Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. mai 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

EF-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i EØS-komiteen 11. mai 2001

Vedlegg I

Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel I

Veterinære forhold

EØS-komitébeslutning om forlengelse av overgangsperiode for Liechtenstein

Sammendrag av innholdet

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 av 17. juli 1998 ble det fastslått at Liechtenstein skal gjennomføre bestemmelsene i kapittel I (Veterinære forhold) i den versjon som var gjeldende før nevnte beslutning, innen 1. januar 2000. Videre ble det fastslått at situasjonen skulle vurderes i løpet av 1999.

Beslutningen som etter planen skal vedtas i mai, innebærer at Liechtensteins overgangsperiode blir forlenget til 31. desember 2001, og at situasjonen skal vurderes på nytt i løpet av 2001.

Merknader

Beslutningen har ingen konsekvenser for Norge.

Kapittel II

Fôrvarer

300 D 0285

Kommisjonsvedtak 2000/285/EF av 5. april 2000 om endring av vedtak 91/516/EØF om fastsettelse av en liste over stoffer som det er forbudt å bruke i fôrblandinger

Sammendrag av innholdet

Vedtak 91/516/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. St. prp. nr. 40 (1993-94) bind 9A s. 20). Med bakgrunn i diskusjonen omkring og bruken av "slam" i dyrefôr er det nå gjort en spesifisering av begrepet og bruken av slike produkter. Det skilles nå mellom spillvann og prosessvann, og begrepet "slam" går ut. Spillvann blir forbudt, mens prosessvann tillates brukt. Det foreligger ny ordlyd til erstatning for tidligere ordlyd om slam:

"Alt avfall fra de forskjellige faser av rensingen av by-, hus- og industrispillvann (*), uansett om dette bearbeides videre og uansett hvor spillvannet kommer fra.

Begrepet ’spillvann’ omfatter ikke ’prosessvann’, dvs. vann fra uavhengige ledninger i næringsmiddel- eller fôrvarevirksomhet. …" Deretter settes det visse krav til prosessvannet, og skyllevannet som går inn i prosessvannet. Begrepene "spillvann", og de ulike typene skyllevann, er definert i andre rettsakter.

Endringen trådte i kraft fra 1. august 2000 i EU-landene.

Merknader

Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer (Vedlegg 2 B Forbudte fôrmidler, punkt e).

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbrukstilsynet og Fiskeridirektoratet som fant rettsakten relevant og akseptabel.

300 L 0016

Rådsdirektiv 2000/16/EF av 10. april 2000 om endring av rådsdirektiv 79/373/EØF om handel med fôrblandinger og rådsdirektiv 96/25/EF om omsetning av fôrmidler

Sammendrag av innholdet

Rådsdirektivet endrer direktivene 79/373/EØF ("blandingsdirektivet") og 96/25/EF ("fôrmiddeldirektivet"), som begge er en del av EØS-avtalen (jf. henholdsvis Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 9 s. 119 og EØS-komiteens beslutning nr. 101/1999 av 24. september 1999), på flere punkter. De viktigste er:

Endringer av 79/373/EØF om fôrblandinger:

    tar inn definisjon av omsetning,

      etter 1. april 2001 skal fôrblandinger merkes med godkjenningsnummer / registreringsnummer for bl.a. å øke sporbarheten,

        tilpassing av holdbarhetsmerking til bestemmelsene i direktivet om tilsetningsstoffer, der ingrediensen med kortest holdbarhet (oftest et tilsetningsstoff) bestemmer holdbarhetsdato for hele produktet,

          tar inn bestemmelser om at forbudte fôrmidler også er forbudt å bruke i fôrblandinger, da det har vært uklarheter omkring dette tidligere.

          Endringer av 96/25/EF om fôrmidler:

          Endrer tittel og innhold slik at direktivet gjør det klart at det også gjelder bruk av fôrmidler i tillegg til omsetning. Fôrmidler av animalsk opprinnelse skal merkes med godkjenningsnummer, blandingsnummer etc., for å øke sporbarheten.

          Merknader

          Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer (Vedlegg 2 B Forbudte fôrmidler, punkt e.).

