Historisk arkiv

Samlet front mot arbeidslivskriminalitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

Et viktig mål for regjeringen er å sikre et ryddig arbeidsliv, skriver statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i Dagbladet 27. januar 2016.

Vi ønsker et samfunn med trygge jobber, seriøse arbeidsgivere som har respekt for lover og regler, og som bidrar til velferdsstaten gjennom å betale skatter og avgifter. 

Derfor er vi glade for at partene i arbeidslivet står sammen med oss i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av dette fordi det handler om ryddige forhold og arbeidstakeres rettigheter. Arbeidsgiver- og næringsorganisasjonene fordi det handler om at de seriøse skal overleve i konkurransen med dem som gir blaffen i lover og regler. 

Det er bakgrunnen for at Regjeringen i fjor, etter initiativ fra partene i arbeidslivet, la frem en strategi mot arbeidslivskriminalitet med mange gode innspill fra organisasjonene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.  Regjeringens utgangspunkt er å gjøre hverdagen enklere og mindre byråkratisk for bedrifter som følger lover og regler. Samtidig skal vi gjøre det vanskeligere og mer risikabelt å være useriøs og kriminell. På onsdag møtes partene for å gjøre opp status og se på veien videre. 

Sentre mot arbeidslivskriminalitet

På mange områder har vi kommet langt. Det meldes nå om et tettere og mer effektivt samarbeid mellom offentlige etater som Arbeidstilsynet, Politiet, skattemyndighetene og Nav. 

I 2015 opprettet vi tre sentre mot arbeidslivskriminalitet i henholdsvis Oslo, Stavanger og Bergen hvor en rekke offentlige etater er samlokaliserte. Tilbakemeldingene tyder på at sentrene har gitt veldig god effekt i kampen mot de useriøse aktørene. I statsbudsjettet for 2016 ble KrF, Venstre, FrP og Høyre enige i Stortinget om å sette av penger til ytterligere to sentre. Regjeringen har bedt etatene melde tilbake hvor i landet de mener det er mest å hente ved å opprette nye sentre mot arbeidslivskriminalitet. 

Færre kontraktsledd

Regler og ulike arbeidsmetoder har vært en utfordring for deling av informasjon mellom ulike offentlige etater. Noe av dette skyldes tradisjoner og et ønske om å være forsiktig med å gi ut informasjon, men handlingsrommet for bedre samarbeid er likevel stort. På oppdrag fra regjeringen har Politidirektoratet kartlagt behovet for lov- og regelendringer som kan gjøre samarbeidet mer effektivt. Dette blir ett av temaene regjeringen tar opp i det kommende møtet på onsdag.

Uoversiktlige selskapsstrukturer og lange rekker av underleverandører gjør det lettere å gjemme seg bort for dem som ønsker å bryte loven. Spesielt LO har argumentert for behovet for en regel som begrenser antallet kontraktsledd i bransjene som er mest utsatt for arbeidslivskriminalitet. Dette følges nå opp av regjeringen. Offentlige oppdragsgivere skal heretter stille krav om å begrense antall ledd i leverandørkjeden i bygge- og anleggskontrakter og kontrakter om renholdstjenester. Det tas sikte på at de nye reglene trer i kraft fra sommeren. 

Samtidig innføres det et krav ved offentlige anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på områder hvor det er særlig behov. Dette er et ønske som både NHO, LO og andre har tatt til orde for. 

Samarbeid med andre land

Det finnes ingen enkle tiltak som alene vil løse problemene knyttet til arbeidslivskriminalitet. Det må jobbes bredt, jevnt og trutt. Et grunnlag for å lykkes, er den felles virkelighetsforståelsen de seriøse bedriftenes organisasjoner, fagforeningene og myndighetene har. 

I disse dager tar arbeids- og sosialministeren og EØS- og EU-ministeren et initiativ overfor myndighetene i Polen, Litauen, Bulgaria og Romania om et tettere samarbeid. Initiativet utfyller det samarbeidet både Arbeidstilsynet og flere etater allerede har med andre land. I arbeidet med det såkalte håndhevingsdirektivet foreslår regjeringen dessuten å innføre krav om at utenlandske virksomheter på oppdrag i Norge skal ha plikt til å utstede lønnsslipper og oppbevare eller gjøre tilgjengelig arbeidsavtaler, timelister og lønnsslipper på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Det vil gi mer effektive tilsyn. 

Fortsatt har vi en jobb å gjøre for å bekjempe kriminelle aktører og få bukt med useriøse forhold. Etatene som samarbeider om å bekjempe dette melder at kriminaliteten fremstår som mer utbredt og bedre organisert enn tidligere. I mange tilfeller snakker vi om systematiske lovbrudd, som er godt planlagte og mer profesjonelt utført enn tidligere. Flere ulike lover og regler brytes samtidig, og kriminelle nettverk opererer gjennom virksomheter i flere bransjer. 

Kampen mot arbeidslivskriminalitet står høyt på dagsorden hos regjeringen. Arbeidet med strategien har kommet langt – men vi er ikke i mål. Derfor er vi avhengige av et fortsatt sterkt engasjement hos partene i arbeidslivet. Onsdag møtes vi for å drøfte hvordan vi sammen kan gjøre arbeidet enda mer effektivt.