Ikke ‘enten eller’, men ‘både og’: Bedre samarbeid og samhandling mellom barnevernet og helsetjenesten

Sjekkes mot fremføring.

God morgen,

I de årene jeg har vært statsråd har jeg møtt mange barn og unge som har erfaring fra barnevernet, voksne som har mistet omsorgen for det kjæreste de har, og jeg har møtt mange dyktige ansatte i barnevernstjenester landet rundt.

Både barn og voksne har fortalt meg at det å møte barnevernet kan føles som å møte et uoversiktlig system som er vanskelig å forstå.

Du kan være redd, føle deg mistenkeliggjort, føle at du ikke når fram med dine behov, og at du ikke blir forstått og tatt vare på.

Barnevernet vekker følelser.

Barnevernet handler om mennesker. De som jobber i tjenesten og som møter barn, foreldre, søsken, besteforeldre, advokater eller sakkyndige.

Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

I fjor mottok mer enn 50 000 barn og unge hjelp fra barnevernet.

Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av tjenestene er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett tid.

Kunnskap og kompetanse må utvikles for at kvaliteten i tjenestene skal bli enda bedre.

Barn i barnevernet faller ofte mellom to stoler.

Det ser vi når det gjelder barnevernsbarn og skole, og psykisk helse.

Både barnevernet og skolen har hatt lave forventninger til barna, og det har vært stort frafall og svake skoleresultater.

Ett av de første tiltakene jeg satte i gang som barneminister var å styrke innsatsen for å gi barnevernsbarn bedre utdanning, for at flere barn i barnevernet skal kunne utnytte potensialet sitt og fullføre skolegangen.

Vi må ha like høye ambisjoner på vegne av barn i barnevernet som vi har for våre egne barn.

Rapporten «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» viser at så mange som tre av fire unge har hatt en psykisk lidelse.

Samtidig svarte kun en av fire at de har fått hjelp av spesialisthelsetjenesten.

Vi vet også at omlag halvparten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser.

Her må jeg få legge til at bruken av begrepet "psykiske lidelser" er omdiskutert innen barnevernet.

Barnevernsproffene i Forandringsfabrikken mener det ikke er snakk om psykiske lidelser, men at de har mange tegn på at de bærer på mye vondt inni seg.

At det er helt naturlige reaksjoner på vonde opplevelser – og ikke psykiske lidelser.

Det er viktig å lytte til disse ungdommenes erfaringer og tanker om hvordan de kan bli møtt for å få bedre hjelp.

Samarbeidet mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ble intensivert i fjor, og de fikk en rekke felles oppdrag som særlig var rettet mot barn i barnevernsinstitusjon om kartlegging, samarbeid og kunnskapsutvikling.

I går mottok helseministeren og jeg en rapport fra våre to direktorat.

Rapporten oppsummeres den innsatsen direktoratene sammen har gjort for å styrke barn i barnevernets tilgang til helsetjenester, og gir anbefalinger til hvordan samarbeidet mellom barnevernet og helsetjenesten kan styrkes ytterligere.

Sammen med Bent vil jeg komme tilbake til oppfølging av anbefalingene.

For vi ser at vi fortsatt har en vei å gå.

Idas historie har gjort sterkt inntrykk på meg.

Det er en sak som viser hvordan det kan gå når tjenester ikke samarbeider.

Det er alvorlig at Ida har vært så mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt.

Det er også tankevekkende at det måtte en avisreportasje til før vi så hele Idas historie.

Barn og unge i barnevernet skal ikke oppleve det Ida har gjort.

Rapporten viser at det har sviktet i mange ledd og kritikken av systemet er svært alvorlig. Ida fikk ikke god nok hjelp og oppfølging, og det påpekes flere brudd på kravene i barnevernloven og helselovgivningen.

Samarbeid har manglet.

Rapporten inneholder også refleksjoner og selvkritikk knyttet til at heller ikke fylkesmennene hadde gjort jobben sin godt nok.

Hvorfor hadde ikke svikten blitt fanget opp gjennom det tilsynet som hadde vært utført?

Ida har heller ikke fått medvirke i sin sak og det har i liten grad vært dokumentert hvordan hennes synspunkter ble vurdert.

Bruken av tvang blir kritisert og det har vært svikt i samarbeidet mellom tjenestene.

Lovbruddene vil bli fulgt opp av fylkesmannen og de ansvarlige virksomhetene.

Jeg vil berømme fylkesmennene, og særlig fylkeslege Helga Arianson, for tilsynsrapporten og det grundige arbeidet med den. Ida har blitt involvert på en helt annen måte enn det som er vanlig.

Jeg vil spesielt fremheve at tilsynet ble gjennomført på en måte som sørget for at Idas egne synspunkt kommer godt fram, og at råd Ida selv har kommet med har fått stor plass. 

Selv om selve tilsynssaken kun omhandler en bestemt sak, inneholder rapporten også vurderinger, anbefalinger og kritikk av mer generell karakter som retter seg mot kommunene, Bufetat, barnevernsinstitusjoner, helseforetak og tilsynsmyndighetene.