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbrukstilsynet og Fiskeridirektoratet som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          399 R 2293

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 2293/1999 av 14. oktober 1999 om forlengelse av midlertidige godkjenninger av tilsetningsstoffer i fôrvarer

          Sammendrag av innholdet

          Rettsakten forlenger midlertidige godkjenninger av tilsetningsstoffer (hovedsakelig enzymer og mikroorganismer, men også enkelte andre) frem til 30. september 2000.

          Merknader

          Rettsakten medfører forlengelse av allerede midlertidig godkjente tilsetningstoffer.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          399 R 2430

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 2430/1999 av 16. november 1999 som knytter godkjenningen av visse tilsetningsstoffer i gruppen koksidiostatika og andre legemidler til personer som er ansvarlige for markedsføringen

          Sammendrag av innholdet

          Tidligere godkjenninger av koksidiostatika erstattes av godkjenninger som gis til den personen som er ansvarlig for markedsføringen av tilsetningsstoffet. Denne endringen er gjort for å hindre markedsføring og bruk av kopipreparater/etterligninger som kan utgjøre en helserisiko. Stoffer kan gis en midlertidig godkjenning i inntil 4 år (vedlegg II). Den endelige godkjenningen (vedlegg I) er gyldig i 10 år, og kan fornyes.

          Av koksidiostatika som er godkjent for bruk i Norge er følgende EU-godkjenninger gitt til personer ansvarlige for markedsføring:

          E 763 Lasalocid-natrium

          Produits Roche SA (10 år)

          E 770 Maduramicin

          Roche Vitamins Europe Ltd. (10år)

          E 766 (26) Salinomycin-natrium

          Hoechst Roussel Vet GmbH. (Midlertidig)

          Merknader

          I EØS-avtalen har Norge unntak for regelverkstilpasning vedrørende koksidiostatika, men forordningen fastsetter bare selve godkjenningsordningen for disse preparatene. Vedlegg til forskrift om fôrvarer vil måtte endres slik at godkjenningen gis til de personer som er ansvarlige for markedsføringen.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          399 R 2439

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 2439/1999 av 17. november 1999 om betingelsene for godkjenning av tilsetningsstoffer i gruppen "bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler" i fôrvarer

          Sammendrag av innholdet

          Det er fastsatt en midlertidig grense for dioksiner i kaolinleire, og det er igangsatt et overvåkingsprogram for å undersøke forekomster av dioksin i andre tilsetningsstoffer i gruppen "bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler". Innen 1. mars 2000 skulle Kommisjonen som følge av et igangsatt overvåkingsprogram for dioksiner igjen revurdere disse bestemmelsene. Fristen ble forlenget til 15. oktober 2000 ved kommisjonsforordning (EF) nr 739/2000 (jf. omtale nedenfor). Fra denne datoen vil grensen være 500 pg WHO-PCCD/F-TEQ/kg for nesten alle tilsetningsstoffene i gruppen "bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler" i tillegg til kaolinleire dersom det ikke kommer frem nye og avgjørende opplysninger i overvåkingsprogrammet.

          Merknader

          Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          399 R 2562

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 2562/1999 av 3. desember 1999 som knytter godkjenningen av visse tilsetningsstoffer i gruppen antibiotika til personer som er ansvarlige for markedsføringen

          Sammendrag av innholdet

          Tidligere godkjenninger av antibiotika erstattes av godkjenninger som gis til den personen som er ansvarlig for markedsføringen av tilsetningsstoffet. Denne endringen er gjort for å hindre markedsføring og bruk av kopipreparater/etterligninger som kan utgjøre en helserisiko. Stoffer kan gis en midlertidig godkjenning i inntil 4 år (vedlegg II). Den endelige godkjenningen (vedlegg I) er gyldig i 10 år, og kan fornyes.

          Merknader

          I EØS-avtalen har Norge unntak for regelverkstilpasning vedrørende antibiotika. Av antibiotika er det sinkbacitracin som er godkjent for markedsføring og bruk i Norge. Godkjenningen er gitt til Alpharma AS. Rettsakten berører således ikke norsk fôrvareregelverk.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          399 R 2690

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 2690/1999 av 17. desember 1999 om godkjenning av nye tilsetningsstoffer i fôrvarer

          Sammendrag av innholdet

          Rettsakten gir midlertidig godkjenning til tilsetningsstoffer i gruppen enzymer og gruppen mikroorganismer frem til 30. september 2000.

