Bedre barnehager

Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. 

Regjeringen vil styrke bruken av norsk og språkutviklingen i barnehagen for å forberede barna på skole og utdanning. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs, og god kvalitet i barnehagen er avhengig av deres kompetanse. Regjeringen vil arbeide for et stort mangfold av ulike barnehager med fleksible åpningstider slik at tilbudet er tilpasset behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie. 

Regjeringen vil:

• Løfte kvaliteten i barnehagene.
• Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse.
• Utdanne flere pedagoger.
• Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene.
• Sikre likebehandling av alle barnehager, forenkle finansieringsordningen samt likestille regnskapsforskriftene for offentlige og private barnehager.
• Gjøre mest mulig informasjon om barnehagene åpent tilgjengelig og utarbeide felles nasjonale indikatorer for kvalitet.
• Arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket.
• Innføre en bemanningsnorm i barnehagene innen 2020.
• Gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte.
• Gi barnehager som oppfyller kommunens krav til godkjenning bedre mulighet til å etablere seg.

Regjeringen har doblet satsingen på kvalitet:

Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet. Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Regjeringen har derfor:

• Styrket etter- og videreutdanning av barnehageansatte, og økt bevilgningene til andre kvalitetstiltak med 220 millioner for å gi flere ansatte barnehagefaglig kompetanse. 
• Regjeringen har varslet at forslag om bemanningsnorm sendes på høring våren 2017. Forslag om å øke kompetansekravene i barnehage gjennom en skjerpet pedagognorm skal etter planen sendes på høring våren 2017. Dette innebærer et stort løft for kvaliteten i barnehagene, og vil bidra til å utjevne forskjeller mellom barnehagene.
• Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti bevilget 740 millioner kroner til flere barnehageplasser og fleksibelt opptak. Fra høsten 2017 får barn født i november rett til barnehageplass fra måneden de fyller ett år. Før var det kun barn født før 1.september som hadde rett til barnehageplass.
• Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti sørget for en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, ved å redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Det er satt et tak, slik at ingen familier skal måtte bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en barnehageplass. Samtidig har det blitt innført gratis kjernetid for 3-5-åringer i lavinntektsfamilier. Flere barn har dermed mulighet til å delta i barnehage. 
• Jobbet for å legge til rette for et stort mangfold av ulike barnehager med fleksible åpningstider gjennom en bedre og mer forutsigbar finansieringsordning for de private barnehagene, og gjennom utvidet rett til plass.
• Regjeringen har fastsatt ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, den gjelder fra 1. august 2017. Rammeplanen legger et viktig grunnlag for språkarbeidet i barnehagen, og sier blant annet at barnehagen skal støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse.
• Sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk godt nok.
• Lagt om tilskuddet til minoritetsspråklige barn i barnehage ved å tydeliggjøre at det skal bidra til styrking av norskspråklige ferdigheter, i henhold til forslag i Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Omleggingen innebærer endring av fordelingsnøkkelen fra 1. januar 2017 slik at kommunene med de største utfordringene får mer midler enn tidligere.
• Opprettet en foreldreportal med informasjon om barnehagene, og innført en nasjonal foreldreundersøkelse om barnehagene. Fylkesmannen har nå også mulighet til å føre tilsyn med enkeltbarnehager.
• Tilskuddet til private barnehager har økt fra 96 til 100 prosent, og det er nå full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Finansieringsforskriften er også forenklet, noe som bidrar til å sikre rammevilkårene for private barnehager, og dermed bedre muligheter for private barnehager til å etablere seg. Dette vil videre bidra til å sikre et mangfold av barnehager slik at tilbudet er tilpasset behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie.
• Likestilling av regnskapsforskriftene er ikke planlagt gjennomført. Forenklingen av finansieringforskriften gjør at det ikke er behov for dette.