Jeg er glad for at Helsetilsynet og fylkesmennene vil se kritisk på egen praksis i lys av erfaringene fra dette tilsynet.

Det er viktig at tilsyn gjennomføres på en måte som får frem barnets egen stemme og vurdering av sin egen situasjon.

For å forsikre oss om at rapporten blir fulgt opp, har helseministeren og jeg hatt møte med våre to direktorater, Helsetilsynet, fylkesmannen i Hordaland og representanter fra helseforetakene.

Både statlige og kommunale barnevernsmyndigheter må sammen ta grep for å hindre at andre barn skal oppleve det samme.

 

Utviklingen

Utviklingen på barnevernsområdet går i riktig retning på mange områder.

Fra undersøkelser vet vi at 8 av 10 familier er fornøyd med hjelpetiltakene de har fått og at befolkningens tillit til barnevernet er økende.

Det er færre akuttplasseringer, og bruken av fosterhjem i slekt og nettverk øker.

Til tross for at kvaliteten på noen områder stadig blir bedre og mange gjør en stor innsats for å gi barn god hjelp, viser Ida-saken at det fortsatt er en vei å gå for at alle barna i barnevernet får den beskyttelsen og omsorgen de har behov for.

 

Tiltak i barnevernet

Det er i de senere årene satt i gang mange tiltak for å styrke barnevernet.

Fra og med 2011 har kommunene fått øremerkede midler for å styrke kapasiteten i barnevernstjenestene.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ble fra 2014 fagdirektorat også for det kommunale barnevernet.

I juni 2014 ble barns rett til medvirkning i barnevernet styrket. Det er nå presisert i barnevernloven at retten til medvirkning gjelder i alle forhold som berører barnet.

Barn har også mulighet til å ha med seg en egen tillitsperson.

Når Stortinget har vedtatt at barn skal medvirke, så vi må forventer at dette blir fulgt opp.

Jeg møter mange som sier at det er ikke lovverket som er til hinder, men kunnskap og praktiseringen av lovverket.

Det er også lovfestet et krav om at alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige både når det gjelder innhold, omfang og når tjenestene gis.

Dette innebærer at tilsynsmyndigheten kan konstatere avvik med hjemmel i forsvarlighetskravet, slik fylkesmennene har gjort i saken om Ida.

Det er viktig å ha kompetanse om opplysningsplikt og taushetsplikt.

I forrige måned sendte jeg på høring forslag til endringer i opplysningsplikten til barnevernet.

Høringen inneholder også forslag om ny plikt for kommunen til å gi melding til barneverntjenesten ved tilbakeholdelse av gravide rusavhengige i en helseinstitusjon.

Forslag til en barnevernsreform med økt ansvar til kommunene har vært på høring.

Reformens intensjon er økt vekt på tidlig innsats og forebyggende arbeid og samarbeid med alle de familienære tjenestene i en kommune.

En proposisjon om barnevernsreformen skal legges frem for Stortinget våren 2017.

Denne vil omfatte både forslag til ansvarsendringer i barnevernet og fremtidige kvalitets- og kompetansetiltak.

For å ivareta rettssikkerheten til barn og deres familier i barnevernet må vi ha et forståelig og tilgjengelig lovverk.

Et offentlig utvalg har nylig laget frem et forslag til en ny barnevernslov. 

Utvalget foreslår blant annet at den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter.

Utvalget foreslår å tydeliggjøre ansvar og samarbeid mellom barnevern og psykisk helse.

De foreslår også å lovfeste en plikt for kommunene til å samordne det kommunale tjenestetilbudet rettet mot alle barn.

Utvalget foreslår også å lovfeste plikt til å føre journal hvor blant annet barnevernfaglige vurderinger og hvordan barnet har medvirket skal dokumenteres.

NOU`en vil bli sendt på høring.

Arbeidet med å styrke barnevernets kompetanse skal intensiveres neste år.

I statsbudsjettet for 2017 varsler Regjeringen en ytterligere satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling i barnevernet.

I år får kommunale barnevernstjenester tilbud om opplæring for å øke sin kompetanse i undersøkelsessaker, og i februar i år startet en satsing på videreutdanning for ledere i kommunalt og statlig barnevern.

 

Helsehjelp

Barn i barnevernet har rett til nødvendig og forsvarlig helsehjelp både fra den statlige og den kommunale helsetjenesten på lik linje med andre barn.

Mange av dere som sitter i salen her er viktige for å bidra til at barna i barnevernet får oppfylt sine behov for helsetjenester.

Alle institusjoner som Bufetat benytter seg av, skal ha et samarbeid med det lokale behandlingsapparatet innenfor psykisk helse for barn og unge, og bidra til at den enkelte ungdom får nødvendig helsehjelp.

Samarbeidsavtaler skal bidra til å sikre barns rett til helsehjelp, og at personalet på institusjonen får veiledning fra psykisk helsevern.

