Styrker rettssikkerheten for barn og foreldre
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne- og familiedepartementet
Nyhet | Dato: 09.04.2021
Kompetansekrav, mer forebygging, økte krav til dokumentasjon og begrunnelser, og mer styring og ledelse lokalt. Barns rettigheter styrkes og samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD. Det er hovedgrepene i forslag til ny barnevernslov. Målet er å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst.
– Nå skjer det mer i barnevernet enn det har gjort på veldig lang tid. Samtidig er det fortsatt utfordringer. Vi ser at det er for varierende kvalitet i vurderingene og beslutningsgrunnlaget i barnevernet i dag. Dette skaper usikkerhet om familier og barn får rett hjelp til rett tid. Med lovforslaget styrker vi barns rettigheter, samtidig som retten til familieliv blir ivaretatt, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Dagens barnevernlov er snart 30 år gammel, og målet med ny barnevernslov er å få en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste, men barnevernsloven åpner samtidig for svært inngripende tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernets arbeid og til at rettssikkerheten for barn og foreldre blir ivaretatt på en god måte.
Målet er å sette barnas behov i sentrum og bidra til økt forebygging og tidlig innsats. Vi vil bygge på de ressursene som finnes rundt barnet, og legge til rette for å involvere barnets familie og nettverk. Barnevernstiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig.
– Barnets beste er det grunnleggende hensynet for barnevernet og det blir fremhevet i en ny overordnet bestemmelse. Samtidig foreslår vi at også andre prinsipper og rettigheter lovfestes: Barns rett til omsorg og beskyttelse, retten til familieliv, og at barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig, sier Ropstad.
Barne- og familieministeren foreslår å innføre en journalplikt og skjerper krav til barnevernets begrunnelse ved vedtak. Hensynet til båndene mellom barn og foreldre er sentralt i barnevernssaker og det foreslås at det skal fremgå hvordan hensynet til familiebånd er vurdert i barnevernets vedtak. Et slikt krav kan bidra til større bevissthet om dette hensynet, og til at det foretas en balansert avveining i saker der barnet og foreldrene har motstridende interesser.
– Vi foreslår tydeligere krav til dokumentasjon av hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for barnevernets beslutninger, og til begrunnelse for at tiltakene som settes i verk møter barnas og familiens behov. Vi foreslår også å stille krav til plan for barnevernets undersøkelse, sier Ropstad.
Samvær og oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse
Det foreslås endringer i samværsreglene som blant annet vil tydeliggjøre målet om gjenforening etter omsorgsovertakelse. I forslaget lovfestes hvilke hovedhensyn som skal vektlegges ved fastsettelsen av samværet. Hovedhensynene er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg. Det foreslås også å lovfeste at nemnda skal fastsette samvær etter en konkret vurdering.
– Det skal gjøres en helhetlig vurdering av om samværet er til barnets beste, sier Ropstad.
Spørsmål om samvær og oppfølging av barn og foreldre har vært sentralt i flere av sakene i EMD og Høyesterett. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige og målet skal være gjenforening. Barn og foreldre har i utgangspunktet rett til samvær og kontakt med hverandre etter en omsorgsovertakelse.
At samvær er en viktig del av plikten til å arbeide med gjenforening, understrekes derfor i proposisjonen, og det presiseres i loven at barnevernstjenesten systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves. Videre presiseres det i loven at samvær må fastsettes etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Det foreslås å synliggjøre hvilke hovedhensyn som skal vurderes ved fastsettelse av samvær. Hovedhensynene er å sikre barnets rett til beskyttelse og utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg
– Vi foreslår å innføre en plikt om at barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Samværsplanen skal også omfatte samvær med søsken og andre nærstående som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet. Samvær skal være til barnets beste, sier barne- og familieministeren.
Både EMD og Høyesterett har trukket frem myndighetenes plikt til å jevnlig å vurdere samværet. Det foreslås presisert i ny lov at barnevernstjenestens jevnlig skal vurdere om det er behov for å endre samværsplanen. Videre foreslås å presisere at barnevernstjenesten kan innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt. Målet er å gi en mer fleksibel og dynamisk samværsfastsettelse.
Barns rett til medvirkning
Barnet skal kunne forklare seg mest mulig fritt til barnevernstjenesten. Det foreslås derfor et unntak fra foreldres rett til dokumentinnsyn. Det foreslås også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til nemnda. Barn under 15 år skal i større grad kunne innvilges partsrettigheter i tvangssaker for fylkesnemnda.
– Vi tar flere grep for å styrke barns medvirkning og legge til rette for at barn kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer, sier Ropstad.
Dette bygger videre på endringer i 2018 da barnevernloven ble en rettighetslov, barnets rett til medvirkning ble tydeliggjort, og det ble lovfestet krav til dokumentasjon av vurderinger av barnets beste og hvordan barnets mening er vektlagt i vedtak.
Lovfester krav til kompetanse hos ansatte i barnevernstjenesten
Krav til kompetanse er helt sentralt for å styrke kvaliteten på barnevernets arbeid. Det foreslås å innføre krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver. Kravet gjelder også for leder og stedfortredende leder.
