T-1351 Strategi for IT i miljøvernforvaltningen

Innledning

Miljøvernforvaltningen var tidlig ute med å ta i bruk informasjonsteknologi (IT). Dette var nødvendig fordi vi helt fra starten av var en stor dataprodusent, og det var mulig fordi vi har hatt fagfolk blant oss som til en hver tid har visst å ta i bruk nye og gode verktøy.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ble også et viktig kontorstøtteverktøy for alle medarbeidere i statsforvaltningen på 90-tallet. Særlig Internett ble etter hvert et spennende, nytt redskap i informasjonsarbeidet.

Vi står nå midt oppe i en situasjon hvor perspektivet for spørsmål knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi stadig utvides. Det er ikke lenger nok å konstatere at IT er et verktøy i ulike sammenhenger. Begreper som "informasjonssamfunnet", "den nye økonomien" og "nettverkssamfunnet" er høyt oppe på den politiske agendaen både internasjonalt og i vårt eget land. Internett er blitt en vesentlig kilde til informasjon for folk flest i de industrielle landene, men også en viktig arena for samarbeid og dialog på tvers av tradisjonelle grenser. Dette er noe for eksempel de frivillige organisasjoner vet å benytte seg av. Denne utviklingen gir nye muligheter i miljøvernpolitikken.

"Strategi for IT i miljøvernforvaltningen" skal være et fundament for styringsdialogen og skape en plattform for samarbeid. Vi vil prioritere tiltak som kan styrke samarbeidet om dataproduksjon og dataforvaltning og bidra til å utvikle videre gode løsninger for informasjons- og kunnskapsformidling på Internett.

Mye er oppnådd i etatene og i departementet gjennom målrettede investeringer i maskiner og programvare, etablering av gode ordninger og rutiner for drift og brukerstøtte og gjennom jevn innsats for å heve kompetanse. Det er selve bruken av teknologien som bør stå i fokus framover. Vi skal utvikle allsidigheten vår på IT-området videre, ikke minst når det gjelder kommunikasjon med brukerne våre.

Lykke til med arbeidet!

Anne Sæterdal
Departementsråd

Strategien

Bakgrunn

Utgangspunktet for strategien er de mulighetene informasjons- og kommunikasjons-teknologi gir i utviklingen av en moderne og effektiv statsforvaltning.

Dette strategidokumentet bygger på "Visjon for miljøvernforvaltningens elektroniske informasjonsinfrastruktur rundt år 2005". Visjonen fokuserer på betydningen av å utnytte informasjonsteknologi i den videre utviklingen av en effektiv og moderne miljøvernforvaltning. Den tar for seg forvaltningens rolle i informasjonssamfunnet, med hovedfokus på to forhold:

• Miljøvernforvaltningens formidlerrolle: Bruk av IT i arbeidet med å etablere holdninger for miljøvern, å spre forståelse for nødvendigheten av en bærekraftig utvikling, og å integrere miljøvernarbeidet i aktiviteter innen andre samfunns-områder.
• Kvaliteten på det felles data- og informasjonsgrunnlaget som miljøvern-forvaltningen produserer, kvalitetssikrer, forvalter og videreformidler.

Strategien er utarbeidet av Miljøverndepartementet i nær kontakt med etatene i miljøvernforvaltningen.

Mål og gjennomføring

"Strategi for IT i miljøvernforvaltningen" skal være et fundament for styringsdialogen og budsjettprosessen i miljøvernforvaltningen i perioden 2001-2003.

Strategien skal bidra til å utvikle bruken av IT i miljøvernforvaltningen på en slik måte at det fremmer samlet måloppnåelse.

Den skal være et redskap for forpliktende samarbeid om felles løsninger på tvers av virksomhetene og nivåene i miljøvernforvaltningen på IT-området. Kommunikasjon, samarbeid og læring virksomhetene i mellom skal være et bærende element i gjennomføringen av strategien.

Føringene i strategien er helt sentrale for Miljøverndepartementets interne forvaltning og utviklingsarbeid. Departementet har i tillegg ansvar for overordnet oppfølging av strategien i forhold til etatene gjennom etatsstyringsdialogen.

Den primære målgruppen for strategien er også etatene i miljøvernforvaltningen: Direktoratet for naturforvaltning (DN), Norsk polarinstitutt (Polarinstituttet), Riksantikvaren, Statens forurensningstilsyn (SFT) og Statens kartverk (Kartverket).

