Ny openheitslov frå 1. juli neste år

Mange verksemder er opptekne av at produkta og tenestene dei tilbyr, skal vere produserte under gode arbeidstilhøve. Men mange av dei manglar oversikt over tilhøva i leverandørkjedene sine. Det gjer at mange varer som blir selde i norske butikkar, er produserte under dårlege arbeidstilhøve.

Openheitslova blei vedteken av Stortinget 14. juni 2021. Lova pålegg større verksemder å utføre aktsemdsvurderingar, som er ein internasjonalt anerkjend metode for korleis verksemdene skal jobbe med tematikken.

– Ingen menneske skal måtte leve eller jobbe i slaveri eller i slaveriliknande forhold. Målet er at pliktene i openheitslova skal auke medvitet om krenking av menneskerettar og uanstendig arbeid i verksemdene, og på lengre sikt medverke til ein meir etisk produksjon av varer og tenester som blir selde i norske butikkar, seier forbrukarminister Olaug Bollestad (KrF).

Verksemdene blir òg pålagde å svare på informasjonskrav frå publikum. Det gjer forbrukarane, sivilsamfunnet og andre tilgang til informasjon om kva vurderingar av risiko og tiltak verksemdene gjer for å sikre menneskerettar og arbeidstilhøve.

Føremålet er at forbrukarane skal bli i stand til å ta meir etiske kjøpsavgjerder. Brot på lova kan medføre tvangsmulkt eller lovbrotsgebyr for verksemdene.

Hele openheitslova trer i kraft 1. juli 2022. Det betyr òg at reglane om tilsyn og sanksjonar vil gjelde frå denne datoen. I den første tida vil likevel rettleiing til verksemdene vere viktigast.

– Både Forbrukartilsynet og næringslivet treng noko tid på seg til å få på plass den naudsynte kunnskapen og kompetansen som openheitslova krev. Det er viktig at vi gir dei denne tida, seier Bollestad.