Alle barnevernsinstitusjonene skal ha en egen helseansvarlig for at samarbeidet med primær- og spesialisthelsetjenesten lokalt skal bli bra.

Rollen til den helseansvarlige er presisert i nye retningslinjer fra 2016 og det utvikles nå et digitalt opplæringsprogram om barns helse for ansatte i barnevernsinstitusjoner.

Jeg har stor tro på at disse tiltakene vil bidra til høyere kvalitet i barnevernet.

De regionale helseforetakene fikk i oppdrag i 2015 å sørge for strukturer og rutiner som sikrer barn i barnevernsinstitusjoner nødvendig utredning og behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet.

Alle regionale helseforetak har meldt tilbake at dette arbeidet er satt i gang.

Helse- og omsorgsdepartementet utreder nå pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Et av pakkeforløpene har barn i barnevernsinstitusjon som målgruppe.

Formålet er å gi større forutsigbarhet for pasienter som venter på utredning og behandling, og bedre samarbeid mellom de ulike hjelpeinstansene.

Vi vurderer nå om det kan være hensiktsmessig å bruke denne helhetlige tilnærmingen på andre områder innen barnevernet.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har også et pågående samarbeid med Politidirektoratet om retningslinjer mellom politi og barnevern.

Målet er å øke kvalitet på undersøkelser hvor det er mistanke om vold eller seksuelle overgrep fra omsorgspersoner.

Vi har satset på det forebyggende arbeidet, blant annet ved å igangsette det anerkjente foreldreprogrammet Nurse-Family Partnership der helsestasjoner skal gi tett oppfølging av førstegangsfamilier som trenger ekstra støtte.

Oppfølging får de gjennom hjemmebesøk fra tidlig graviditet og frem til barnet fyller to år.Vi har også satt i gang et prosjekt om samarbeid mellom familievern og helsestasjon i fem kommuner.

Tvang og akuttsaker

Tilsynsrapporten om Ida-saken har også rettet oppmerksomhet om tvangsbruk.

Rettighetsforskriften sier at institusjonene må jobbe forebyggende for å hindre unødig bruk av tvang.

I 2017 skal Helsetilsynet utarbeide retningslinjer for fylkesmannens arbeid med tvangsvedtak og tvangsprotokoller.

For å få kunnskap om behandling av enkeltsaker og for å avdekke hva som eventuelt svikter og hvorfor svikt kan oppstå, har jeg bedt Statens helsetilsyn om å gjennomgå et større utvalg saker om akuttplassering og om omsorgsovertakelse.

Vi er nødt til å lære av de feilene vi gjør.

Vi har satt i gang to spennende pilotprosjekter i skjæringspunktet mellom psykisk helsevern og barnevern:

• Tverretatlig akuttjeneste for barn og unge i Kristiansand og omegn, som innebærer samorganisering av Barnevernsvakta og Akutt ambulant enhet ved Sørlandet sykehus.
• Akutten i Nord-Trøndelag, som omfatter samordning av felles akutt- og utredningstilbud for utsatte barn og unge ved BUP ved Sykehuset i Levanger.

Det ble nylig publisert en evalueringsrapport som har fulgt prosjektet i Kristiansand gjennom prosjektets to første år. Evalueringen, som er gjennomført av SINTEF, viser lovende resultater.

Raskere avklaring av hjelpebehovet og bruk av riktig kompetanse fra første stund, fremheves som to av gevinstene.

Samarbeidsmodellen ser ut til å øke sjansene for rett behandling på rett sted og til rett tid.

I forslaget for statsbudsjett neste år er begge prosjektene foreslått utvidet og forlenget.

Tiltakene vi nå gjør er viktige bidrag til å utvikle tjenestene.

Erfaringene fra Ida-saken må få betydning for tilbudet til andre barn og ungdom i hennes situasjon.

Helseministeren og jeg vil forsikre oss om at arbeidet fortsetter.

Det blir også et oppfølgingsmøte med de berørte aktører for å sørge for at vi har god oversikt over status og resultater av dette arbeidet.

Tilsynsrapporten om Ida viser at samarbeidet har sviktet.

Forvaltningsnivåene må snakke bedre sammen, og samarbeidet mellom sektorene må bli mer forpliktende – noe som er helt nødvendig for at barn som trenger det skal få riktig hjelp.

Når vi jobber med mennesker med sammensatte hjelpebehov kan hver enkelt av oss gjøre det riktig innenfor vårt eget fagfelt, men helheten kan likevel bli feil.

Vi må se oppfølgingen av barn og unge på tvers av tjenestene, uten vanntette skott.

Vi må tenke ut av boksen.

Vi må sikre at kartleggingen er god.

Vi må sikre at vi ser helheten.

Vi må sikre at barnet får sagt sitt.

Barn skal ikke oppleve det samme som Ida.

Først når vi ser hele bildet kan vi forstå og gi rett hjelp til rett tid.