Historisk arkiv

Utviklingstendenser i dansk planlægging

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Udviklingstendenser i dansk planlægging

Landsplanafdelingen er en integreret del i Miljø- og Energiministeriet på samme måde som Planavdelingen i Miljøverndepartementet.

Af landsplanchef Niels Østergård, Miljø- og Energiministeriet.

I Danmark får internationalisering og de lokale værdier stadig større betydning for planlægningen. Samtidig skal planlægningen fortsat resultere i arealplaner der både skal regulere, hvor forskellige funktioner skal ligge, og sørge for at byerne og regionerne er funktionsdygtige og bevarer deres værdier.

I Danmark har erhvervslivet om nogen ophævet de administrative grænser. Internationaliseringen betyder at økonomi, information og varestrømme flyder frem og tilbage over kommune-, amts- og landegrænser. Samtidig er innovation og produktion af viden lokalt betinget. Dette giver nogle nye fremtidsbilleder for udviklingen i Danmark.

I den danske planlægning er det min erfaring, at politikere og planlæggere i både kommuner og amter i stigende grad anerkender planlægningen som politisk redskab i den regionale og lokale udvikling. Planlægningen ændrer derved karakter. Regeringens bypolitiske perspektiv- og handlingsplan, erhvervspolitiske udviklingsstrategier og strategier om transportudvikling og landdistrikter er i Danmark eksempler på overordnede politiske mål. Det er en udfordring til og en mulighed for den fysiske planlægning. Sammenfattende perspektiver for udviklingen får større betydning.

På den anden side er det ligeså vigtigt, at planlægningen bruges til at forbedre og udvikle de lokale kvaliteter. Byplanlægningen skal understøtte en bæredygtig udvikling for de lokale miljøer, for de bliver afgørende parametre i den internationale konkurrence. De gode miljøer tiltrækker.

Processen og samarbejdet er omdrejningspunkt

De danske landsplanperspektiver har i 1990´erne i stigende grad forholdt sig til internationale udviklingstendenser. Med principper og ideer om udviklingen har vi har lagt op til, at den regionale og kommunale politik fylder indholdet på.

Det er fortsat grundlaget for den danske planpolitik. Vi har i EU arbejdet positivt med udviklingen af det europæiske udviklingsperspektiv ESDP, og vi har brugt europæiske og danske visioner til at skabe grobund for danske handlinger. Den nuværende Landsplanredegørelse 2000 "Lokal identitet og nye udfordringer" er tredje generation i denne arbejdsmetode. Den følges nu op med en række konkrete handlinger og projekter i samarbejde med lokale myndigheder, organisationer og lokale parter.

Det er et væsentligt element, at de tidligere 4 landsdelscentre udenfor Hovedstadsområdet er blevet suppleret med to nye i Jylland: Landsdelscenter Midt-Vest og Landsdelscenter Trekantområdet. De to nye landsdelscentre er ikke egentlige byer, men bynetværk. Dette styrker muligheden for at opnå fordele ved samarbejde. Bymønstrets modernisering øger vægten på erhvervsudvikling og rollefordelingen mellem by og land.

Nye nordiske dimensioner

Fordelen ved samarbejde ses også i forholdet mellem de nordiske lande. I Norden knyttes vores samarbejde om planlægning nu også sammen af et politisk perspektivrigt arbejde. Jeg er glad for, at Danmark tog initiativ til, at der i dag jævnligt holdes møde mellem de 5 nordiske planministre for at drøfte fælles visioner for udviklingen. Detailhandel er et eksempel på en proces, som fornylig har resulteret i, at ministrene på Bornholm blev enige om en fælles platform for planlægningen. Det bliver nu fremlagt med en fælles udtalelse og en rapport. Det er jo specielt Danmark og Norge, der har taget initiativ til at regulere størrelsen og placeringen af indkøbscentre som et af målene i en bæredygtig bypolitik.

INTERREG-programmerne i Nord- og Østersøen er et andet eksempel, hvor der er skabt økonomisk mulighed for store planorienterede projekter på tværs af landegrænser med deltagelse af regionale og lokale aktører. Den næste programperiode for EU´s strukturfonde 2000-2006 giver basis for nye projekter.

Inspiration fra samarbejde på tværs af landegrænser

Som landsplanmyndighed finder man sine kolleger med samme arbejdsopgave i udlandet. Vi har i stigende grad hentet inspiration til de nationale initiativer fra det nordiske og europæiske samarbejde.

Det er ganske enkelt et mål i Landsplanafdelingens arbejdsprogram at give høj prioritet til den form for international og nordisk samarbejde, som umiddelbart kan inspirere planlægningen i Danmark både nationalt og i amter og kommuner.

Vision 2025

I den siste landsplanredegjørelsen, som ble lagt frem for det danske parlamentet i vår, ble visjonen for areal- og transportutviklingen i Danmark år 2005 presentert.

Visjonen bygger på Danmarks overordnede hovedstruktur med den "store H", hvor to nord-syd-gående og en øst-vest-gående transportstruktur med motorveger og overordnede jernbaneforbindelser binder landet sammen, selv om flertallet av befolkningen bor på øyer. Strukturen er kraftig styrket med åpningen av Storebæltsforbindelsen i 1988 og Øresundsbroen i 2000.