I tillegg skal kravene gjelde for sakkyndige, private som bistår barnevernstjenesten og personell som utreder omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år. Det skal stilles krav om relevant bachelor for fagpersonell som ansettes på barnevernsinstitusjon. For institusjonsledere stilles krav om relevant utdanning på masternivå.
– Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre god kvalitet i vurderingene og rettssikre beslutninger. De siste årene har vi brukt 350 millioner på denne satsingen. Den fortsetter, og vil styrkes, sier barne- og familieministeren, og legger til:
– I landets små og store barnevernstjenester jobber det dyktige fagfolk med varme hjerter og kloke hoder. Dette er ansatte som iherdig står på for at alle barn og unge skal få en trygg og god oppvekst. Fra 2013 til 2019 har det vært en økning i antall ansatte i barnevernstjenestene på nesten 30 prosent.
Statsråden understreker viktigheten av å verdsette erfaring, og at medarbeiderne som jobber i barnevernet i dag trenger å tas vare på. Kompetansekravene skal derfor først gjelde fra 2031. Frem til 2031 gjelder en overgangsordning der kompetansekravet skal kunne oppfylles gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring.
Det foreslås å innføre krav om veiledning av ansatte i barnevernstjenesten, og å gi kommunen en plikt til å ta imot praksisstudenter. Det for å bidra til at nyutdannede skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem.
Forebygging og tidlig innsats – mer lokal styring
Forslaget til ny barnevernslov skal bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Loven pålegger kommunene å se tilbudet til barn og unge i sammenheng, og kommunestyret skal selv vedta en plan for hvordan arbeidet skal fordeles mellom ulike kommunale tjenester og hvordan de skal samarbeide.
– Et godt forebyggende arbeid kan bidra til at barn og familier som sliter får den støtten de trenger før utfordringene i hverdagen vokser til alvorlige problemer. Vi foreslår at ansvaret for det forebyggende arbeidet tydelig forankres i kommuneledelsen, og vil stille krav om at kommunestyret selv vedtar en plan for dette arbeidet, sier Ropstad.
For å ha et godt barnevern må kommunene ta ansvar for barnevernstjenesten. Forslaget til ny barnevernslov bygger videre på endringen fra 1. januar i år der det ble innført en plikt for kommunestyret til jevnlig å vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok. Nå foreslås det å klargjøre kommuneledelsens ansvar for overordnet styring av barnevernstjenesten.
– Vi foreslår dette fordi det er en økt erkjennelse av at det er en sammenheng mellom svikt i det kommunale barnevernet og mangler ved den overordnete styringen av barnevernstjenestene. Vi trenger en bedre overordnet kommunal styring av barnevernet og en større grad av åpenhet om barnevernstjenestenes arbeid. Dette vil gjøre styringen av barnevernstjenesten mer lik det som gjelder på andre velferdsområder, sier barne- og familieministeren.
Regulering av bruk av private aktører
Private, både ideelle og kommersielle, aktører bidrar til mye positivt i barnevernet. Samtidig er det viktig at kommunene har tilstrekkelig styring og kontroll over oppgavene.
Det foreslås å regulere barnevernstjenestens adgang til å la seg bistå av private tjenesteytere. Det foreslås samtidig å lovfeste at det er enkelte oppgaver som barnevernstjenesten ikke kan la seg bistå av private tjenesteytere til å løse. Begrensningene gjelder oppgaver som er særlig inngripende og hvor det er vanskelig å utøve nødvendig styring og kontroll. Det foreslås også at barnevernstjenesten ikke skal ha adgang til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private aktører.
Bedre ivaretakelse av barn som har foreldre som ikke bor sammen
Flere forslag skal legge til rette for at begge foreldre blir involvert, selv om de ikke bor sammen. Undersøkelsen skal omfatte barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Det betyr at barnevernstjenesten skal undersøke hvordan barnet har det, i både hjemmet der barnet bor fast og i samværshjemmet. Barnevernet skal alltid vurdere om begge foreldre er part i saken og foreldre med foreldreansvar skal som hovedregel informeres om vedtak. Det foreslås også å innføre en hjemmel til å pålegge hjelpetiltak i samværshjemmet.
Barnevernsinstitusjon
I proposisjonen er det et meldingskapittel om institusjonstilbudet, som omtaler arbeid som er igangsatt for å styrke kvaliteten på institusjonsområdet. Dette omfatter blant annet områdene kompetanse, skole, helse og medvirkning. Kapitlet gir også en beskrivelse av utfordringsbildet som utgangspunkt for den videre utviklingen av tilbudet. Det pekes særlig på rammene for å gi et godt tilbud til barna med sammensatte utfordringer og størst oppfølgingsbehov.