          Merknader

          Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer når det gjelder godkjente tilsetningsstoffer.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 R 0654

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 654/2000 av 29. mars 2000 om godkjenning av nye tilsetningsstoffer, nye bruksområder for allerede godkjente tilsetningsstoffer og nye tilsetningsstoffpreparater i fôrvarer

          Sammendrag av innholdet

          Forordningen godkjenner nye tilsetningsstoffer i gruppe 12.0 Enzymer (Nr. 48) og i gruppe 13.0 Mikroorganismer (Nr. 17,18) samt utvidede bruksområder for allerede godkjente stoffer i de samme gruppene (Gr. 12.0: Nr. 4, 7, 8, 9, 13; og Gr. 13.0: Nr. 11). Alle godkjenningene er midlertidige og gjelder frem til 30. november 2000.

          Merknader

          Rettsakten vil medføre endring i forskrift om fôrvarer når det gjelder godkjente tilsetningsstoffer.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 R 0739

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 739/2000 av 7. april 2000 om endring av forordning (EF) nr. 2439/1999 om betingelsene for godkjenning av tilsetningsstoffer i gruppen "bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler" i fôrvarer

          Sammendrag av innholdet

          Datoen for fastsetting av maksimumsgrenser for dioksiner i nesten alle tilsetningsstoffene i gruppen " bindemidler, antiklumpemidler og koaguleringsmidler" endres fra 1. mars 2000 til 15. oktober 2000, slik at overvåkingsprogrammet for dioksiner kan fullføres og grensene blir fastsatt på riktigste mulige nivåer.

          Merknader

          Rettsakten vil ikke medføre forskriftsendringer.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært vurdert av Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet, Statens landbrukstilsyn og Fiskeridirektoratet, som fant rettsakten relevant og akseptabel.

          Vedlegg II

          Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

          Kapittel XII

          Næringsmidler

          300 L 0024

          Kommisjonsdirektiv 2000/24/EF av 28. april 2000 om endring av vedleggene til direktiv 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsverdier for rester av plantevernmidler på og i korn, næringsmidler av animalsk opprinnelse og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

          Sammendrag av innholdet

          Direktivene 76/895/EØF, 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (19991-92), bind 4 s. 197, 505, 512 og 611). Direktiv 2000/24/EF er primært et ledd i det pågående arbeidet med å overføre og oppgradere grenseverdier for plantevernmidler. Direktivet omfatter plantevernmidler som ikke lenger er tillatt brukt i EU-land og stoffer som ved godkjent bruk ikke etterlater påvisbare rester i planteprodukter.

          Varedefinisjoner for noen animalske produkter i direktiv 86/363/EF justeres slik at beskrivelsene angitt ved CN-koder blir entydige og formålstjenlige ved notifikasjon. (CN = Customs Number – tolltariffposisjon i henhold til norsk tolltariffkode.)

          Endringsdirektivet fastsetter grenseverdier for alle kombinasjoner av plantevernmidler og vareslag ved stoffenes laveste analytiske bestemmelsesgrense. Stoffene og deres grenseverdier inkluderes i vedleggene til 86- og 90-direktivene og underlegges gjeldende krav om overvåking.

          Ovenstående gjelder for følgende stoffer: aramit, barban, diallat, klorbensid, klorbensilat, klorbufam, klorfenson, kloroksuron, metoksyklor og 1,2-diklor-2,2-bis-(4-etyl-fenyl-)etan.

          Som følge av at Codex-grenseverdien for kartap i te er tilbakekalt, senkes dessuten grenseverdien fra 20 mg/kg til 0.1 mg/kg.

          På grunnlag av mangeårige resultater fra overvåking av DDT-rester i fugleegg, senkes grenseverdien fra 0.1 mg/kg til 0.05 mg/kg.

