Dette er noen av konklusjonene i planlovutvalgets første delutredning som i dag ble overlevert miljøvernminister Siri Bjerke. Planlovutvalget er oppnevnt av Regjeringen for å vurdere plansystemet etter plan og bygningsloven og foreslå forandringer i regelverket.

Utvalget vil åpne for at hensynet til miljøvern, biologisk mangfold, kulturminnevern og friluftsliv kan ivaretas bedre i kommuneplanleggingen. Kommunene skal spille en mer aktiv rolle på disse områder. Det åpnes også for langsiktig vern av viktige jordbruks- og naturområder.

Utvalget vil gjøre behandlingen av kommunale arealplaner og reguleringsplaner mer åpen og forutsigbar. Aktiv medvirkning fra befolkningen kal bli lettere.

Grunneiernes rettsstilling skal bli bedre i kommuneplanleggingen i de tilfeller planen er bindende for senere behandling av byggesaker.

Utvalget foreslår en ny bestemmelse om adgangen til å gi dispensasjon fra planer og byggeforbudet i 100-metersbeltet langs kysten. Hvis det gis for mange dispensasjoner, undergraves de hensyn som planene skal ivareta. Utvalgets forslag vil klargjøre og avgrense dispensasjonsadgangen, og gjøre saksbehandlingen enklere. Det åpnes også for at dispensasjonsmyndigheten kan legges til statlig eller fylkeskommunal myndighet i bestemte typer av saker.

I dag utarbeides de fleste reguleringsplaner av private utbyggere i forbindelse med enkeltprosjekter. Det er viktig at kommunene har overordnete planer som gir forutsigbare rammer for den private planleggingen. Utvalget vil ha klarere regler for behandling av reguleringsplaner for å sikre åpenhet og ryddighet i forhold til alle berørte interesser.

Det foreslår også innføre maksimalfrister for deler av planbehandlingen for å unngå unødige forsinkelser.

Utvalget vil ha visse lovregler om avtaler som inngås mellom en kommune og private utbyggere "utbyggingsavtaler" for å sikre at lovens krav til åpenhet og medvirkning ikke settes til side. Utvalget vil også forenkle plansystemet ved at bebyggelsesplaner sløyfes.

Det skal bli enklere å gjennomføre omforming og fornyelse i allerede bebygde områder i byer og tettbygde strøk. For å gjøre dette lettere foreslår utvalget å innføre en ordning som har felles trekk med jordskifte.

Utvalget foreslår å begrense muligheten for "omkamp" i plan- og byggesaker, dvs. muligheten til å klage på nytt over plan- og byggesaker som allerede har vært endelig avgjort gjennom klagebehandling.

Mange viktige samfunnsoppgaver krever samarbeid over kommunegrensene og også over fylkesgrenser. Den regionale planleggingen må derfor styrkes.

Flertallet i utvalget mener fylkesplanleggingen må styrkes og gjøres mer forpliktende også for staten og kommunene. Kommunene må få en sterkere stilling i fylkesplanleggingen. Et flertall mener også at en arealplan i en fylkesplan på visse vilkår skal kunne gjøres rettslig bindende for kommuner og for grunneiere. Loven må også legge bedre til rette for interkommunalt plansamarbeid.

Utvalget mener lovens formålsparagraf bør endres og foreslår to alternativer. Målet om bærekraftig utvikling, med verdiskaping og vern av natur og kultur, fremheves uttrykkelig, sammen med åpenhet, medvirkning og utredning av konsekvenser. I et av alternativene er også sikring av samisk kultur og næring trukket frem som et særlig hensyn.

Utvalget mener Samlet plan for vassdrag bør gjøres til rikspolitisk retningslinje for regional og kommunal planlegging.

Kontaktperson:
Professor Hans Christian Bugge, 22 24 60 12 – 22 14 77 84