– Ideelle aktører bidrar til et viktig mangfold, og jeg er opptatt av å legge til rette for fortsatt ideell vekst. Jeg mener målsetningen om økt andel ideelle innenfor institusjonsbarnevernet bør ses i sammenheng med en faglig begrunnet anbefaling om arbeidsdeling mellom offentlige og private aktører. I meldingen drøfter vi et utvidet statlig ansvar for tilbudet til barna med særlig omfattende oppfølgingsbehov, sier Ropstad.
Barne- og familieministeren påpeker at en slik oppfølging av anmodningsvedtaket om 40 prosent, hvor den ideelle andelen økes, samtidig som det tas utgangspunkt i at det offentlige selv ivaretar tilbudet til barna med størst behov, vil forutsette økte bevilgninger i de ordinære budsjettprosessene.
Det er nylig nedsatt et offentlig utvalg som blant annet skal utrede ulike sektorers ansvar, regelverk og tilbud i saker hvor barn har alvorlige og sammensatte behov i skjæringspunktet mellom barneverns-, helse- og justissektoren. Videre skal utvalget utrede hvordan barnevernets institusjonstilbud for disse barna bør innrettes. Utvalgets innstilling vil legge viktige føringer for den fremtidige utviklingen av institusjonsbarnevernet.
I ny barnevernslov foreslås i tillegg enkelte endringer som vil bidra til økt rettssikkerhet for barn og kvalitet i barnevernsinstitusjon. Det foreslås å flytte sentrale bestemmelser om rettigheter og bruk av tvang på institusjon fra forskrift til lov. Lovforslaget tydeliggjør sentrale menneskerettslige krav til inngrep og institusjonens plikt til å arbeide forebyggende. Det foreslås også at barneverninstitusjonen skal gjennomgå tvangsbruk med barnet. Det foreslås i hovedsak ingen endringer i adgangen til å bruke tvang eller beslutte inngrep i barnets personlige frihet på institusjoner
Barne- og familieministeren ser samtidig behov for en fullstendig gjennomgang av regelverket om tvang på institusjon.
Det foreslås også å innta overordnede krav til kvalitet i institusjon, som i dag følger av forskrift. Det foreslås også å tydeliggjøre barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i institusjon. Videre inntas det krav til kompetanse for ansatte i barnevernsinstitusjon. Det foreslås å stille krav om relevant bachelor for fagpersonell som ansettes i barnevernsinstitusjon. Det legges opp til at kravene til nyansatte kan tre i kraft fra 2022. At kravet kun skal gjelde ved nye ansettelser, innebærer at dagens personell kan fortsette i jobben også etter at de nye kravene har trådt i kraft. For institusjonsledere stilles krav om relevant utdanning på masternivå. Kravene til institusjonsledere vil, i likhet med kompetansekrav for ansatte i barnevernstjenesten, gjelde fra 2031, men med overgangsordninger.
Videre prosess
Det legges opp til at ny barnevernslov trer i kraft i 2023.
Noen forslag til endringer i denne lovproposisjonen er forslag til endringer i gjeldende barnevernlov som kan tre i kraft i 2022. Dette gjelder forslag som tydeliggjør kommunenes forebyggende ansvar, styrker kommunens styring med barnevernet, krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene, og regulering av kommunens adgang til å benytte fosterhjem levert av private aktører. Dette for å samkjøre med barnevernsreformen som trer i kraft 1. januar 2022.
Competence requirements, a greater focus on prevention, higher requirements of documentation and grounds, and more management and control at the local level. Children’s rights will be strengthened and access rules changed in line with the recommendations of the Norwegian Supreme Court and the European Court of Human Rights (ECtHR). These are the key changes in the draft bill for a new Child Welfare Act. Its aim is to increase due process protection for families that receive assistance from the child welfare service, and to secure a safe upbringing for even more children.
‘More changes are currently taking place in the child welfare service than has been the case for a long time. At the same time, there are still challenges that remain to be addressed. There is too much variation in the quality of assessments and the grounds for the child welfare service's decisions. That gives rise to uncertainty about whether families and children receive the right help at the right time. This draft bill strengthens children’s rights, while also safeguarding the right to family life,’ says Minister of Children and Families Kjell Ingolf Ropstad (Christian Democratic Party).
The current Child Welfare Act is almost 30 years old, and the new Act aims to be more accessible and better adapted to today’s society. The child welfare service is primarily intended to serve as a support service, at the same time as the Child Welfare Act provides for highly invasive coercive measures. This places great demands on the child welfare service’s work and on safeguarding due process for children and parents.
The aim is to focus on children’s needs, increased prevention and early intervention. We will build on the resources already there for the child, and take steps to involve the child’s family and network. Child welfare measures should not be more invasive than necessary.
‘The best interests of the child are the child welfare service’s key consideration and this will be emphasised in a new overarching provision. We also propose that other principles and rights should be enshrined in the Act: The child’s right to care and protection, the right to family life, and that measures initiated by the child welfare service should not be more invasive than necessary,’ says Ropstad.
The Minister of Children and Families proposes introducing a duty to keep records and stricter requirements of the child welfare service’s grounds for administrative decisions. Consideration of the ties between children and parents is a key element in child welfare cases, and the draft bill proposes that the child welfare service’s decisions must describe how family ties are taken into consideration. This type of requirement can contribute to greater awareness of this consideration, and ensure a balanced assessment in cases where the child and parents have conflicting interests.