          Merknader

          Ingen av de plantevernmidler dette direktivet omfatter, er godkjent i Norge. Etter gjeldende unntak i EØS-avtalen godkjennes plantevernmidler for bruk i Norge etter norske bestemmelser. Det er prinsipielt riktig å fastsette grenseverdier ved laveste analytiske bestemmelsesgrense for plantevernmidler som ikke er tilstrekkelig dokumentert for å kunne oppnå godkjenning

          Forskrift 21 desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres for å innarbeide direktivets grenseverdier. Vedlegg I og II til forskrift om rester av plantevernmidler mv må revideres. I forskriftens vedlegg II settes grenseverdier for alle vareslag ved den analytiske bestemmelsesgrensen for de plantevernmidler direktivet omhandler.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Statens næringsmiddeltilsyn er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 L 0048

          Kommisjonsdirektiv 2000/48/EF av 25. juli 2000 som endrer vedleggene til rådsdirektiv 86/362/EØF og 90/642/EØF om fastsettelse av maksimumsgrenser for rester av plantevernmidler på og i korn og visse produkter av vegetabilsk opprinnelse, herunder frukt og grønnsaker

          Sammendrag av innholdet

          Direktivene 86/362/EØF og 90/642/EØF er innlemmet i EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (19991-92), bind 4 s. 505 og 611). I samsvar med etablerte prosedyrer for fastsettelse av harmoniserte grenseverdier for nye plantevernmidler som etter hvert blir klarert for opptak på positivlisten (vedlegg I) til EUs plantevernmiddeldirektiv, 91/414/EØF, fastsetter direktiv 2000/48/EF permanente og foreløpige grenseverdier for rester av soppmidlet azoksystrobin. Plantevernmiddeldirektivet er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr 40 (1993-94) bind 5A s.75).

          Merknader

          Etter gjeldende unntak i EØS-avtalen godkjennes plantevernmidler for bruk i Norge etter norske bestemmelser. Azoksystrobin er godkjent for bruk i Norge. Forskrift av 21. desember 1993 nr 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler må endres.

          Sakkyndige instansers merknader

          Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel. Spesialutvalg for næringsmidler, der Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Miljødepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet er representert, har gitt sin tilslutning.

          Kapittel XIII

          Legemidler

          399 L 0104

          Kommisjonsdirektiv 1999/104/EF av 22. desember 1999 om endring av vedlegget til rådsdirektiv 81/852/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om standarder og protekoller om analytiske, toksikologisk-farmakologiske og kliniske undersøkelser av veterinærpreparater

          Sammendrag om innholdet

          Direktivet endrer direktiv 81/852/EØF som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp.nr. 100 (1991-92), bind 3 s. 445). Direktiv 81/852/EØF fastsetter ensartede krav til dokumentasjon og opplysninger som skal følge søknad om markedsføringstillatelse til veterinærpreparater. Kravene er fastsatt i vedlegget til direktivet. Ved direktiv 1999/104/EF foretas endringer i vedlegget. Endringen tar sikte på å minimere risikoen for overførsel av spongiform encetalopati-agenser fra dyr via veterinærlegemidler.

          Merknader

          Direktivet er gjennomført i norsk rett ved forskrift om legemidler, jf. § 4-5, annet ledd, som sier at utforming og innhold i søknad om markedsføringstillatelse skal være i samsvar med vedlegget til direktiv 81/852/EØF, hvis legemidlet er til dyr. Det ble tatt høyde for dette direktivet da forskrift om legemidler ble utformet.

          Sakkyndige instansers merknader

          Statens legemiddelverk har som sakkyndig instans vurdert direktivet, og fant det relevant og akseptabelt. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 L 0038

          Kommisjonsdirektiv 2000/38/EF av 5. juni 2000 om endring av kapittel Va "Legemiddelovervåkning" i rådsdirektiv 75/319/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om legemidler

          Sammendrag av innholdet

          Direktivet endrer kapitlet om legemiddelovervåkning i direktiv 75/319/EØF, som er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 100 (1991-92) bind 3 s. 406), ved å sørge for oppdatert sikkerhet ved bruk av legemidler. Ved endringen tas det hensyn til vitenskapelige og tekniske fremskritt på området. Det sentrale ved endringen er forbedrede rutiner for innsamling, evaluering og utveksling av informasjon om bivirkninger ved bruk av legemidler. Det innføres bestemmelser om opprettelse av et EDB-nettverk for å lette utveksling av opplysninger vedrørende legemiddelovervåkning slik at alle kompetente myndigheter kan få opplysningene på samme tid. Videre pålegges innehavere av markedsføringstillatelse et mer aktivt ansvar for den løpende overvåkning av de legemidler de markedsfører. Dette innebærer utvidet informasjonsplikt om enhver opplysning som er relevant for vurderingen av fordeler og ulemper ved legemidler og utvidet plikt til registrering av bivirkninger.

