Historisk arkiv

Pressemelding fra utvalget «Norge mot 2025»: Grunnlaget for verdiskaping, produksjon sysselsetting og velferd etter pandemien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Koronakrisen førte til det sterkeste tilbakeslaget i verdensøkonomien etter andre verdenskrig. Vaksinasjonsprogrammene i Norge og hos våre viktigste handelspartnere gir grunnlag for optimisme om utviklingen fremover, men økonomien vi nå skal inn i, vil se annerledes ut enn den vi forlot da pandemien brøt ut. Behovet for omstilling har økt.

Det mener utvalget som har vurdert hvordan konsekvenser av virusutbruddet, utviklingen i internasjonal økonomi, smitteverntiltakene og de økonomiske mottiltakene vil påvirke utviklingen i norsk økonomi frem mot 2025.

Prioriteringene bør vektlegge behov for ny kunnskap og kapitaloppbygging

Den økte arbeidsledigheten under pandemien kan føre til lavere sysselsetting på sikt. Det kan bare motvirkes gjennom tiltak på bred front. Den økonomiske politikken ut av pandemien må legge til rette for at permitterte og ledige kan komme tilbake i arbeid, og strukturpolitikken må lede til at flere kan jobbe, vil jobbe og får mulighet til å jobbe.

Unge er særlig utsatt i en lavkonjunktur. For å motvirke at unge, sårbare personer kommer inn i en negativ spiral uten arbeid eller skolegang, forslår utvalget blant annet å prøve ut en ordning med lønnstilskudd koblet med en mentor på arbeidsplassen som kan bidra til inkludering i arbeidsmiljøet.

Etterspørselen etter arbeidskraft vil ta seg opp når smitteverntiltakene tas ned, men i noen næringer vil mange jobber ikke komme tilbake. Arbeidstakere som har vært lenge uten jobb, kan ha behov for ny kunnskap tilpasset lokale forhold. Utvalget ser behov for økt satsing på etter- og videreutdanning som følge av koronakrisen, og anbefaler økt samarbeid mellom utdanningssektoren og arbeidslivet.

– Det norske velferdssamfunnet er avhengig av at en stor andel av dem i yrkesaktiv alder er sysselsatt. Forholdene må legges godt til rette for å opprette nye, lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet, sier utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen.

Pandemien har bidratt til at digitaliseringen i samfunnet har skutt fart, og rask bredbåndsutbygging vil legge til rette for økt produktivitet, lønnsomhet og kommunikasjon i nye former. Utvalget anbefaler derfor et infrastrukturløft med et ambisiøst mål for bredbåndstilgangen. Utvalget støtter den pågående prosessen for koordinering, effektivisering og forenkling av virkemiddelapparatet for næringsrettede tiltak.

– Prioriteringene fremover må ta hensyn til behovet for kapitaloppbygging i lønnsom næringsvirksomhet der egenkapitalen er blitt kraftig redusert av pandemien, sier Jon Gunnar Pedersen.

Forurenser bør betale også for andre naturskader

Norsk økonomi står overfor en grønn omstilling, hvor produksjon, sysselsetting og forbruk må bli mer bærekraftig. Utfordringene med å skape velferd i kombinasjon med bærekraft er ikke vesentlig endret som følge av pandemien. For at utslipp av klimagasser skal skje der de koster minst for samfunnet, bør klimagasser prises likt i alle sektorer, påpeker utvalget. Utvalget foreslår også at forurenser i økende utstrekning bør betale for andre naturskader enn ved utslipp av klimagasser, for eksempel gjennom økt bruk av veiprising.

Foreslår en helhetlig gjennomgang av skattesystemet

Krisen har blitt møtt med omstillingsvilje, fleksibilitet, kraftfulle offentlige tiltak og en sterk vilje til samarbeid i arbeidslivet. Men det har kostet. For årene 2020 og 2021 samlet anslås den ekstra bruken av oljepenger over statsbudsjettet under pandemien til 370 milliarder kroner, sammenlignet med videreføring av pengebruken på 2019-nivå. Fleksibiliteten i handlingsregelen gir rom for økt statlig pengebruk i en periode, men det er viktig at man raskt vender tilbake til normale budsjettprosesser og at oljepengebruken tas ned igjen.

Den ekstra bruken av oljepenger under pandemien innebærer at kostnadene ved krisen skyves inn i fremtiden. Konsekvensene av økt statlig pengebruk i én periode er enten reduserte offentlige utgifter i senere perioder, mer skatt, eller en kombinasjon av mer skatt og reduserte offentlige utgifter. Utvalget ser nye hensyn som bør vektlegges i skattepolitikken, og foreslår en helhetlig gjennomgang av skattesystemet for å styrke produktivitetsveksten og konkurransekraften, samtidig som fordelingshensyn og hensynet til naturens bærekraft ivaretas.

Alle utvalgets tilrådinger er enstemmige.

Kontak: Utvalgsleder Jon Gunnar Pedersen, tlf. 484 03 220