‘We propose clearer requirements of the documentation underlying the professional assessments that form the basis for the child welfare service’s decisions, and of the grounds substantiating that the measures initiated will meet the child’s and family’s needs. We also propose making requirements of the child welfare service’s plans for its investigations,’ says Ropstad.
Access and follow-up of children and parents after children are taken into care
Changes are proposed to the access rules that will, among other things, clarify the aim of reuniting parents and children after children are taken into care. The draft bill proposes enshrining the considerations to be emphasised when drawing up the access agreement. The main considerations are to safeguard the child’s right to protection and development, and the child’s and parents’ opportunity to maintain and strengthen the ties between them. The bill also proposes to make it a legal requirement that the county social welfare boards must stipulate the scope of access based on a concrete assessment.
‘An overall assessment must be made of whether the access arrangement is in the best interests of the child,’ says Ropstad.
Questions concerning access and follow-up of children and parents have been a key issue in a number of cases before the ECtHR and the Supreme Court. Care orders are generally intended to be temporary and the aim is ultimately to reunite children and parents. As a rule, children and parents are entitled to spend time with and contact each other after a child has been taken into care.
The fact that access arrangements form an important part of the duty to work towards reuniting children with their parents is therefore underlined in the proposition, and the new Act specifies that the child welfare service must systematically and regularly assess whether care orders can be reversed. The Act also specifies that the access agreement must be drawn up based on a concrete assessment in each individual case. The bill also proposes setting out the main considerations to be addressed when stipulating the scope of access. The main considerations are to safeguard the child’s right to protection and development and the child’s and parents’ opportunity to maintain and strengthen the ties between them.
‘We propose that the child welfare service be subject to a duty to prepare a plan for access and contact between children and parents. The access plan should also include siblings and other closely related parties who have an established family life and close personal ties with the child. The access arrangement must be in the best interests of the child,’ says the Minister of Children and Families.
Both the Supreme Court and the ECtHR have highlighted the authorities’ obligation to regularly assess the scope of access. The draft bill specifies that the child welfare service should regularly consider whether changes need to be made to access plans. It also proposes specifying that the child welfare service can grant more access than the county social welfare board has stipulated. The aim is to encourage a more flexible and dynamic access arrangement.
The child’s right to participation
The child should be allowed to make a statement to the child welfare service as freely as possible. It is therefore proposed to prevent parents from gaining access to documents. It is further proposed that children should be able to make a statement directly to the county social welfare board. Children under the age of 15 may, to a greater extent than previously, be granted rights as a party in cases concerning coercive measures brought before the county social welfare board.
‘We are taking numerous steps to strengthen children’s right to participation and enable them to make a statement to the child welfare service in a secure environment,’ says Ropstad.
This builds on the amendments implemented in 2018 when the Child Welfare Act became a rights-based act, where the child’s right to participation was made explicit and documentation requirements were enshrined relating to assessments of the child’s best interests and how the child’s opinion was given emphasis in decisions.
Enshrines competence requirements for child welfare service employees
Competence requirements are crucial to improving the quality of the child welfare service’s work. A requirement is proposed for child welfare service employees who perform key tasks to have a master’s degree in a child welfare subject or other relevant qualifications at an equivalent level. This requirement will also apply to managers and acting managers, in addition to private experts assisting the child welfare service and personnel investigating the care situation for children aged 0 to 6. Skilled personnel employed at child welfare institutions will be required to have a relevant bachelor’s degree. Heads of institutions are required to have relevant education at master’s degree level.
‘Competence-building is key to ensuring high-quality assessments and decisions based on due process. We have invested NOK 350 million in this over the last few years, and will continue to invest in and strengthen this area,’ says the Minister of Children and Families, and adds:
‘Competent experts with warm hearts and wise heads work in large and small child welfare service offices across Norway. Every day, they endeavour to ensure that every child and young person in Norway has a good, safe upbringing. There has been an almost 30% increase in the number of staff from 2013 to 2019.’
The Minister underlines the importance of valuing experience, and of ensuring that those who currently work in the child welfare service get to keep their jobs. The competence requirements will therefore not apply until 2031 onwards. A transitional scheme will apply up until 2031, whereby the competence requirements may be met by a combination of education and experience.
The bill proposes introducing requirements on providing guidance to child welfare service staff, and on municipalities being obliged to arrange for placements for students. This will help ensure that graduates are well prepared for the tasks that await them.
Prevention and early intervention – more local management and control
The draft new Child Welfare Act shall increase the focus on prevention and early intervention. The Act imposes a duty on municipalities to consider the services they provide to children and young people in context, and the municipal councils are required to adopt a plan for how the work is to be divided between the different municipal services and how they are to cooperate.
‘Good preventive work can help ensure that children and families who are struggling receive the support they need before their day-to-day challenges develop into serious problems. We propose that the responsibility for this preventive work is clearly placed with the municipal management, and the municipal councils will be required to adopt a plan for this work,’ says Ropstad.