Strategidokumentet skal også gi informasjon til forvaltningens brukere og samarbeidspartnere om miljøvernforvaltningens arbeid på IT-området.

Hovedproblemstillinger

Viktige IT-relaterte problemstillinger på tvers av miljøvernforvaltningens resultatområder er knyttet til produksjon, forvaltning og formidling av miljødata og geografisk informasjon. I skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og andre samfunnssektorer har miljøvern-forvaltningen en rolle som faktainnsamler, fortolker og formidler av informasjon om natur og miljø. Mange brukere er avhengige av gode informasjonsprodukter og –tjenester fra miljøvernforvaltningen. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien letter tilgangen til store datamengder og åpner for nye bruksområder for miljøvern-forvaltningens informasjon. Dette er et felt som har betydning for samfunnsutviklingen, både mht demokratisk utvikling, allmennhetens tilgang til informasjon, planlegging og næringsutvikling.

Strategien omhandler også forutsetninger for å utvikle bruken av IT videre. Dette gjelder spørsmål om teknisk infrastruktur, drift av IT-systemene, ledelse, arbeidsmåter og kompetanse. Strategien skal favne slike spørsmål i et vidt perspektiv, knyttet til bruken av IT i alle ledd av miljøvernforvaltningens verdikjeder. I denne sammenhengen skal strategien bidra til mer effektiv utnyttelse av IT-investeringene og andre ressurser knyttet til informasjonsvirksomhet og resultatoppfølging, med sikte på kostnadsreduksjoner for forvaltningen som helhet.

Gjennomføring av strategien skal også være et grunnlag for forvaltningspolitisk samarbeid på IT-området. Departementet vil derfor arbeide for god sammenheng mellom IT-tiltak knyttet til strategien i miljøvernforvaltningen og Regjeringens IT-satsing slik den blant annet kommer til uttrykk gjennom handlingsplanen for eNorge og handlingsplanen for bredbånd.

Status

Miljøvernforvaltningen er i dag velutviklet når det gjelder bruk av IT. En har vært tidlig ute med å ta i bruk teknologien på en kreativ og formålstjenlig måte, det er omfattende systemer i drift, og det er mye fokus på IT-anvendelser i alle virksomheter. Dette danner en god plattform for videre utvikling.

Miljøvernforvaltningen har utviklet en felles strategi for bruk av Internett. Dette omfatter samarbeid om design, men også felles informasjonsløsninger som "Miljøstatus i Norge".

Etatene har til dels ulike verdikjeder, og dette reflekteres i bruken av IT innenfor den enkelte etat. Det er samtidig slik at IT-bruken har viktige fellestrekk etatene i mellom, noe som danner godt grunnlag for videre samarbeid på IT-området i forvaltningen.

Utviklingstrekk

Miljøvernforvaltningens IT-visjon fra 1998 skisserer utviklingstrekk mht bruk og utbredelse av IT og hvilken betydning den teknologiske utviklingen kan få for arbeidsmåter i forvaltningen rundt år 2005.

Vi er nå midt oppe i utviklingen som skisseres, men ennå er det for tidlig å evaluere i hvilken grad strategien i 2005 kommer til å oppleves som en treffende beskrivelse av situasjonen.

Utviklingen vi deltar i gir muligheter og utfordringer for miljøvernforvaltningen. Bruken av Internett er sterkt økende. Den begynner å få betydning for demokratiutvikling og har i seg et stort potensiale mht kommunikasjon med viktige aktører og allmenheten ut over den nytten nettet allerede har i det tradisjonelle informasjonsarbeidet. Bruken av nettet muliggjør en større grad av medvirkning lokalt og kan gi bedre innsikt i beslutningsgrunnlag, både for politikere, forvaltning og allmenheten.

Det er en utbredt erkjennelse i samfunnet at kompetanse og kunnskap øker i betydning. En generell trend – populært uttrykt – er at teknologi blir stadig rimeligere, mens prisen på kompetanse øker. Utviklingen av mobile IT-løsninger som et eksempel har potensiale i seg til å revolusjonere måten vi arbeider på. Det stilles imidlertid store krav til organisasjons- og kompetanseutvikling dersom de vesentlige gevinstene som forespeiles skal kunne realiseres, både for virksomhetene og den enkelte.

