenskapsmomentet og fellesetikkmomentet.