Good child welfare is contingent on the municipalities taking responsibility for their child welfare services. The draft new Child Welfare Act builds on the amendment of 1 January this year, whereby municipal councils became subject to a duty to regularly assess whether the quality and staffing of their child welfare services are adequate. The bill now proposes clarifying the municipal management’s responsibility for the overall management of child welfare services.
‘This proposal is based on the growing recognition of the link between failures in the municipal child welfare service and shortcomings in the overarching management of child welfare services.
We need better overall municipal management of child welfare services and greater openness about these services’ work. This will ensure that child welfare services are managed in a manner more similar to other welfare areas,’ says the Minister of Children and Families.
Regulation of use of private providers
Private, both non-profit and commercial, providers make a positive contribution to the child welfare service. At the same time, it is important that the municipalities have sufficient management and control of the tasks.
The bill proposes regulating the child welfare service’s right to receive assistance from private service providers. It also proposes that the child welfare service should not be permitted to receive assistance from private service providers for certain tasks. These restrictions concern tasks that are particularly invasive and where exercising necessary management and control is difficult. The bill also proposes that the child welfare service should not be permitted to place children in ordinary foster homes run by private providers.
Better care of children whose parents do not live together
A number of proposals seek to enable both parents to be involved, although they do not live together. The child welfare service's investigation shall look at the child’s overall care situation and needs. This means that the child welfare service shall look at how the child is doing, both in the home they live in on a permanent basis and in the access home. The child welfare service shall always consider whether both parents are parties to the case, and parents with parental responsibility must as a rule be informed about administrative decisions that are made. The bill also proposes establishing legal authority to impose assistance measures in the access home.
Child welfare institutions
The proposition contains a chapter on institutional services, which discusses the work initiated to improve quality in this area. This includes areas such as competence, education, health and participation. The chapter also provides a description of the challenges associated with the further development of these services. There is a particular focus on the framework needed to be able to provide good services to children with complex challenges and the greatest follow-up needs.
‘Non-profit providers contribute to important diversity, and I wish to encourage continued growth in this area. I believe that the goal of increasing the proportion of non-profit child welfare institutions should be seen in connection with the expert recommendation to divide work between the public and private sectors. In the report, we discuss the possibility of extending state responsibility for services for children with particularly great follow-up needs,’ says Ropstad.
The Minister of Children and Families points out that such follow-up of the petition resolution to increase the share of services provided by non-profit providers to 40 per cent, at the same time as the public sector is tasked with providing services for children with the greatest needs, will require increased allocations in the ordinary budget processes.
A public committee has recently been appointed to look at, among other things, different sectors’ responsibility, regulations and services in cases where children have serious and complex needs at the point of intersection between the child welfare, health and criminal justice sectors. The committee will also look at how the child welfare service’s institutional services for these children should be organised. The committee’s recommendations will form an important basis for the future development of institutional child welfare.
The new Child Welfare Act also proposes certain amendments that will increase due process protection for children and improve the quality of child welfare institutions. The bill proposes moving key provisions on rights and the use of force at institutions from the Regulations to the Act. It clarifies key human rights requirements in relation to measures and the institutions’ duty to work on prevention. It also proposes that child welfare institutions should discuss the use of force with the child. By and large, no amendments are proposed on the right to use force or decisions encroaching on the child’s personal freedom at the institution.
The Minister of Children and Families nonetheless recognises the need to initiate a complete review of the regulations on the use of force at institutions.
The bill also proposes incorporating overarching quality requirements for institutions into the Act, which are currently set out in Regulations. It also proposes clarifying the child welfare service’s duty to follow up children in institutions. Moreover, the bill proposes incorporating competence requirements for employees at child welfare institutions. This includes a requirement for skilled personnel employed at child welfare institutions to have a relevant bachelor’s degree. The requirements are set to enter into force for new employees from 2022. The fact that the requirement only applies to new appointments means that current personnel can keep their jobs after the new requirements enter into force. Heads of institutions are required to have relevant education at master’s degree level. The requirements of heads of institutions will, in the same way as the competence requirements for child welfare service employees, apply from 2031, however, with the use of transitional schemes.
The process going forward
The new Child Welfare Act is envisaged to enter into force in 2023.
Some of the amendments proposed in this draft bill are amendments to the current Child Welfare Act that may enter into force in 2022. This applies to proposals clarifying the municipalities’ preventive responsibility and strengthening the municipalities’ management of child welfare services, competence requirements in the municipal child welfare service and the institutions, and regulation of the municipalities’ right to use private foster homes. The amendments will thus be coordinated with the child welfare reform that enters into force on 1 January 2022.
Speech by Minister of Children and Families,
Kjell Ingolf Ropstad
Kompetansekrav, meir førebygging, auka krav til dokumentasjon og grunngjeving, og meir styring og leiing lokalt. Barn sine rettar blir styrkte og samværsreglane blir endra i tråd med føringar frå Høgsterett og den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD. Det er hovudgrepa i forslag til ny barnevernslov. Målet er å sikre auka rettstryggleik for familiane som får hjelp frå barnevernet, og gi enno fleire barn ein trygg oppvekst.
