Pressemelding fra utvalget: Ny revisorlov – utredning nr. 1 fra Revisor- og regnskapsførerlovutvalget

Revisor skal utføre en uhildet og faglig kompetent kontroll av om regnskapet gir et riktig bilde av foretakets økonomiske stilling og resultat, og offentlig bekrefte resultatet av revisjonen i en revisjonsberetning. Som en del av dette arbeidet, har revisor også en viktig rolle i å hindre økonomisk kriminalitet. Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utførelse av lovfestet revisjon. Lovforslaget er et ledd i et europeisk samarbeid for å styrke tilliten til finansiell rapportering og effektivisere den frie bevegelsen i det indre markedet i Europa. I 2014 vedtok EU regelpakken «Reform av revisjonsmarkedet» med endringer i revisjonsdirektivet og en ny forordning om særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse.

Dette har vært sentrale utgangspunkter for Utvalget.

Hovedpunkter fra lovforslaget – forslag som gjelder revisjon av alle foretak:

• Utdanningskrav. I dag kreves enten en mastergrad eller en bachelorgrad i regnskap og revisjon for å få revisorgodkjenning. Utvalget foreslår at alle godkjente revisorer må ha en relevant økonomisk mastergrad. Mer fleksible krav til innholdet i mastergraden, legger til rette for utdanning av revisorer med felles kjernekompetanse og ulike spesialiseringer.
• Én revisorkategori og én tittel. Med innføring av krav til mastergrad, bør det ikke lenger være to kategorier godkjente revisorer. Utvalget foreslår at alle godkjente revisorer skal ha tittelen statsautorisert revisor. Dagens registrerte revisorer blir statsautoriserte revisorer ved lovens ikrafttredelse.
• Etterutdanning. Utvalget vil styrke den faglige oppdateringen blant revisorene. Utvalget foreslår mer fleksible krav til etterutdanning, slik at hver revisor i større grad kan oppdatere seg etter behov og benytte ulike opplæringsformer. Timetallet økes fra 105 til 120 timer per tre år.
• Uavhengighet. Lovregler om revisors uavhengighet skal sikre tillit til revisors objektivitet. Utvalget foreslår nye lovregler om uavhengighet i samsvar med EU-reglene. De nye reglene setter krav til uavhengighet omtrent på samme nivå som de gjeldende reglene i revisorloven.
• Revisjonsutførelsen. Lovforslaget viderefører kravet til god revisjonsskikk. Utvalget har i noe større grad enn direktivet, forordningen og gjeldende lov presisert hvilke forhold som forventes analysert i henhold til god revisjonsskikk
• Revisjonsberetningen. De sentrale elementene i revisjonsberetningen videreføres, inkludert revisors konklusjon om regnskapet. Enkelte særnorske krav i gjeldende lov foreslås opphevet.
• Kommunikasjon med styret. Revisor pålegges å kommunisere skriftlig med styret om vesentlige forhold som har fremkommet gjennom revisjonen. Dette skal erstatte det gjeldende kravet om å påpeke visse forhold i nummererte brev til styret.
• Revisjonsplikt. Utvalget foreslår visse justeringer i revisjonsplikten for å sikre at grensene for revisjonsplikt for andre foretaksformer samordnes med grensene for aksjeselskaper. Utvalget vil også sikre at alle foretak under tilsyn av Finanstilsynet er revisjonspliktige.
• Reaksjoner. Finanstilsynet skal få mulighet til å ilegge revisjonsforetak overtredelsesgebyr. Revisorer kan ilegges forbud mot å inneha ledende posisjoner (ledelseskarantene) og forbud mot å undertegne revisjonsberetninger.

Hovedpunkter fra lovforslaget – revisjon av foretak av allmenn interesse:

• Som i dag skal foretak av allmenn interesse omfatte noterte foretak, banker og andre kredittforetak, og
  forsikringsselskaper.
• Lovforslaget gjennomfører EØS-regler om særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse. Dette er i utgangspunktet fullfullharmoniserte regler i den nye revisjonsforordningen. Forordningen åpner imidlertid for enkelte nasjonale valgmuligheter.
• Levering av andre tjenester enn revisjon. Revisjonsforordningen forbyr revisor å levere visse tjenester til revisjonskunder som er foretak av allmenn interesse. Utvalget vil benytte muligheten til likevel å tillate skattetjenester og verdsettingstjenester innenfor rammen av de alminnelige uavhengighetsreglene.
• Firmarotasjon. Revisjonsforordningen pålegger foretak av allmenn interesse å bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år. Utvalget vil benytte muligheten til å forlenge denne perioden med ti år etter en anbudsprosess og 14 år dersom foretaket har valgt flere enn én revisor.
• Revisjonsutvalget. Revisjonsutvalget pålegges utvidede oppgaver i forbindelse med valg av revisor, kjøp av tjenester fra revisor og oppfølging av revisjonen.
• Tilsyn og reaksjoner. Lovforslaget innfører hjemler som sikrer at Finanstilsynet kan føre tilsyn med at foretak av allmenn interesse, i tillegg til deres revisor, følger reglene i loven og revisjonsforordningen. Etter forslaget vil Finanstilsynet kunne reagere med overtredelsesgebyr og ledelseskarantene mot foretak av allmenn interesse og ledere i slike foretak som bryter reglene.

Utvalget skal også avgi en utredning om regnskapsførerloven.

Spørsmål om utredningen kan rettes til utvalgets leder, Johan Giertsen:

• Tlf: 412 56 081
• E-post: Giertsen@uib.no