Svar på spørsmål nr. 549 fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal

Jeg viser til brev av 9. februar 2016 fra Stortingets president med vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal til skriftlig besvarelse:

«Finansministerens svar på spørsmål 400 bærer preg av en misforståelse som vi ønsker oppklart. Inntektene fra 2015 eller før er pådratt i et system med progressiv skatt og gjennomsnittsligning. Dersom man skal innføre en ny ordning med tilbakevirkende kraft, må inntektene fra denne perioden ikke få en høyere beskatning enn det som var regimet på inntektstidspunktet. Dette oppleves å være i brudd med grunnlovens § 97.
Vil finansministeren innføre en overgangsordning?

Begrunnelse:
Finansministerens svar på spørsmålet bærer preg av en misforståelse som vi ønsker oppklart. Finansministeren skriver i sitt svar: «Det ville ha skapt en uoversiktlig rettssituasjon hvis skattyterne selv i en overgangsperiode skulle bestemme om inntektene fra skog var kapital- eller virksomhetsinntekter.»

For de små skogeierne er det vanlig å ta en eller to hogster i løpet av hele eiertiden. For de skogeierne som gjennomførte denne ene store hogsten i 2015, var lovverket slik at de kunne fordele inntekten over de neste 5 år. Med vedtaket i Statsbudsjettet desember 2015 må disse inntektsføre de resterende 80 % av inntekten i 2016, noe som kan bli svært uheldig med det progressive skattesystemet vi har. Den overgangsordningen som foreslås er slik at de som ønsker det fortsatt kan fordele denne inntekten over flere år, men selvsagt som virksomhetsinntekt.

Inntektene fra 2015 eller før er pådratt i et system med progressiv skatt og gjennomsnittsligning. Dersom man skal innføre en ny ordning med tilbakevirkende kraft, må inntektene fra denne perioden ikke få en høyere beskatning enn det som var regimet på inntektstidspunktet. Dette oppleves å være i brudd med grunnloven § 97.

Svar:
I forbindelse med budsjettet for 2005 ble gjennomsnittsligning av skogbruk opphevet, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) punkt 20.3.4, men opphevelsen ble reversert allerede i RNB 2005. Ved opphevelsen ble det gitt en overgangsregel som innebar at gjennomsnittsoverheng skulle være et inntektsfradrag for 2005, med vanlig fremføringsadgang når skattyter ikke hadde inntekter til å utnytte fradraget med en gang. Gjennomsnittsunderheng skulle være et inntektstillegg for 2005. Denne overgangsordningen danner mønster for den vedtatte overgangsordningen for skogeiere som trer ut av gjennomsnittsligningen som følge av endret virksomhetsvurdering fra inntektsåret 2016. Et viktig hensyn ved den valgte modellen for overgangsordning har vært å ikke lage mer kompliserte regler for avvikling av gjennomsnittsligningen enn nødvendig.

Jeg ser at for noen skogeiere kan den vedtatte overgangsordningen få virkninger som er mindre fordelaktige enn virkningene av regelverket som gjaldt da skogsdrifter ble gjennomført, og at overgangsordningen dermed kan oppfattes som urimelig. Fram mot Revidert budsjett vil jeg derfor vurdere om det bør gis en ny overgangsordning ved endret virksomhetsvurdering som bl.a. innebærer en mer gradvis inntektsføring av inntekt som står ubeskattet ved uttreden av gjennomsnittsligningen.

For øvrig kan jeg ikke se at svaret mitt på spørsmål nr. 400 bærer preg av en misforståelse. I spørsmål nr. 400 ble det spurt om finansministeren ville innføre en overgangsordning lik den som ble innført for deltakerlignede selskaper. Overgangsordningen for selskaper gir adgang til gjennomsnittsligning for inntekter og utgifter som påløper også etter at overgangsordningen har startet, det vil si inntekter og utgifter som påløper til og med 2019. I spørsmål nr. 549 blir det stilt spørsmål om finansministeren vil innføre en overgangsordning som implisitt innebærer at skogeiere som hadde skogsdrifter i 2015 eller tidligere, skal få inntekter fra disse inntektsført som i gjennomsnittsligningen. Disse to overgangsordningene er dermed ulikt utformet og kan ha ulik virkning for skattyterne.

Med hilsen

Siv Jensen