– No skjer det meir i barnevernet enn det har gjort på veldig lang tid. Samstundes er det framleis utfordringar. Vi ser at det er for varierande kvalitet i vurderingane og grunnlaget for avgjersler i barnevernet i dag. Dette skapar uvisse om familiar og barn får rett hjelp til rett tid. Med lovforslaget styrkjer vi barn sine rettar, samstundes som retten til familieliv blir varetatt, seier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Dagens barnevernslov er snart 30 år gamal, og målet med ny barnevernslov er å få ei meir tilgjengeleg lov som er betre tilpassa dagens samfunn. Barnevernet er først og fremst ei hjelpeteneste, men barnevernslova opnar samstundes for svært inngripande tvangstiltak. Dette stiller store krav til barnevernet sitt arbeid og til at rettstryggleiken for barn og foreldre blir varetatt på ein god måte.
Målet er å sette barna sine behov i sentrum og bidra til auka førebygging og tidleg innsats. Vi vil byggje på dei ressursane som finns rundt barnet, og leggje til rette for å involvere barnet sin familie og nettverk. Barnevernstiltak skal ikkje vere meir inngripande enn naudsynt.
– Barnet sitt beste er det grunnleggjande omsynet for barnevernet og det blir framheva i ein ny overordna regel. Samstundes føreslår vi at òg andre prinsipp og rettar blir lovfesta: Barn sin rett til omsorg og vern, retten til familieliv, og at tiltak frå barnevernet ikkje skal vere meir inngripande enn naudsynt, seier Ropstad.
Barne- og familieministeren føreslår å innføre ei journalplikt og skjerpar krav til barnevernet si grunngjeving ved vedtak. Omsynet til banda mellom barn og foreldre er sentralt i barnevernssaker og det blir føreslått at det skal framgå i barnevernet sitt vedtak korleis omsynet til familieband er vurdert. Eit slikt krav kan bidra til større medvit om dette omsynet, og til at det blir gjort ei balansert avveging i saker der barnet og foreldra har motstridande interesser.
– Vi føreslår tydelegare krav til dokumentasjon av kva faglege vurderingar som ligg til grunn for barnevernet sine avgjersler, og til grunngjeving for at tiltaka som blir sette i verk møter barna og familien sine behov. Vi føreslår òg å stille krav til plan for barnevernet si undersøking, seier Ropstad.
Samvær og oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertaking
Det blir føreslått endringar i samværsreglane som blant anna vil tydeleggjere målet om gjenforeining etter omsorgsovertaking. I forslaget blir det lovfesta kva hovudomsyn som skal vektleggjast ved fastsetting av samværet. Hovudomsyna er å sikre barnet sin rett til vern og utvikling, og barnet og foreldra sine mogelegheiter til å oppretthalde og styrkje banda mellom seg. Det blir òg føreslått å lovfeste at nemnda skal fastsetje samvær etter ei konkret vurdering.
– Det skal gjerast ei heilskapleg vurdering av om samværet er til barnet sitt beste, seier Ropstad.
Spørsmål om samvær og oppfølging av barn og foreldre har vore sentrale i fleire av sakene i EMD og Høgsterett. Omsorgsovertakingar er i utgangspunktet mellombelse og målet skal vere gjenforeining. Barn og foreldre har i utgangspunktet rett til samvær og kontakt med kvarandre etter ei omsorgsovertaking.
At samvær er ein viktig del av plikta til å arbeide med gjenforeining, blir derfor understreka i proposisjonen, og det blir presisert i lova at barnevernstenesta systematisk og regelmessig må vurdere om vedtak om omsorgsovertaking kan opphevast. Vidare blir det presisert i lova at samvær må fastsettast etter ei konkret vurdering i den enkelte sak. Det blir føreslått å synleggjere kva hovudomsyn som skal vurderast ved fastsetting av samvær. Hovudomsyna er å sikre barnet sin rett til vern og utvikling, samt barnet og foreldra sine mogelegheiter til å oppretthalde og styrkje banda mellom seg.
– Vi føreslår å innføre ei plikt om at barnevernstenesta skal utarbeide ein plan for samvær og kontakt mellom barn og foreldre. Samværsplanen skal òg omfatte samvær med søsken og andre nærståande som har eit etablert familieliv og nære personlege band til barnet. Samvær skal vere til barnet sitt beste, seier barne- og familieministeren.
Både EMD og Høgsterett har trekt fram styresmaktene si plikt til å jamleg vurdere samværet. Det blir føreslått presisert i ny lov at barnevernstenesta jamleg skal vurdere om det er behov for å endre samværsplanen. Vidare blir det føreslått å presisere at barnevernstenesta kan innvilge meir samvær enn det nemnda har fastsett. Målet er å gi ei meir fleksibel og dynamisk fastsetting av samvær.
