Historisk arkiv

Den digitale foreldrerollen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Innlegg på Barnevaktens webinar i anledning Safer Internet Day 2021.

Sjekkes mot fremføring

Hei alle sammen,

Først og fremst vil jeg takke Barnevakten for at dere holder dette webinaret.

Dere stiller et viktig spørsmål: Hvordan gi barnet mitt en god digital oppstart?

Som småbarnspappa er det et spørsmål jeg ofte har stilt meg.

For hvor mye skjermtid er passende? Hva skal ungene mine se og oppleve gjennom skjermen? Og hvordan skal jeg som forelder sette fornuftige grenser?

Barnevaktens undersøkelse som ble presentert tidligere i dag viser at det er flere foreldre som sitter inne med samme spørsmål.

At vi nå også får kunnskap om småbarna og småbarnsforeldres oppfatninger og behov er bra og nyttig for arbeidet.

Min aller viktigste oppgave som barneminister er å jobbe for en trygg oppvekst for alle barn og unge.

Den største forskjellen fra tidligere generasjoner er at store deler av oppveksten i dag skjer på internett, og det er vel få områder som er så preget av dilemmaer som barn og unges digitale hverdag.

Derfor er jeg glad for at jeg nå skal gå i gang med å koordinere regjeringens arbeid for en trygg digital hverdag for barn og unge.

Vi kraftsamler ressursene våre for å samarbeide bedre.

Vi har varslet i dag at regjeringen vil legge frem en strategi for trygg digital oppvekst. Arbeidet med den nasjonale strategien vil det være jeg som barne- og familieminister som leder, i samarbeid med andre berørte statsråder.

Viktige elementer i strategien vil være å jobbe systematisk med kunnskapsinnhenting og forskning, utvikle råd og veiledning, og bistå med kunnskapsdeling på tvers av aktører og sektorer.

Strategien vil bli utarbeidet av Medietilsynet i samarbeid med andre virksomheter og aktører som gjør viktig arbeid på feltet.

Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er det forebyggende. Vi må trene opp barn og foreldre i kildekritikk og forståelse for det som er farlig. Vi må begynne tidlig for å gi barna en god oppstart, men vi som voksne må også henge med og være gode rollemodeller.

For samtidig som internett gir fantastiske muligheter for barn og unge, må vi være opptatt av skyggesidene. Barn opplever overgrep, utestenging eller påvirkning fra kommersielle krefter. Det kan vi ikke akseptere.

Vi har allerede programmer som SNAKKE og JEG VET som kan brukes i barnehage og skoler for at barn lærer å snakke om vold og overgrep. Og ikke minst at vi som trygge voksne tør å snakke om det med barna.

Som koordinerende statsråd blir det viktig for meg å arbeide med tiltak mot skyggesidene av digitale medier. Det er behov for å se på dette fra mange ulike vinkler for å sikre at vi beskytter barn og unge fra skadelig innhold på nett. Det kan for eksempel handle om å i større grad stille plattformene til ansvar for innholdet som deles, tiltak for å forhindre ulovlig reklame mot barn som kan føre til kjøpe- og kroppspress, og ikke minst for å beskytte barn mot vold og overgrep på nett. Et tema som regjeringen snart kommer med en egen strategi mot. 

Men det er dessverre ikke alt vi kan regulere oss bort fra. Noe av det viktigste vi gjør er å ruste barna våre til å håndtere det digitale livet og den raske utviklingen. Vi må lære dem til å ha et kritisk blikk på det som møter dem der. Og gi dem verktøy til å sortere hva som er rett og galt, også på nett.

Barnevakten gjør en formidabel innsats når det kommer til å utstyre foreldre og ansatte i skoler og barnehager med kunnskap og verktøy for å gi barna våre en tryggere digital oppvekst.

I arbeidet med å koordinere regjeringens innsats for trygg digital oppvekst vil jeg blant annet se på hva vi kan gjøre for å styrke foreldre og de som jobber med barn sin kunnskap om utfordringer på nett. Her er Barnevaktens erfaringer fra foreldremøter i skoler og barnehager viktig kunnskap fra det praktiske liv.

Foreldrene må være til stede og de må ha peiling, men aller viktigst må vi tørre å si nei. Det å sette grenser er å vise at du er glad i noen.

Vi foreldre må bli mer interessert i barnas nettbruk og flinkere til å prate med barna om hva de opplever på nett. Det bør være like naturlig å spørre barn «Hvordan har du hatt det på nett i dag» som å spørre «hvordan har du hatt det på skolen i dag». Da tør kanskje barn og ungdom også å dele både gode og dårlige opplevelser med oss.

Utviklingen på nett går fort, og vi må finne en god balanse mellom å sikre våre barns rett til ytrings- og informasjonsfrihet, lek, deltakelse og deres rett til å bli beskyttet.

Det må vi gjøre sammen – vi politikere, dere frivillige organisasjoner, forskere, teknologiutviklere og foreldre. Barn og unge har rett til å være trygge, også foran skjermen.

Jeg ønsker dere en fortsatt god Safer Internet Day.