          Merknader

          Legemiddelovervåkning er regulert i forskrift om legemidler kapittel 11, med hjemmel i legemiddelloven. Direktivet vil kunne medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler. Direktivet antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning

          Sakkyndige instansers merknader

          Statens legemiddelverks merknader til direktivet er at det vil kreve visse forskriftsendringer. Det forutsettes ellers ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser.

          Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 R 0847

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 847/2000 av 27. april 2000 om fastsettelse av bestemmelser for gjennomføring av kriteriene for utpeking av legemidler som legemidler mot sjeldne sykdommer og definisjoner av begrepene "lignende legemiddel" og "klinisk overlegenhet"

          Sammendrag av innholdet

          Forordningen gir utfyllende detaljer om kriterier for utpeking av legemidler som legemidler mot sjeldne sykdommer i form av konkrete krav til dokumentasjon og opplysninger. Forordningen gir videre definisjoner av begrepene "lignende legemiddel" og "klinisk overlegenhet".

          Merknader

          Markedsføringstillatelse for legemidler er regulert i forskrift om legemidler med hjemmel i legemiddelloven. Forordningen vil medføre behov for å foreta enkelte mindre endringer i forskrift om legemidler hovedsakelig av teknisk karakter. Det kan også bli nødvendig å endre veiledninger utgitt av Statens legemiddelverk for markedsføring av legemidler.

          Sakkyndige instansers merknader

          Statens legemiddelverks merknader til forordningen er at den lett vil kunne tilpasses det eksisterende regelverket på legemiddelområdet. Forordningen vil kun kreve en forskriftsendring der en henvisning til denne forordningen tas inn og på den måten gjennomfører reglene. Det forutsettes ingen administrative, økonomiske eller budsjettmessige konsekvenser. Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          Kapittel XV

          Farlige stoffer

          300 L 0049

          Kommisjonsdirektiv 2000/49/EF av 26. juli 2000 om oppføring av et aktivt stoff (metsulfuron-metyl) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produktet

          Sammendrag av innholdet

          Kommisjonsdirektiv 2000/49/EF omhandler beslutning om å inkludere et eksisterende virksomt stoff, metsulfuron-metyl, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

          Ved vurdering av ugrasmidler som inneholder metsulfuron-metyl for eventuell godkjenning i medlemslandene skal det tas spesielt hensyn til beskyttelse av grunnvann og effekt på vannlevende organismer, samt at eventuelle tiltak for å redusere risikoen for vannlevende organismer skal vurderes.

          Merknader

          Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Direktivet har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

          Det virksomme stoffet metsulfuron-metyl er godkjent i et plantevernmiddel som er på markedet i Norge.

          Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          300 L 0050

          Kommisjonsdirektiv 2000/50/EF av 26. juli 2000 om oppføring av et aktivt stoff (proheksadion-kalsium) i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter

          Sammendrag av innholdet

          Kommisjonsdirektiv 2000/50/EF omhandler beslutning om å inkludere et EU-nytt virksomt stoff, proheksadion-kalsium, i vedlegg I til rådsdirektiv 91/414/EØF (positivlisten). Virksomme stoffer som skal inngå i plantevernmidler blir for tiden vurdert av EU-landene mht eventuell oppføring på positivlisten. Dette gjelder både eksisterende virksomme stoffer (på markedet per 25. juli 1993) og EU-nye virksomme stoffer. Bare stoffer som er oppført på positivlisten kan inngå i plantevernmidler som godkjennes av hvert enkelt medlemsland iht kriteriene i rådsdirektiv 91/414/EØF.

          Proheksadion-kalsium skal benyttes som vekstregulator.

          Merknader

          Rådsdirektiv 91/414/EØF er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 5A s. 75), men Norge har et ikke tidsavgrenset unntak for disse bestemmelsene. Vedtaket har derfor ingen rettslige konsekvenser for Norge. Vurdering av plantevernmidler for bruk i Norge reguleres av lov om plantevernmidler av 5. april 1963 med tilhørende forskrifter.

          Det virksomme stoffet proheksadion-kalsium har ikke vært søkt godkjent i Norge.