Barn sin rett til medverknad
Barnet skal kunne forklare seg mest mogeleg fritt til barnevernstenesta. Det blir derfor føreslått eit unntak frå foreldre sin rett til dokumentinnsyn. Det blir òg føreslått å tydeleggjere i lova at barn kan uttale seg direkte til nemnda. Barn under 15 år skal i større grad kunne innvilgast partsrettar i tvangssaker for fylkesnemnda.
– Vi tar fleire grep for å styrkje barn sin medverknad og leggje til rette for at barn kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer, seier Ropstad.
Dette byggjer vidare på endringar frå 2018 då barnevernlova blei ei lov med rettar for barn. Då blei barnet sin rett til medverknad tydeleggjort, og det blei lovfesta krav til dokumentasjon av vurderingar av barnet sitt beste og korleis barnet si meining er lagt vekt på når det blir fatta avgjersler.
Lovfestar krav til kompetanse hjå tilsette i barnevernstenesta
Krav til kompetanse er heilt sentralt for å styrkje kvaliteten på barnevernet sitt arbeid. Det blir føreslått å innføre krav om barnevernsfagleg mastergrad eller anna relevant utdanning på tilsvarande nivå for tilsette i barnevernstenesta som skal utføre kjerneoppgåver. Kravet gjeld òg for leiar og fungerande leiar.
I tillegg skal krava gjelde for sakkunnige, private som bistår barnevernstenesta og personell som greier ut omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år. Det skal stillast krav om relevant bachelor for fagpersonell som blir tilsett på barnevernsinstitusjon. For institusjonsleiarar blir det stilt krav om relevant utdanning på masternivå.
– Kompetanseheving er nøkkelen for å sikre god kvalitet i vurderingane og rettssikre avgjerlser. Dei siste åra har vi brukt 350 millionar kroner på denne satsinga. Den fortset, og vil styrkast, seier barne- og familieministeren, og legg til:
– I landet sine små og store barnevernstenester jobbar det dyktige fagfolk med varme hjarte og kloke hovud. Dette er tilsette som iherdig står på for at alle barn og unge skal få ein trygg og god oppvekst. Frå 2013 til 2019 har det vore ein auke på nesten 30 prosent i talet på tilsette i barnevernstenestene.
Statsråden understrekar kor viktig det er å verdsetje erfaring, og at medarbeidarane som jobbar i barnevernet i dag treng å bli tatt vare på. Kompetansekrava skal derfor først gjelde frå 2031. Fram til 2031 gjeld ei overgangsordning der kompetansekravet kan oppfyllast gjennom ein kombinasjon av utdanning og erfaring.
Det blir føreslått å innføre krav om rettleiing av tilsette i barnevernstenesta, og å gi kommunen ei plikt til å ta imot praksisstudentar. Dette for å bidra til at nyutdanna skal vere godt førebudde på oppgåvene som ventar dei.
Førebygging og tidleg innsats – meir lokal styring
Forslaget til ny barnevernslov skal bidra til auka vekt på førebygging og tidleg innsats. Lova pålegg kommunane å sjå tilbodet til barn og unge i samanheng, og kommunestyret skal sjølv vedta ein plan for korleis arbeidet skal fordelast mellom ulike kommunale tenester og korleis dei skal samarbeide.
– Eit godt førebyggande arbeid kan bidra til at barn og familiar som slit får den støtta dei treng før utfordringane i kvardagen veks til alvorlege problem. Vi føreslår at ansvaret for det førebyggande arbeidet blir tydeleg forankra i kommuneleiinga, og vil stille krav om at kommunestyret sjølv vedtar ein plan for dette arbeidet, seier Ropstad.
For å ha eit godt barnevern må kommunane ta ansvar for barnevernstenesta. Forslaget til ny barnevernslov byggjer vidare på endringa frå 1. januar i år der det blei innført ei plikt for kommunestyret til jamleg å vurdere om kvaliteten og bemanninga i barnevernet er god nok. Nå blir det føreslått å klargjare kommuneleiinga sitt ansvar for overordna styring av barnevernstenesta.
– Vi føreslår dette fordi ein i aukande grad ser at det er ein samanheng mellom svikt i det kommunale barnevernet og manglar ved den overordna styringa av barnevernstenestene. Vi treng betre overordna kommunal styring av barnevernet og større grad av openheit om barnevernstenestene sitt arbeid. Dette vil gjere styringa av barnevernstenesta meir lik det som gjeld på andre velferdsområde, seier barne- og familieministeren.
Regulering av bruk av private aktørar
Private, både ideelle og kommersielle, aktørar bidreg til mykje positivt i barnevernet. Samstundes er det viktig at kommunane har tilstrekkeleg styring og kontroll over oppgåvene.
Det blir føreslått å regulere barnevernstenesta sin åtgang til å la seg bistå av private tenesteytarar. Det blir samstundes føreslått å lovfeste at det er enkelte oppgåver som barnevernstenesta ikkje kan la seg bistå av private tenesteytarar til å løyse. Avgrensingane gjeld oppgåver som er særleg inngripande og som det er vanskeleg å utøve naudsynt styring og kontroll med. Det blir òg føreslått at barnevernstenesta ikkje skal ha åtgang til å plassere barn i ordinære fosterheimar tilknytte private aktørar.