Teknologiutviklingen muliggjør også høyere hastigheter på dataoverføring gjennom bredbånd. Dette kan effektivisere dataproduksjon og –forvaltning og ha stor betydning for miljøvernforvaltningen som informasjonsleverandør. Nettverk – både de tekniske og de menneskelige – øker i betydning og gir nye muligheter for samarbeid, på tvers av nivåer, organisasjoner og landegrenser.

Både internasjonalt og i vårt eget land er det økende politisk oppmerksomhet knyttet til bruk og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Her hjemme nedfelles dette i to sentrale handlingsplaner fra Regjeringen på tvers av sektorer og nivåer – handlingsplanen for eNorge og handlingsplanen for bredbånd.

Disse planene tar utgangspunkt i at bruken av IT og den rivende utviklingen innen kommunikasjonsteknologi medfører gjennomgripende endringer i samfunnet som det er behov for politikk i forhold til. Endringene beskrives på flere måter - som "den nye økonomien", informasjonssamfunnet, kunnskapssamfunnet, eller nettverkssamfunnet. Handlingsplanen for eNorge (juni 2000) har som overordnet målsetting at Norge skal utvikle en "grønn kunnskapsøkonomi".

USA ligger langt framme i utviklingen av informasjonssamfunnet – og økonomene sporer de første klare tegn på at det er en ny økonomi i utvikling. I EU legges det vekt på å utvikle en europeisk forståelse for informasjonssamfunnet eller kunnskapssamfunnet, og det satses derfor blant annet på forskning og utdanning gjennom sentrale program.

Satsingsområde 1:

Miljøvernforvaltningens formidlerrolle

Internett er en viktig informasjonskanal for miljøvernforvaltningen. Dette satsingsområdet fokuserer på bruk av Internett i miljøvernforvaltningen som et ledd i en helhetlig informasjonsformidling. Dette omfatter også utvikling av mer interaktive løsninger for kontakt med allmennheten og særskilte grupper av brukere.

Strategien tar utgangspunkt i at publisering på nettet vil være en del av kjerneprosessene i miljøvernforvaltningen framover og dermed være et området som vil kreve kontinuerlig og målrettet utvikling.

Bruken av Internett er allerede i stor grad integrert i miljøvernforvaltningens arbeidsformer og samhandlingsmønstre mot omverden. Alle etater har sine egne nettsider og det er etablert et effektivt samarbeid i forhold til Odin – Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge. "www.miljo.no" er etablert som en felles portal for miljøvernforvaltningen. Det er også utarbeidet en standard for felles navigasjon og design. "Miljøstatus i Norge" er et godt eksempel på en samlet satsing i miljøvernforvaltningen som det bør bygges videre på. Her gjenstår imidlertid en klarere grenseoppgang mellom Miljøstatus og andre nettsteder som etatene ønsker å opprette.

Det er viktig å sikre koordinert og målrettet bruk av Internett som formidlingskanal parallelt med den raske utviklingen på området. Det er samtidig en utfordring å legge grunnlaget for at miljøvernforvaltningens interesser også på lengre sikt får en god posisjon i dette nye mediet. En god formidlerrolle for miljøvernforvaltningen som helhet gjennom bruk av Internett forutsetter både informasjonsfaglig og informasjonsteknologisk koordinering, nært knyttet til miljøfaglige spørsmål. Det vil i denne sammenhengen være særlig viktig å styrke samarbeidet mellom de informasjonsfaglige og de tekniske miljøene i miljøvernforvaltningen. Det synes nødvendig å gjennomgå forvaltningens og hver enkelt virksomhets kjerneprosesser for å se nærmere på hvordan Internett i enda større grad enn i dag kan understøtte oppnåelsen av virksomhetenes mål. For å oppnå en slik integrert satsing på Internett, må både informasjonsstrategi og andre strategier og satsinger ta opp i seg hvordan Internett skal nyttiggjøres. Videre må satsingene inngå i et samlet hele, samtidig som det tas hensyn til at hver enkelt virksomhet har sin egenart og sine særlige oppgaver å ivareta.

Arbeidet må koordineres mot satsingene i offentlig sektor for øvrig.

Det er en særlig utfordring å utvikle mer interaktive løsninger på Internett. Dette stiller blant annet økte krav til rutiner og systemer for gjenfinning og tilgjengelighet av informasjon, noe som innebærer tekniske og organisatoriske utviklingsoppgaver som med fordel kan løses i samarbeid på tvers i miljøvernforvaltningen.

