Tid for grønn omstilling

Skiføret kom sent for mange. Klimaendringene vil bety mildere vintere, mer nedbør og mer ekstremvær. Men det er ennå tid til å handle for å unngå de verste endringene.

Jeg er så heldig å bo nær Nordmarka, et av Norges flotteste turområder. Etter åtte år i Stockholm, gledet jeg meg til å komme tilbake til Norge, snø og vinter da Erna Solberg inviterte meg inn i regjering høsten 2013.

Det verserte ulike spådommer om hvordan regjeringssamarbeidet skulle gå.  Det har vært vesentlig mer stabilt enn den norske vinteren.

Verdens klima forandrer seg. Det gjør også klimaet i Norge. Vi kan ikke si at været akkurat denne spesifikke vinteren skyldes klimaendringene. Men vi vet at 2015 globalt var det varmeste året i historien, og at det i Norge var preget av mye unormalt - eller "nynormalt" - vær. Vi vet at vi går mot mildere vintre, mer nedbør og flom. Vi får mer ekstremvær. Havnivået kan stige med opptil 80 cm på noen steder i Norge mot slutten av århundret. Noen økosystemer vil sannsynligvis bli ødelagt.

Det er mye snakk om togradersmålet. Det er ikke bare et luftig, politisk mål. Det er en målestokk for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare.

Dersom utslippene av klimagasser globalt ikke reduseres betydelig, vil årets norske nyttårsbarn trolig oppleve en 4,5 graders  årsmiddeltemperaturøkning i sin levetid. Det viser rapporten "Klima i Norge 2100" som tar utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenariene fra FNs klimapanel. Med reduserte klimagassutslipp, vil klimaendringene bli betydelig mindre.

Vi har fortsatt tid og handlingsrom.  Men det haster.

Forhandlingene i Paris, der min forgjenger Tine Sundtoft og hennes forhandlingsteam gjorde en viktig innsats, representerer et historisk vendepunkt i internasjonalt klimasamarbeid.

Avtalen er ikke bare et papir fra Paris. Den angår været - og skiføret - i Norge. Og fordi den representerer et globalt tidsskille, angår den også norsk økonomi og norske arbeidsplasser. 

Gjennom Parisavtalen har verden bestemt at vi sammen skal arbeide for å begrense den globale oppvarmingen til "godt under" 2 grader. Vi skal arbeide for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med før-industriell tid. Dette er meget ambisiøst.

For å oppnå dette er vi forpliktet til å påta oss et konkret utslippsmål og oppdatere det hvert 5. år. Hvert mål skal både være mer ambisiøst enn det forrige og utgjøre vår høyeste mulige ambisjon. Vi må dokumentere og begrunne målet, slik at vi kan holdes til ansvar for at vi følger opp det vi har lovet.

Norge meldte inn et ambisiøst klimamål til den nye avtalen allerede i mars i år. Vi skal kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målene skal gjennomføres sammen med EU.

Felles oppfyllelse med EU vil innebære at alle utslippsreduksjonene må gjøres innenfor EU og Norge. Store deler av reduksjonene skal skje i Norge.

Vi må derfor føre en omstillingspolitikk som sikrer vekst, velstand og lavutslipp. Vi må føre en politikk som gjør Norge attraktivt for forskning, innovasjon, investeringer og arbeidsplasser innen ny teknologi.

Regjeringen har derfor overoppfylt kapitalinnskuddet i klima- og energifondet med 17,75 mrd. kroner. Gjennom Enova finansierer fondet nå en rekke store klimateknologiprosjekter i norske bedrifter.

Vi har også styrket Innovasjon Norges miljøteknologiordning, som støtter demonstrasjonsprosjekter som kan bidra til å realisere Norges klima- og miljømål. Slik kan utslippene i industrien reduseres samtidig som vi trygger norske arbeidsplasser for fremtiden.

Norge er et laboratorium for omlegging i transportsektoren. Vår elbilsatsing vekker internasjonal oppsikt og driver teknologiutviklingen videre. Men mer må gjøres i transportsektoren.

I 2015 presenterte regjeringen en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene og varslet en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. I budsjettet for 2016 foreslår vi blant annet å fortsette den kraftige satsingen på kollektivtransport og å legge til rette for at folk kan gå og sykle mer i storbyområdene.

Norsk olje- og gassproduksjon har blant verdens strengeste klimakrav, med både kvoteplikt og CO2-avgift. Utslippene skal ned. Men vi må også forholde oss til realitetene. Etterspørselen etter olje og gass stanser ikke over natta. Norge er en pådriver for en global CO2-pris. Dette vil på sikt gjøre fossile ressurser mindre lønnsomme å produsere. Utviklingen avhenger også av hvor raskt vi får utviklet løsninger for CO2-håndtering.

Regjeringen vil fortsette politikken som bidrar til bedre klima, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Flere prosesser peker ut veien videre.

Grønn skattekommisjon avleverte sin innstilling 9. desember. Utvalget presenterer mer enn 80 konkrete anbefalinger. Høyre, FrP, KrF og Venstre er allerede enige om at regjeringen i statsbudsjettet for 2017 skal fremme forslag om et grønt skatteskift som skal øke avgifter på CO2-utslipp og redusere andre skatter og avgifter. Omleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klimautslippene.

Regjeringen arbeider også med en strategi for grønn konkurransekraft. Etter Paris står det klart at vi ikke bare risikerer store økonomiske tap på grunn av klimaendringenes ødeleggelser. Vi risikerer også å bli en taper i den globale konkurransen hvis vi ikke i dag tar de strategisk riktige valgene for å bygge fremtidens konkurransekraft. Og fremtidens konkurransekraft er grønn.

Klimaendringene er langsiktige, men de er forlengst igang.  Parisavtalen har lang tidshorisont, men den globale omstillingen til lavutslippssamfunnet er i gang. For norsk økonomi, norske arbeidsplasser og norsk velferd er det avgjørende at Norge blir en vinnernasjon i den omstillingen.

Klarer vi det, vil en bonus for mange av oss i tillegg være at vi – om ikke så ofte som før – kan fortsette å søke rekreasjon og nytt overskudd blant snødekte trær.