Betre varetaking av barn som har foreldre som ikkje bur saman
Fleire forslag skal legge til rette for at begge foreldre blir involverte, sjølv om dei ikkje bur saman. Undersøkinga skal omfatte barnet sin heilskaplege omsorgssituasjon og behov. Det betyr at barnevernstenesta skal undersøkje korleis barnet har det, både i heimen der barnet bur fast og i samværsheimen. Barnevernet skal alltid vurdere om begge foreldre er part i saka og foreldre med foreldreansvar skal som hovudregel informerast om vedtak. Det blir òg føreslått å innføre ein heimel til å påleggje hjelpetiltak i samværsheimen.
Barnevernsinstitusjon
I proposisjonen er det eit meldingskapittel om institusjonstilbodet, som omtalar arbeid som er sett i gang for å styrkje kvaliteten på institusjonsområdet. Dette omfattar blant anna områda kompetanse, skule, helse og medverknad. Kapittelet gir òg ei skildring av utfordringsbildet som utgangspunkt for den vidare utviklinga av tilbodet. Det blir peika særleg på rammene for å gi et godt tilbod til barna med samansette utfordringar og størst oppfølgingsbehov.
– Ideelle aktørar bidreg til eit viktig mangfald, og eg er opptatt av å leggje til rette for at ideell sektor kan halde fram med å vekse. Eg meiner målsettinga om auka del ideelle innan institusjonsbarnevernet bør sjåast i samanheng med ei fagleg grunngjeven tilråding om arbeidsdeling mellom offentlege og private aktørar. I meldinga drøftar vi eit utvida statleg ansvar for tilbodet til barna med særleg omfattande oppfølgingsbehov, seier Ropstad.
Barne- og familieministeren peikar på at ei slik oppfølging av oppmodingsvedtaket om 40 prosent, der den ideelle delen blir auka, samstundes som det blir tatt utgangspunkt i at det offentlege sjølv tek i vare tilbodet til barna med størst behov, vil ha auka løyvingar i dei ordinære budsjettprosessane som føresetnad.
Det er nyleg sett ned eit offentleg utval som blant anna skal greie ut ulike sektorar sitt ansvar, regelverk og tilbod i saker der barn har alvorlege og samansette behov i skjæringspunktet mellom barneverns-, helse- og justissektoren. Vidare skal utvalet greie ut korleis institusjonstilbodet for desse barna i barnevernet bør innrettast. Innstillinga frå utvalet vil leggje viktige føringar for den framtidige utviklinga av institusjonsbarnevernet.
I ny barnevernslov blir det i tillegg føreslått enkelte endringar som vil bidra til auka rettstryggleik for barn og kvalitet i barnevernsinstitusjon. Det blir føreslått å flytte sentrale reglar om rettar og bruk av tvang på institusjon frå forskrift til lov. Lovforslaget tydeleggjer sentrale menneskerettslege krav til inngrep og institusjonen si plikt til å arbeide førebyggande. Det blir òg føreslått at barnevernsinstitusjonen skal gå gjennom tvangsbruk med barnet. Det blir i hovudsak ikkje føreslått endringar i åtgangen til å bruke tvang eller fatte avgjersle om inngrep i barnet sin personlege fridom på institusjonar.
Barne- og familieministeren ser samstundes behov for ein fullstendig gjennomgang av regelverket om tvang på institusjon.
Det blir òg føreslått å innta overordna krav til kvalitet i institusjon i lova. Desse krava følgjer i dag av forskrift. Det blir òg føreslått å tydeleggjere barnevernstenesta si plikt til å følgje opp barn i institusjon. Vidare blir det inntatt krav til kompetanse for tilsette i barnevernsinstitusjon i lova. Det blir føreslått å stille krav om relevant bachelor for fagpersonell som blir tilsett i barnevernsinstitusjon. Det blir lagt opp til at krava til nytilsette kan tre i kraft frå 2022. At kravet berre skal gjelde ved nye tilsettingar, inneber at dagens personell kan fortsetje i jobben også etter at dei nye krava har tatt til å gjelde. For institusjonsleiarar vil det stillast krav om relevant utdanning på masternivå. Krava til institusjonsleiarar vil, i likskap med kompetansekrav for tilsette i barnevernstenesta, gjelde frå 2031, men med overgangsordningar.
Vidare prosess
Det vil leggast opp til at ny barnevernslov trer i kraft i 2023.
Nokre forslag til endringar i denne lovproposisjonen er forslag til endringar i gjeldande barnevernlov som kan ta til å gjelde i 2022. Dette gjeld forslag som tydeleggjer kommunane sitt førebyggande ansvar, styrkjer kommunen si styring av barnevernet, krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonane, og regulering av kommunen sin åtgang til å nytte fosterheimar leverte av private aktørar. Dette for å samkøyre med barnevernsreforma som trer i kraft 1. januar 2022.