          Direktivet er akseptabelt i henhold til eksisterende unntak.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for tekniske handelshindringer, der Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Post- og teletilsynet og Vegdirektoratet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          Vedlegg VII

          Gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

          EØS-komitébeslutning om endring av vedlegg C til rådsdirektiv 92/51/EØF om annen generelle ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til direktiv 89/48/EØF

          Sammendrag av innholdet

          Beslutningen gjelder endringer for Norges vedkommende i vedlegg C til direktiv 92/51/EØF (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94), bind 11 A s. 67). Forslaget til endringer er fremmet i henhold til artikkel 15 i direktivet. Endringene dreier seg om hvilke norske yrker direktivets vedlegg C skal omfatte. Dette vedlegget omfatter yrkesutdanninger/-kvalifikasjoner med en særegen struktur.

          Beslutningen er todelt. Det dreier seg om

          1) å inkludere yrkesfaglærere i vedlegg C, slik at deres rettigheter mht. godkjenning av kvalifikasjoner kan sikres bedre enn det som er tilfellet i dag dersom de ønsker å flytte til et annet EØS-land. Bakgrunnen er at selv om denne lærergrupppen har høyere utdanning enn andre lærere i det norske utdanningssystemet, har de samme status og rettigheter som andre lærergrupper i norsk videregående skole,

          2) å stryke landskapsgartnere og tannteknikere fra vedlegget, da utdanningen av disse gruppene nå er integrert i vanlig videregående opplæring og det derfor ikke er behov for at de skal nevnes i et vedlegg for yrker med særskilte ordninger.

          Merknader

          EØS-komiteens beslutning er av rent teknisk karakter, da den gjelder mindre endringer i vedlegg C til rådsdirektiv 92/51/EØF (det andre generelle direktiv for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner), som er implementert i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge har foreslått endringene fordi Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener det er viktig at norske yrkesfaglærere som søker godkjenning av sine kvalifikasjoner i andre EØS-land, gis en behandling som er i samsvar med den status de har i det norske utdanningssystemet. Det er første gang et EFTA/EØS-land har fremmet et endringsforslag av denne karakter.

          Vedlegg XX

          Miljø

          Kapittel V

          Avfall

          399 L 0031

          Rådsdirektiv 1999/31/EF av 26. april 1999 om deponering av avfall

          Sammendrag av innhold

          Ifølge direktivet skal deponering av avfall anses som siste trinn i avfallshierarkiet. Dette er i tråd med avfallsstrategien som ble vedtatt av Fellesskapet i 1996. Direktivet gjelder både kommunale og private deponier, og inneholder bestemmelser som skal redusere mengden av avfall som går til deponi. Mengden biologisk nedbrytbart forbruksavfall til deponi skal innen år 2016 trinnvis reduseres til 35 prosent av mengden deponert i 1995. Det stilles krav om forbehandling av avfall som skal deponeres. Deponering av farlig avfall sammen med øvrig avfall forbys. Deponering av brukte dekk vil heller ikke være tillatt. Videre stilles det krav til drift av deponier for å begrense miljøpåvirkningene i form av utslipp til grunnvann, jord og luft. Kostnadene for levering av avfall til deponi skal baseres på full kostnadsdekning med tillegg av estimerte fremtidige faktiske kostnader forbundet med avslutning av anlegget. Bestemmelsene skal gradvis innføres for eksisterende avfallsdeponier. Det vil være begrensede muligheter til unntak fra kravene basert på spredt bosetning.

          Merknader

          I Norge stilles det allerede strenge krav til fyllplasser gjennom konsesjoner. Statens Forurensningstilsyn vedtok i 1994 nye retningslinjer for fylkesmannens konsesjonskrav til kommunale fyllplasser. Retningslinjene medfører skjerpelser bl.a. for sigevanns- og gassoppsamling, samt kontroll med mottatt avfall. Ved revidering av konsesjoner for eksisterende fyllplasser vil de nye kravene etter hvert gjelde alle fyllplasser. Kravene legges til grunn også ved tillatelser til private deponier.

          Norge har allerede et forbud mot deponering av brukte dekk i en egen forskrift av 2. mars 1994.

          Behandling av spesialavfall reguleres i Norge av forskrift om spesialavfall av 19. mai 1994 med tilhørende lister. Forskriften har strenge bestemmelser for behandling av spesialavfall. Samdeponering av spesialavfall sammen med annet avfall tillates ikke iht. konsesjonspraksis.