Visjonen legger vekt på å utnytte lokal kompetanse og potensiale. Tilgjengelighet og næringsarealer er det mulig å oppnå overalt i landet. Derfor er det den lokale identiteten som blir en av fremtidens mest betydningsfulle konkurranseparametre.

Landsdelssenteret er modernisert med økt vekt på næringssutvikling og forholdet mellom by og land i "kompetence-regioner" med felles styrkeposisjoner. De fire landsdelssentrene (utenfor Øresundsregionen) som er definert hittil, Århus, Odense, Aalborg og Esbjerg, er blitt supplert med to nye: Trekantområdet og Midt-Vest. Landsplanpolitikken inneholder vesentlige elementer i forhold til regjeringens næringsspolitikk, bypolitikk og transportpolitikk.

Fakta

Kjøpesentre i fokus for nordiske planministre

Alle miljøministre i Norden er også ministre for den fysiske planleggingen i sine respektive land. Det holdes derfor et eget planministermøte i tilknytning til miljøministrenes møter i regi av Nordisk ministerråd. Her diskuteres spørsmål av felles interesse for planleggingen i de nordiske land. Et av hovedtemaene under årets to møter har vært planleggingens betydning for å styre detaljhandelslokalisering, med særlig vekt på å begrense etablering av eksterne kjøpesentre. En felles utfordring har vært å finne gode løsninger for kjøpesentre i grenseområder som Øresundsregionen, Harparanda-Torneåområdet nord i Sverige og Finland, samt i grenseområder mellom Norge og Sverige.

De nordiske landene har valgt ulike løsninger på utfordringene. I Danmark og Norge er det gjort parlamentsvedtak om å stoppe utbyggingen av eksterne kjøpesentre i en periode, mens helhetlige regionale planer utarbeides. I Finland er det nylig vedtatt ny planlov hvor det stilles strenge innholdskrav til planer som skal lokalisere kjøpesentre. I Sverige og Island er kjøpesenterlokalisering, og avveining av hensyn knyttet til bosetning, transport og miljø, kommunenes ansvar. Landenes politikk, med en rekke eksempler, vil nå bli samlet i en felles nordisk publikasjon, som også vil bli utgitt på engelsk.

Fysisk planlegging viktig for bærekraftig utvikling

Siden 1998 er det under Nordisk ministerråd arbeidet med en nordisk strategi for en bærekraftig utvikling, kalt "En ny kurs for Norden". Arbeidet ble initiert av statsministrene og vedtatt i Nordisk Råds sesjon i november. I forlengelsen av dette har planministrene også drøftet hvordan fysisk planlegging kan være et redskap for en bærekraftig utvikling. Arbeidet skal etter planen munne ut i et utdypende notat om temaet, med bl.a. eksempler på konkrete planpolitiske grep. Notatet skal også inneholde et handlingsprogram for bærekraftig planlegging.

Fakta

Østersjøsamarbeidet

Norge deltar i et samarbeidsprogram mellom plandepartementene i elleve land rundt Østersjøen om romlig planlegging og utvikling. Dette programmet, som kalles "Vision and Strategies around the Baltic Sea 2010" (VASAB 2010), ble satt i gang i 1992 i et nylig gjenforent Europa. Gjennom VASAB er det skapt en unik arena for planpolitisk samarbeid mellom øst og vest, og for å utvikle forståelsen av hverandres ulike kulturer og tradisjoner. For Norges del gir dette viktige og nødvendige impulser fra europeisk regional planlegging og forvaltning.

Norge har hatt formannsskapet det siste året, representert ved avdelingsdirektør Terje Lind i Miljøverndepartmentet. I midten av oktober gikk formannsvervet videre til Tyskland.

Under sitt formannsskap har Norge lagt vekt på å styrke de politiske sidene ved samarbeidet og forbedre organisasjon og arbeidsformer. Det har vært særlig fokus på:

• Arbeidet med å fornye dagens måldokumenter og handlingsprogram – "VASAB 2010 Plus". Dette ventes bl.a. å legge føringer for prosjektene som skal finansieres over Interreg III B og andre ordninger under EU. Utkastet vil bli sendt på høring til alle land i Østersjøområdet ved årsskiftet.

• Egne retningslinjer for romlig planlegging og utvikling i Østersjøområdet, basert på CEMATs "Guiding Principles"(se s.8) og "VASAB 2010 Plus". Norge har anbefalt at VASAB ber om mandat til å utarbeide og legge frem et forslag om dette.

• VASABs funksjon og organisering innen Østersjørådet ("Council of Baltic Sea States"). Fra 2000 fungerer Østersjørådet som paraplyorganisasjon for alt interdepartementalt samarbeid i Østersjøområdet. Dette åpner nye muligheter for samarbeid med departementene som forvalter den nasjonale politikken på ulike sektorer.

Disse spørsmålene blir det nå arbeidet videre med under tysk formannsskap. Anbefalingene vil bli lagt frem for planministrene i Østersjøområdet på en ministerkonferanse i Tyskland høsten 2001.

Til toppen