Det er mange som kjemper om oppmerksomheten på Verdensveven. Det er et mål for den statlige miljøvernforvaltningen å lede an i formidlingen av miljøinformasjon gjennom stor grad av åpenhet og en jevnlig og nyhetsorientert oppdatering av sidene våre. I tillegg er det viktig at vi er troverdige, har god dekningsgrad (tematisk), høy kvalitet (på data og redaksjonelle bidrag) og god funksjonalitet i innholdsleveransene på nettet. Forvaltningen har ressursene, utfordringen ligger i å få til en koordinering av innsatsen knyttet til videre utvikling. Miljøvernforvaltningens bruk av Internett som formidlingskanal skal sikre at forvaltningens kvalitetssikrede miljøinformasjon fortsatt er den "foretrukne" kilden, i forhold til "konkurrentene" blant NGO-ene og andre.

Miljøvernforvaltningen som helhet oppnår et bedre informasjonsfaglig resultat ved å framstå samlet i bruken av Internett. Det er et mål i strategien å arbeide videre med felles konsepter for hvordan informasjon fra hele miljøvernforvaltningen presenteres på Verdensveven og hvordan forvaltningen kan kommunisere med allmenheten og med særskilte grupper av brukere over nettet. Kvaliteten på de løsningene som velges bør ha særskilt oppmerksomhet.

Strategien skal bidra til mer effektiv utnyttelse av IT-investeringene og andre ressurser knyttet til informasjonsvirksomheten.

Prioriterte delmål:

1.1

Felles løsninger og konsepter for vevapplikasjoner

• videreføre samarbeidet om kvalitetssikring av miljøvernforvaltningens informasjonsformidling på Verdensveven, i samsvar med MDs informasjons- og kommunikasjonspolicy
• legge vekt på å definere og ta hensyn til ulike faglige vinklinger og brukergrupper

1.2

Miljøinformasjon

• videreutvikle eksisterende løsninger for miljøinformasjon på Verdensveven
• utvikle og høste erfaringer med interaktive løsninger for kontakt med allmennheten
• utvikle informasjonsløsninger som er tilpasset spesielt definerte brukere

1.3

Nasjonal portal for geografisk informasjon

• øke tilgangen til stedfestet informasjon ved at data sammenstilles og distribueres i nettet

Hensikten med portalen er blant annet å:

-gjøre informasjonen tilgjengelig gjennom standard nettlesere

-sammenstille informasjon fra ulike kilder i sann tid

-ta i bruk internasjonale standarder

-legge til rette for etablering av næringsvirksomhet basert på tilgang til nasjonale geografiske data

1.4

Nye muligheter på Verdensveven

• informasjons– og erfaringsutveksling i miljøvernforvaltningen om nye måter å bruke Verdensveven på, til informasjonsformidling, dialog og kunnskapsforvaltning
• vurdere konkrete samarbeidsprosjekter innen metoder/rutiner for metainformasjon knyttet til nettdokumenter

Satsingsområde 2:

Dataproduksjon og dataforvaltning

Miljøvernforvaltningen har samlet sett et viktig samfunnsansvar når det gjelder produksjon, forvaltning og formidling av geodata, miljødata og kulturminnedata. Det er i dag utstrakt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å understøtte dataproduksjon og dataforvaltning. Samtidig ligger det et potensiale i å utvikle denne bruken videre ved å fokusere på kvalitet og effektivitet, og åpne for nye muligheter, ikke minst knyttet til bredbåndutbyggingen.

Geografisk informasjon tas i økende grad i bruk innenfor stadig nye samfunnsområder. Dette fører til at Statens kartverk sine leveranser av stedfestet informasjon utgjør en del av infrastrukturen i informasjonssamfunnet. IT-basert formidling av miljødata, ofte i kombinasjon med stedfestet informasjon, forbedrer beslutningsgrunnlaget i forvaltningen vesentlig og stimulerer til lokalt engasjement. Kultur-minnedata er tilsvarende i ferd med å få utvidet bruksområde og betydning.

Det er et sentralt mål å opprettholde og styrke kvalitet, dekningsgrad og relevans på den informasjonen miljøvernforvaltningen gir ut. Effektiv bruk av IT for å framskaffe og forvalte datagrunnlaget er en forutsetning for å få dette til.