          Norge oppfyller i praksis de fleste kravene som er forutsatt i direktivet. Direktivet vil måtte gjennomføres i form av forskriftsregulering

          Direktivet antas ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Det vil likevel bli nødvendig å innføre enkelte nye administrative rutiner.

          Sakkyndige instansers merknader

          Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

          Vedlegg XXI

          Statistikk

          300 R 1916

          Kommisjonsforordning (EF) nr. 1916/2000 av 8. september 2000 om gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 530/1999 om statistikk over strukturen i lønn og arbeidskraftkostnader med omsyn til definisjon og oversending av opplysninger om lønsstrukturen

          Sammendrag av innholdet

          Forordningen endre rådsforordning (EF) nr. 530/1999, som er innlemmet i EØS-avtalen (jf. EØS-komiteens beslutning nr. 81/2000 av 2. oktober 2000). Formålet med forordningen er å spesifisere definisjonen av kjennemerker samt det tekniske formatet for overføring av data.

          Merknader

          Norge har deltatt i drøftingene av forslaget til forordning. Forordningen har ingen administrative og moderate økonomiske konsekvenser. Norge har anmodet om et par mindre avvik i kravet til dataleveranse. Disse er tatt inn i EØS-komiteens beslutning.

          Sakkyndige instansers merknader

          Statistisk sentralbyrå har som sakkyndig instans vurdert forordningen og finner den relevant og akseptabel.

          Protokoll 31

          om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter

          300 D 0821

          Rådsbeslutning 2000/821/EF av 20. desember om iverksetting av et program for å stimulere til utvikling, distribusjon og markedsføring av europeiske audiovisuelle verk (MEDIA Plus – Utvikling, distribusjon og markedsføring) (2001-2005)

          301 D 0163

          Europarlaments- og rådsbeslutning nr. 163/2001/EF av 19. januar 2001 om iverksetting av et utdanningsprogram for yrkesutøvere i den europeiske audiovisuelle programindustrien (MEDIA Plus - Utdanning) (2001-2005)

          Sammendrag av innholdet

          De to beslutningene nevnt ovenfor legger grunnlaget for iverksetting av et femårig program - MEDIA Plus. MEDIA Plus er i hovedsak en videreføring av det femårige programmet MEDIA II (1996-2000).

          De overordnede målene for MEDIA Plus er å bidra til et sterkere felles europeisk marked for audiovisuelle tjenester, å utvikle en europeisk programindustri som er i stand til å møte de kulturelle og økonomiske krav informasjonssamfunnet stiller og å bidra til at filmindustrien i medlemslandene blir konkurransedyktig på verdensmarkedet.

          Støtte gis i form av forskudd og lån. Det gis direkte tilskudd til tiltak rettet mot flerspråklighet (teksting, dubbing etc.) og utdanning av yrkesutøvere på filmsektoren. Tilskudd kan dekke inntil 60% av prosjekterte kostnader. Programmet består av hovedinnsatsområdene utvikling, distribusjon, markedsføring og utdanning.

          Programmet vektlegger hensynet til:

            behov i land og regioner med lav produksjonskapasitet og/eller et begrenset språklig og geografisk nedslagsfelt

              uavhengige produsenter og distributører

                små og mellomstore bedrifter

                  europeisk audiovisuell industris konkurranseevne

                    den europeiske filmarven.

                    Programmet løper fra 1. januar 2001 og ut 2005 og har et budsjett på 400 mill ?, fordelt på 350 mill ? til distribusjon, utvikling og markedsføring og 50 mill ? til utdanning.

                    Merknader

                    Norge deltok i forløperen MEDIA II (1996-2000) fra dette programmet ble iverksatt i 1996. Norske erfaringer med og utbytte av MEDIA II er positive. MEDIA II har styrket norske film- og fjernsynsproduksjoners muligheter for distribusjon utenfor Norge og Norden. Nettverksbygging utover landets grenser bidrar videre til å styrke den økonomiske og faglige utviklingen i norsk filmsektor.

