Pressemelding fra utvalget: Ny regnskapsførerlov – utredning nr. 2 fra Revisor- og regnskapsførerlovutvalget

Regnskapsførerbransjen har vokst betydelig siden regnskapsførerloven ble vedtatt i 1993. Regnskapsførerbransjen har i dag oppdrag for drøyt 400 000 bedrifter. Samlet utgjør disse en vesentlig del av norsk næringsliv. Dette gir regnskapsførerne en viktig funksjon i å opprettholde et ordnet næringsliv. Utvikling av mer avanserte selvlærende regnskapssystemer som tilbys som en tjeneste over internett, medfører store endringer i måten regnskapsføringen skjer og hvordan regnskapsførerne arbeider. Utvalget forventer at automatisering av stadig større deler av regnskapsproduksjonen vil føre til store endringer i markedet for regnskapsførertjenester. Utvalget har vurdert behovet for endringer i reguleringen av regnskapsførere i lys av denne utviklingen.

Kvalifikasjoner
Utvalget mener utviklingen samlet sett stiller økte krav til regnskapsførers kompetanse. Utvalget vil likevel ikke øke lovens minstekrav til utdanningen. En relevant utdanning på bachelornivå vil være tilstrekkelig for å ta ansvar for regnskapsføringen i de fleste foretak. For å øke kvalifikasjonene i samsvar med kompetansebehovet, går Utvalget imidlertid inn for å øke praksiskravet fra dagens to år til tre år for søkere med bachelorgrad. For søkere med mastergrad skal kravet fortsatt være to års praksis. Utvalget mener en slik differensiert løsning vil bidra til å imøtekomme kompetansebehovet. Kravene til etterutdanning gjøres mer fleksible både når det gjelder innhold og opplæringsformer.

Organisering og ledelse
Utvalget går inn for at reglene om utøvelsen av virksomheten i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene. Det passer bedre med hvordan regnskapsførervirksomhet drives i praksis. Utvalget foreslår å innføre overordnede krav til organisering av virksomheten i regnskapsforetakene, inkludert krav om forsvarlig kvalitetsstyring og tilgang på tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utføre regnskapsoppdragene.

Utvalget vil oppheve kravet om at daglig leder i et regnskapsselskap skal ha autorisasjon som regnskapsfører. Hensynet til tillit og forsvarlig drift, tilsier imidlertid at den som utøver den daglige ledelsen bør oppfylle vilkår om å være skikket. I tillegg foreslår Utvalget at en autorisert regnskapsfører skal ha et særlig ansvar for kvalitetsstyringen.

God regnskapsføringsskikk
Utvalget mener at regnskapsførerloven fortsatt i stor grad bør overlate detaljregulering av oppdragsutførelsen til god regnskapsføringsskikk. Samtidig foreslås det å presisere i loven at regnskapsfører skal vurdere interne rutiner hos oppdragsgiver som er sentrale for regnskapsoppdraget. Hvis regnskapsfører avdekker brudd på lovfastsatte regnskapsplikter, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig.

Utvalget foreslår at regnskapsforetakene skal oppbevare sin oppdragsdokumentasjon i fem år etter regnskapsårets slutt. Det gjeldende kravet om ti års oppbevaringstid for deler av dokumentasjonen, foreslås opphevet.

Regnskapsførertittelen
Utvalget foreslår å endre regnskapsførertittelen fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører».

 

Spørsmål om utredningen kan rettes til Utvalgets leder, professor dr. juris Johan Giertsen. Tlf: 412 56 081 E-post: Giertsen@uib.no

Les mer:

• Nyhetssak fra Finansdepartementet
• NOU 2018: 9 - Regnskapsførerloven