Vi er inne i en utvikling der anvendelse av og tilgang til data øker. Dette fører til endret fokus på datakvalitet, som blir synlig på en annen måte enn tidligere. Felles grep for håndtering av datakvalitet, datalagring, tilgjengelighet og spredning av geodata, miljødata og kulturminnedata i miljøvernforvaltningen må fortsatt stå i fokus. Deler av data- og informasjonsproduksjonen inngår også i andre virksomheters eller sektorers verdikjeder, og det er derfor viktig at en del sentrale problemstillinger løses mer allment, gjennom etablering av felles standarder eller gjennom spesifikke avtaler med sentrale aktører (landbrukssektoren, kommunene, industrien og forskningsinstitusjonene).

Utbygging av bredbånd vil i vesentlig grad øke mulighetene for samordning og effektivisering av dataforvaltningen. Bredbånd gir muligheter for sammenstilling av data i sann tid og åpner derfor for store besparelser ved at en unngår dobbeltlagring av data. En slik utvikling vil forsterke kravene til standardisering ytterligere.

Miljøvernforvaltningens eget arbeid med resultatoppfølging stiller også store krav til dataproduksjon og –forvaltning. Miljøovervåking og resultatdokumentasjonssystemer er viktige bruksområder for IT. Det bør også vurderes hvordan mer utstrakt bruk av IT kan understøtte rapportering av måloppnåelse i forhold til nasjonale miljøpolitiske mål, basert på nøkkeltall og sektorvise handlingsplaner.

Prioriterte delmål:

2.1

Miljøvernforvaltningens samfunnsrolle som innholdsleverandør

• synliggjøre miljøvernforvaltningens samfunnsrolle som dataprodusent, forvalter og formidler geodata, miljødata og kulturminnedata
• legge vekt på bruk av IT i miljøvernforvaltningens arbeid med miljøovervåking, resultatoppfølging og resultatdokumentasjon
• fokusere på kvalitet og tilgjengelighet av data når det gjelder konsesjoner, pålagte rapporteringer, avtaler og tilskuddsordninger

2.2

Dataflyt

• styrke datautvekslingen mellom etatene i miljøvernforvaltningen og i forhold til andre instanser
• arbeide for å oppnå samordnet forvaltning av geografisk informasjon og legge til rette for bruk av bredbånd for tilgang til distribuerte datakilder i sann tid (se 3.2)
• vie særskilt oppmerksomhet til forvaltning av data som har sitt opphav på kommunenivå

2.3

Kartverket som kompetansemiljø

• legge til rette for at etatene nyttiggjør seg Kartverket som kompetansemiljø
• overføre kompetanse og løsninger gjennom konkrete samarbeidsprosjekter.

2.4

Geodataplanen

• sluttføre arbeidet med strategisk geodataplan for miljøvernforvaltningen

Satsingsområde 3:

Teknisk infrastruktur

Miljøvernforvaltningen har en godt utbygd infrastruktur når det gjelder IT- og kommunikasjonsløsninger og har også tidligere samarbeidet for å skape grunnlag for tekniske fellesgrep. Det er en viktig del av strategien for IT at koordinering og samarbeid skal videreføres og utvikles i samsvar med teknologiutviklingen og forvaltningspolitikken i årene som kommer. Hovedbegrunnelsen for dette satsingsom-rådet er viktigheten av å opprettholde og utvikle videre en tjenlig og robust IT-infrastruktur.

I arbeidet med infrastrukturen er det behov for å ta hensyn til endringer i bruksmønster, kvalitets- og tilgjengelighetskrav, driftsmessig kostnadseffektivitet og tekniske og løsningsmessige grensesnitt til ulike samarbeidsparter. På kort tid har nye an-vendelser i både privat- og bedriftsmarkedet ført til at infrastruktur som tidligere var tilstrekkelig, nå oppleves som flaskehalser. Bruken av Internett øker vesentlig. Dette gjør nye grupper til brukere av miljøforvaltningens IT-løsninger og forsterker kravene til stabil tilgang.

