Regjeringens målsetninger for sykehusene

Det er for store variasjoner i kvaliteten på tilbudet ved ulike sykehus. Regjeringen vil derfor stille klare krav til kvalitet i norske sykehus og sikre mer åpenhet rundt kvaliteten ved tilbudet.

Det er en utfordring at mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling, også på helsetjenester der det er ledig kapasitet hos private aktører. For å redusere ventetider og helsekøer, vil regjeringen inkludere alle gode krefter i arbeidet med å behandle pasienter.

Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Helse- og sykehusplanen skal blant annet inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner. Arbeidet med planen er i gang, og den vil bli lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2015.

Regjeringen vil at sykehusene skal være pasientenes helsetjeneste hvor brukerne har medvirkning på sin hverdag og behandling slik at de er i stand til å mestre hverdagen.

Regjeringen gjør:

• Budsjettet for 2015 gir en aktivitetsvekst på 2,15 prosent inkludert 0,15 prosent aktivitetsvekst til fritt behandlingsvalg. Dette er en høy vekst sammenlignet med tidligere år. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering.
• Regjeringen har i 2015 startet innføringen av fritt behandlingsvalgsreformen. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken. Som en del av fritt behandlingsvalgreformen, har Helse- og omsorgsdepartementet fra 2015 gått bort fra streng aktivitetsstyring. Slik vil det bli lagt til rette for at sykehusene kan øke aktiviteten der det er kapasitet og økonomi til dette. Aktivitet utover budsjettert aktivitet vil utløse 50 prosent ISF-refusjon. Det skal samtidig stilles krav om økonomisk balanse og langsiktig økonomisk bærekraft.
• Kommunal medfinansiering er avviklet fra 2015, og det er overført om lag 5,7 milliarder kroner fra kommunene til sykehusene.
• Kreftomsorg og –behandling skal forbedres. Arbeidet med å etablere diagnosesentre i alle helseregioner for pasienter med mistanke om kreft ble fullført innen utgangen av 2014. Tre regioner vil i 2015 arbeide videre med utvidelse av opptaksområder for eksisterende sentre og etablering av nye, mens helseregion Nord allerede har etablert et regionalt tilbud.
• Pakkeforløp for kreft etter dansk modell ble innført fra 1. januar 2015 for de 4 vanligste krefttypene: Lunge-, bryst-, prostata- og tykk- og endetarmskreft. 10 nye pakkeforløp ble innført 1. mai 2015, og ytterligere 14 pakkeforløp innføres 1. september. Totalt skal det innføres 28 pakkeforløp i 2015.   
• Regjeringen utarbeider en kreftplan for å gjennomføre nasjonal kreftstrategi.
• Det er bevilget 20 millioner kroner til et pilotprosjekt der det opprettes felles tverrfaglige diagnosesentre/poliklinikker for pasienter med langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander med uklar årsak.
• Det er etablert et eget foretak for samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten 1. januar 2014 (plassert i Bergen) og et eget foretak for samordning innenfor eiendomsområdet 10. november 2014 (plassert i Trondheim).
• Det nedsatte Arianson-utvalget har fått endret mandatet, slik at de skal utrede permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser.
• I juni 2014 ble ny lov for pasientjournal og ny lov for helseregistre vedtatt. Pasientjournalloven sikrer at nødvendige journalopplysninger kan følge pasienten uavhengig av hvor pasienten tidligere har fått helsehjelp og hvordan sektoren er organisert. Den nye helseregisterloven legger til rette for enklere og mer effektiv tilgang til data for kvalitetsforbedring, helseovervåking og forskning.