Bakgrunn og mandat fra Finansdepartementet

Bakgrunn og premisser

Med garanterte pensjonsprodukter menes kontrakter hvor kundene har krav på en bestemt pensjonsytelse. Dette gjelder kollektive ytelsesbaserte pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, herunder fripoliser som utgår fra slike ordninger. Kontraktene som gir garanterte ytelser, kan også være individuelle, som livrenter og IPA. Pensjonsytelsen finansieres gjennom årlige premieinnbetalinger samt tilført årlig avkastning og dødelighetsarv. Pensjonsleverandøren er forpliktet til hvert år å tilføre kontrakten en avkastning tilsvarende kontraktens beregningsrente og dødelighetsarv for å sikre den fremtidige ytelsen. For løpende kollektive foretakspensjonskontrakter kan selskapene i tillegg ta årlig betaling for garantien.

Selv om pensjonsleverandørene alene bestemmer hvordan midlene som er knyttet til kontrakten, skal forvaltes, er risikoen ved forvaltningen av kundens midler fordelt mellom kunde og leverandør. Pensjonsleverandørene har bl.a. adgang til å avsette hele eller deler av kundens rett til overskudd (avkastning ut over garantert rente) på kundemidler til ulike buffere som senere kan reduseres. Blant annet kan urealiserte gevinster samles opp i kursreguleringsfond, og avkastningsoverskudd kan settes av til tilleggsavsetninger. I tillegg kommer at leverandørene kan få særskilt tillatelse til å benytte overskudd (avkastning ut over garantert rente) på kundemidler til å dekke underskudd på risikoresultatet, slik de har hatt anledning til frem til nå for å møte utfordringene med økte avsetningskrav som følge av økt levealder.

Finansdepartementet har i brev av 24. april 2017 til Finans Norge, Finansforbundet, LO og YS vist til at det har vært tatt til orde for å se nærmere på virksomhetsreglene om tildeling av overskudd samt om oppbygging av ulike buffere i forsikringsvirksomhetsregelverket for å bidra til bedre forvaltning av kapitalen i bl.a. fripoliser. I brevet er det pekt på at virkningene av ev. slike regelendringer neppe kan bli betydelige med et lavt rentenivå, men at det likevel er aktuelt å utrede mulige regelverksendringer som kan gi positive virkninger for kundene. Spørsmålene ble senere drøftet i et møte om privat tjenestepensjon i Finansdepartementet 18. mai 2017.

Spørsmålet om forvaltning av fripoliser er senest tatt opp i Innst. 360 S om Finansmarkedsmeldingen (2016-2017). Komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det ikke er aktuelt å frata kundene rettigheter eller svekke deres stilling for å få utbetalt pensjoner. Eventuelle endringer i kontraktene mellom kunder og livselskaper må skje gjennom økte valgmuligheter for kundene. Departementet vil legge disse prinsippene til grunn for det videre arbeidet på området. Det vises i den forbindelse også til vurderingene i bl.a. Finansmarkedsmeldingene for 2014 og 2015.

Departementet setter nå ned en arbeidsgruppe med medlemmer fra Arbeids- og sosialdepartementet, Finanstilsynet og Finansdepartementet for å vurdere disse spørsmålene. Departementet vil opprette en referansegruppe som skal gi innspill underveis i arbeidsgruppens arbeid.

Mandat

Arbeidsgruppen skal beskrive forvaltningen av kapital knyttet til garanterte ytelser i livsforsikringsforetak og pensjonskasser. I fremstillingen skal det legges vekt på å få belyst hvordan midlene er forvaltet, hvilken avkastning det har vært på midlene, hvordan avkastningen er fordelt, og hvordan risikoen ved forvaltningen av midlene har vært fordelt mellom kunde og leverandør.

Arbeidsgruppen skal vurdere om det er mulig å gjøre endringer i virksomhetsregelverket som klart er til kundenes fordel. En viktig del av utredningen vil være om det finnes regelverksendringer som gir kundene betydelig økte avkastningsmuligheter innenfor en moderat risikoøkning.

Arbeidsgruppen skal vurdere bl.a. regelverket for:

• beregning av verdiutviklingen på kundens midler,
• fordeling av overskudd mellom pensjonsleverandør og kunde
• fond for risikoutjevning, slik som kursreguleringsfond og tilleggsavsetninger
• flytting av pensjonsmidler.

Kundene kan etter gjeldende regler flytte sine pensjonsmidler mellom leverandører, dersom noen vil ta imot kontrakten. Det har den senere tiden vært lite aktivitet i markedet for flytting av garanterte pensjonsprodukter, bl.a. som følge av lave renter og behov for oppreservering for langt liv. Arbeidsgruppen skal vurdere om eventuelle regelendringer kan bidra til et mer velfungerende flyttemarked for garanterte pensjonsprodukter.

I dag kan kundene velge å konvertere fripoliser til fripoliser med investeringsvalg, der kundene bærer finansiell risiko i hovedsak som i en innskuddspensjonsordning. Arbeidsgruppen skal vurdere erfaringene med denne ordningen og eventuelle mulige regelendringer. Arbeidsgruppen skal i den forbindelse også vurdere om selskapene bør ha anledning til å tilføre kundene midler fra egenkapitalen som motytelse for å velge bort rentegarantien.

I vurderingene ovenfor kan internasjonale erfaringer trekkes inn i den grad det er relevant.

Arbeidsgruppen skal redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser av de alternativene som utredes, herunder for pensjonsleverandører, kunder (arbeidsgivere med kollektive ordninger og individuelle rettighetshavere) og det offentlige. Virkningen på konkurransen i markedet og for soliditeten i pensjonsinnretningene skal vurderes. Det skal tas hensyn til virkningene av usikkerhet om bl.a. fremtidig rentenivå og utvikling i levealder. Det skal særlig beskrives hvordan virkningen av ulike alternativer kan avhenge av rentenivået.

Det vises for øvrig til omtalen ovenfor i «Bakgrunn og premisser». Finansdepartementet kan presisere eller gjøre tilføyelser til mandatet. Arbeidsgruppen skal levere sin utredning innen utløpet av mai 2018.»

Arbeidsgruppen har fått utsatt frist for å avlevere utredning til september 2018.