                    MEDIA Plus har en nærmest identisk innretning som forløperen. Norge vil delta i komiteen som styrer MEDIA Plus, med full talerett, men uten stemmerett. EFTA er gitt en nasjonal ekspert i Kommisjonen. Denne stillingen er besatt av Norge etter avtale EFTA-landene i mellom. Videre er det opprettet et eget informasjonskontor (MEDIA-desk) som fungerer som bindeledd mellom programmet og den audiovisuelle bransjen. Denne finansieres i fellesskap av Norge og Kommisjonen.

                    Norsk deltakelse i MEDIA Plus krever ingen lov- eller forskriftsendringer.

                    Programmet har et budsjett på 400 mill ?, fordelt på 350 mill ? til distribusjon, utvikling og markedsføring og 50 mill ? til utdanning. Norsk deltakelse vil beløpe seg til om lag 10 mill kroner i årlige programkostnader. I tillegg kommer kostnader på omlag 1,2 mill. kroner knyttet til nasjonal ekspert og drift av det norske informasjonskontoret (MEDIA Desk Norge). Det er redegjort nærmere for programmet i St. prp.nr. 56 (2000-2001), fremmet 16. mars 2001.

                    Norske erfaringer med MEDIA II er gode. I tillegg til de ikke målbare resultatene (for eksempel økt kompetanse og nettverksbygging), har norske produsenter og distributører mottatt mer i form av lån og tilskudd enn Norge bidrar med i kontingent.

                    300 D 2850

                    Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2850/2000/EF om etablering av EUs handlingsprogram om akutt forurensning til sjøs

                    Sammendrag av innholdet

                    I 1978 ble det første gang vedtatt et handlingsprogram for akutt forurensning til sjøs. Programmet var konsentrert til følgende hovedområder; utveksling av informasjon, opplæring/øvelser, pilotprosjekter og internasjonalt samarbeid.

                    I 1981 ble det opprettet et Informasjonssystem for Fellesskapet ("Community Information System") som i vesentlig grad er en ressursoversikt av tilgjengelig materiell i en akutt forurensningssituasjon. Informasjonssystemet og de resultater som er under handlingsprogrammet, omfattes av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2850/2000/EF.

                    Programmet vil gjelde for perioden 2000-2004. Hensikten er å støtte samt supplere medlemslandenes innsats for beskyttelse av helse, marint miljø, herunder kystlinjen, samt å redusere risiko for operasjonelle utslipp, forurensning fra skadelige stoffer (inkludert ammunisjon) og ved akutte forurensningsuhell av olje og oljeholdige stoffer lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

                    Målet er å bidra til å forbedre medlemslandenes reaksjonsevne ved fare for forurensninger, samt å forebygge hendelser. Programmet er også ment å bidra til effektiv bistand mellom medlemslandene.

                    Merknader

                    Norge er i dag tilsluttet Bonn-avtalen 1Øvrige medlemsland er: Belgia, Danmark, 'EU'/Kommisjonen, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sverige og Storbritannia som regulerer forholdet mellom Nordsjølandene og København-avtalen 2Øvrige medlemsland er: Danmark (inkludert Færøyene og Grønland), Finland, Island og Sverige som regulerer forholdet mellom de nordiske landene vedrørende gjensidig varsling, informasjon og bistand ved olje- og kjemikalieforurensning til sjøs. De to avtalene dekker langt på vei Norges behov for regionalt samarbeid og bistand på dette området. Deltakelse i fellesskapsprogrammet vil imidlertid øke vår innsats i EU-området. Programmet innebærer gjensidig utveksling av informasjon hvor intensjonen er å øke beredskapen og redusere responstiden ved katastrofer.

                    Norsk deltakelse i handlingsprogrammet krever ingen lov- eller forskriftsendringer. Programmet har et totalbudsjett på 1 millioner EURO (ca 8,56 millioner kroner). Norsk deltakelse vil innebære et bidrag på ca 160.000 kroner per år. Det er redegjort nærmere for programmet i St. prp. nr. 59 (2000-2001), som Stortinget ga sitt samtykke til 26. april 2001.

                    Norge har deltatt som observatør i møtene til ACPH ("Advisory Committee on the control and reduction of Pollution caused by oil and other harmful substances discharged at sea".). Denne komiteen vil bli lagt ned når "the Community Information System" innføres i EU.

                    Sakkyndige instansers merknader

                    Vedtaket er behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

                    VEDLEGG