Det blir i det videre svært viktig å etablere løsninger som er robuste i forhold til et slikt endret bruksmønster. Nye og viktige problemstillinger vil være knyttet til å inngå mer profesjonelle avtaler med underleverandører enn tidligere eller vurdere om visse IT-funksjoner bør flyttes ut av virksomhetene og over til tilbydere som kan levere den nødvendige tilgjengelighet og stabilitet til sluttbrukeren. Alternativt kan det etableres felles løsninger for flere etater.

Å utvikle IT-basert kommunikasjon og samhandling som også omfatter elektronisk saksbehandling på tvers av virksomhetene i miljøvernforvaltningen er en sentral målsetning. Dette forutsetter nært samarbeid om løsninger. Standardiserte tekniske løsninger kan forenkle kommunikasjon og data-utveksling og gi stordriftsfordeler. Men hensynet til virksomhetenes ulike behov kan også tilsi at det velges ulike tekniske løsninger på visse områder, samtidig som mulig-hetene for samhandling ivaretas gjennom veldefinerte grensesnitt.

I arbeidet med teknisk infrastruktur står strategiske valg knyttet til anskaffelse og drift av IT-systemer sentralt. Dette gjelder valg av maskiner, programvare og nettverks-løsninger så vel som spørsmål knyttet til organisering og bruk av IT. Virksomhetene i miljøvernforvaltningen kan være støttespillere for hverandre på dette området gjennom å samarbeide om å få fram de vesentlige spørsmålene, diskutere dem og dele erfaringer.

Sikkerhet og sårbarhet er et viktig felt å sette søkelys på. Teknologiutviklingen og utvidede bruksområder for IT øker betydningen av informasjonssikkerhet vesentlig. Dette gjelder for eksempel elektronisk signatur, kryptering ved overføring av sensitiv informasjon og beskyttelse av eget nettverk i forhold til omverdenen. Samarbeid innen miljøvernforvaltningen om informasjons-sikkerhet er et viktig virkemiddel i arbeidet med å utvikle videre en robust og framtidsrettet teknisk infrastruktur.

Kjennetegn på et vellykket videre arbeid med IT-infrastruktur i miljøvernforvaltningen vil blant annet være:

• bedre stabilitet i leveransene og derav større troverdighet i forhold til publikum
• mer strategisk rettede IT-investeringer
• mer effektiv utnyttelse av IT-investeringene
• kostnadsreduksjoner for forvaltningen som helhet

Prioriterte delmål:

3.1

Samarbeid og erfaringsutveksling virksomhetene i mellom

• utvikle samarbeid virksomhetene i mellom på IT - området, om:

• teknologivalg
• drift og brukerstøtte

• vurdere å opprette et ekstranett i miljøvernforvaltningen
• prioritere samarbeid/erfaringsutveksling om elektronisk saksbehandling

3.2

Bredbånd

• se behov for båndbredde og planer for utvikling av krevende applikasjoner i miljøvernforvaltningen i sammenheng med nasjonale satsinger
• legge særlig vekt på tiltak som kan bidra til å samordne forvaltningen av geografisk informasjon (se 2.2).
• sikre god tilgang til miljøinformasjon og legge vekt på datakvalitet

3.3

Informasjonssikkerhet

• kartlegge viktige informasjonssikkerhetsspørsmål i miljøvernforvaltningen
• konkretisere samarbeidstiltak på området
• ha særlig fokus på framtidige utfordringer knyttet til utbyggingen av informasjonssamfunnet

3.4

Grønn profil

• tilstrebe og dokumentere en grønn profil på innkjøp, drift og avhending av datautstyr
• utveksle erfaringer for å fremme miljøvennlig bruk av IT i forvaltningen

Satsingsområde 4:

Organisering og kompetanse

Miljøvernforvaltningen er etter dagens mål velutviklet når det gjelder bruk av IT, og har begynt å høste viktige erfaringer med å integrere bruk av IT for å oppnå sentrale målsettinger for virksomhetene og for miljøvernforvaltningen som helhet.

Den daglige bruken av IT, driften av systemene og strategiske satsinger på IT-området legger beslag på betydelige ressurser. For at miljøvernforvaltningen skal kunne trekke ut gevinster av IT-anvendelsene må arbeidet være godt og formålstjenlig organisert. Dette gjelder også for hvordan konkrete IT-satsinger styres og koordineres. En vesentlig del av utfordringen ligger i at planlegging, styring og gevinstrealisering av IT-prosjekter får større lederoppmerksom-het og bedre forankring i organisasjonen.

