Historisk arkiv

Forsvarsministerens tale på Holocaustdagen 27. januar 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltok på markeringen av den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo. Han fremførte der denne talen.

*Sjekkes mot fremføring*

 

 

I dag er det 75 år siden soldater fra Den røde armé frigjorde Auschwitz.

De møtte en grusomhet som knapt kan beskrives med ord.

Det var ren ondskap – satt i system.

Auschwitz var én av de mange leirene naziregimet opprettet – i Tyskland og i tyskokkuperte områder.

Noen av leirene, som Auschwitz, var rene utryddelsesleirer.

Formålet var industrialisert massemord.

Drevet av en ideologi bygget på hat.

En ideologi som rangerte mennesker.

En ideologi hvor målet var å utrydde de andre.

Jødene var nazistenes fiende nummer én.

Antisemittismen var en av grunnsteinene nazismens ideologi var bygget på.

Også roma-folk ble særlig utpekt som fiender av regimet.

Den slaviske befolkningen i Øst-Europa skulle ryddes av veien for å skape Lebensraum.

Mennesker med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne var blant de første som ble utsatt for nazistenes hat.

Homofile ble forfulgt.

Motstandere av den nazistiske ideologien ble tatt av dage.

Kort sagt de som ble kategorisert som annerledes.

Særlig Øst-Europas befolkning ble hardt rammet.

Rammet av en katastrofe som blir enda mer uforståelig når man forsøker å tallfeste den.

*

Seks millioner jøder ble drept av nazistene og deres medløpere.

Nesten ti millioner sovjetiske sivile og krigsfanger.

Nesten to millioner polske sivile.

Over tre hundre tusen serbiske sivile.

To hundre og femti tusen mennesker med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne.

Like mange roma.

Titusenvis som følge av religiøs eller politisk overbevisning.

Tusenvis av homofile.

*

Andre verdenskrig var en krig av et nærmest ufattelig omfang.

Med en brutalitet og grusomhet som savner sidestykke i menneskets historie.

En brutalitet og grusomhet som i sin reneste og mest onde form var utslettelsen av mennesker.

Vi spør oss selv:

Hvordan var dette mulig?

Hvordan kunne dette skje?

Det er ikke lett å gi noe enkelt, entydig svar på disse spørsmålene.

Men Auschwitz-Birkenau er det fremste symbolet på hva som kan skje når vi lar hatet styre.

Når vi glemmer at absolutt alle mennesker har samme verdi.

At alle mennesker i bunn og grunn er like.

At alle mennesker har noen ukrenkelige rettigheter.

Nettopp derfor er det så viktig at vi ikke glemmer.

At vi er bevisste på våre valg og våre verdier.

Derfor må vi huske at våre handlinger har betydning.

Vi må ikke la hatets språk få stå uimotsagt.

For hatets språk er antisemittismens og nazismens fremste virkemiddel.

*

Auschwitz var et enormt anlegg, med flere underleire, en rekke gasskamre og krematorier, kontorer, kaserner og fabrikker.

Én million jøder ble myrdet i Auschwitz-Birkenau.

Anlegget ble bygget i flere faser, fra 1940 til 1944.

En lang rekke yrkesgrupper og tusenvis av mennesker var engasjert i å bygge denne og de andre leirene i Det tredje riket.

Arkitekter tegnet brakkebygg, gasskamre og krematorier.

Ingeniører optimaliserte kremasjonsovnene.

Kjemikere utviklet gassen til gasskamrene.

Soldater planla vaktholdet.

Byråkrater la til rette.

Jurister skrev lovene.

Dommerne fulgte dem.

Politi og militære planla og gjennomførte aksjonene der jødene ble arrestert.

Alle disse menneskene var nødvendige for nazistenes industrielle massemord som skulle utrydde Europas jøder.

Enda flere måtte til for å arrestere og transportere jødene til gasskamrene.

Også her i Norge.

Det var norske politimenn som planla og gjennomførte aksjonene som førte til at nesten 800 norske jøder ble sendt til Auschwitz.

Der kvinner og barn ble sendt rett i gasskamrene da de kom.

De arbeidsføre mennene ble satt til tvangsarbeid – de fleste av dem hadde omkommet innen en måned.

Av alle de norske jødene som ble sendt til nazistenes leire, var det bare 38 som overlevde krigen.

Hvert eneste menneske som ble tilintetgjort av nazistene var et individ.

Med håp, drømmer og fremtidsplaner.

Bak de enorme og nærmest uforståelige tallene ligger enkeltmenneskene, familiene, samfunnene.

Tilintetgjort.

Tatt ut av tiden.

Myrdet.

Utryddet.

Selve fremtiden ble tatt fra dem.

*

Auschwitz-Birkenau var den største av de tyske utryddelsesleirene.

Mer enn 1,1 million mennesker ble drept der.

Leirkommandanten i Auschwitz gjennomførte eksperimenter og tester for å gjøre utryddelsen av jødene så effektiv som mulig.

Samtidig bodde han med kone og fem barn i leirkomplekset.

Kommandanten ble beskrevet som en hengiven familiefar.

En av dem som avhørte ham etter krigen beskrev ham som en tilsynelatende typisk representant for middelklassen.

Hvorfor nevner jeg ham i dag?

Fordi det ikke er nok at vi ikke glemmer.

Vi må også forstå at det ikke var monstre som stod bak tilintetgjørelsen av mange millioner mennesker.

Holocaust ble ikke utført av uhyrer.

Men av mennesker.

Drevet av en menneskefiendtlig ideologi bygget på hat.

Det er bare ved å forstå det, at vi kan arbeide for å hindre at noe liknende skal skje igjen.

*

Derfor må vi alltid forsvare verdiene vårt demokrati er bygget på:

Alle menneskers ukrenkelige, iboende egenverdi.

Rettsstatens prinsipper, menneskeverd og toleranse.

Ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

Vi må være villige til å stå ved våre prinsipper – selv når det koster.

Vi må tørre å kjempe for det som er rett, også når vi møter motstand.

Hver og en av oss har et ansvar for at ikke hat og menneskefiendtlige ideologier spres og får utvikle seg.

Når vi snakker med barna våre, når vi baksnakker kollegaen eller når vi er sinte på naboen.

Når vi skriver i kommentarfeltene, utfører jobbene våre eller når vi deltar i det offentlige ordskiftet.

Antisemittismen er en av forutsetningene for nazisme.

Man skulle tro vi hadde lært av bildene fra befrielsen av utryddelses- og konsentrasjonsleirene.

At vi hadde lagt hatet bak oss.

Men vi ser stadig at hat, fremmedgjøring og antisemittisme fortsatt danner grobunn for mistenkeliggjøring og hat.

Derfor må vi minnes våre grunnleggende verdier også i de dagligdagse gjøremålene.

Slik kan hver enkelt av oss bidra til å bekjempe disse menneskefiendtlige ideene.

*

I dag minnes vi ofrene for nazistenes grusomheter.

Vi minnes alle dem som fikk sin fremtid revet bort.

Vi minnes dem som aldri kom hjem.

Dem som aldri fikk levd sine liv.

Vi minnes slik at vi vet hvem den egentlige fienden er:

Hatet, fordommene og fremmedgjøringen som sammen kan gjøre mennesker til monstre.

Bare slik kan vi sørge for at mørket ikke på nytt senker seg over verden.