Ledelse bør ha særskilt oppmerksomhet i gjennomføringen av IT-strategien. Dette

gjelder ledelse av departementets og etatenes IT-seksjoner, men også andre

lederfunksjoner på alle nivåer. Integrert bruk av IT forutsetter en ledelse som tar

på alvor de muligheter og begrensninger som teknologien gir, som aktivt følger opp IT-bruken i det daglige arbeidet, og som vurderer og setter i verk bruk av IT på nye områder.

Kompetanse er en kritisk faktor på IT-området. IT-kompetanse er både brukerkompetanse, hos alle medarbeidere, men også den spesialistkunnskapen som skal til for å drive systemene og støtte brukerne. I tillegg kommer ledelse, evne til å vurdere bruk av IT i løsning av et vidt spekter av oppgaver og strategisk arbeid på IT-området. Blant annet er det viktig å være i stand til løpende å vurdere hva som kan og bør utføres av egne ansatte på IT-området og hva som bør kjøpes som tjenester.

IT vil være et sentralt redskap for fornyelse av offentlig forvaltning. Miljøvernforvaltningen skal følge opp Regjeringens arbeid på dette området.

Utfordringene er mange når det gjelder organisering av IT-arbeidet. Det er blant annet viktig å legge til rette det daglige arbeidet slik at det kan utvikles kompetanse nært knyttet til de oppgavene som skal utføres. Etatene har til dels svært ulike faglige utfordringer, og dette avspeiles også i departementets avdelinger. Men nettopp dette mangfoldet av IT-anvendelser og begrunnelser for å ta IT i bruk er en viktig ressurs. Det blir derfor viktig å legge til rette for erfaringsutveksling og kompetanseoverføring på tvers av fag- og virksomhetsgrenser innen miljøvernforvaltningen.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir nye muligheter for samhandling på tvers av sektorer og nivåer. Det er viktig å gjøre utstrakt bruk av disse mulighetene og bygge gode nettverk, både innen forvaltningen selv og i samarbeidet med ulike sektorer.

Vellykket organisering av IT-arbeidet i forvaltningen vil bl.a. ha som resultat:

• økt læring
• redusert sårbarhet og avhengighet av eksterne ressurser
• effektiv utnyttelse av IT-ressursene
• klar rolle- og ansvarsfordeling som sikrer kvalitet i leveransene

Prioriterte delmål:

4.1

IT som virkemiddel i organisasjonsutvikling

• bidra til å bevisstgjøre ledere og øvrige medarbeidere i virksomhetene om hvordan IT kan endre/forbedre arbeidsprosesser og være et virkemiddel i organisasjonsutvikling

• stimulere til kontakt mellom ledere på tvers av virksomhetene for å diskutere strategiske valg og erfaringer knyttet til bruk av IT

4.2

IT og kompetanse-utvikling

• styrke samarbeid i forvaltningen om strategier og opplegg for utvikling av brukerkompetanse

• etablere nettverk og hospiteringsordninger for IT- personell i virksomhetene

• sette fokus på lederkompetanse knyttet til strategisk bruk av informasjons-og kommunikasjonsteknologi

• initiere samarbeid virksomhetene i mellom for å utvikle og ta i bruk modeller for læring på IT-området – også elæring – som er nært knyttet til daglige arbeidsoppgaver

• gjennomføre felles kompetansetiltak for IT- og informasjonsmiljøene i miljøvernforvaltningen for å legge grunnlag for nært samarbeid om videre bruk av Verdensveven

• utvikle innhold for nettbaserte opplæringstilbud innen geografisk informasjonsteknologi

4.3

Felles nøkkelpunkter i strategi- og handlingsplaner

• utarbeide og vedlikeholde en sjekkliste over viktige strategiske problemstillinger (nøkkelpunkter) på IT-området på grunnlag av forvaltningens samlede og etatenes egne strategier

• diskutere endringer i fokus og betydning av nøkkelpunktene over tid (bruke møteplassene)

4.4

Felles møteplasser for IT-miljøene i forvaltningen

• bruke Nettverk for IT i miljøvernforvaltningen som en møteplass for etatene og departementet på IT-området

• sikre at IT-forum i MD er en arena som blant annet bidrar til en koordinert styringsdialog på IT-området

• vurdere å opprette arbeidsgrupper/nettverk for å følge opp enkelte delmål i strategien