Fritaksmetoden forblir

For det første: Alle selskap som går med overskudd betaler selskapsskatt. Slik har det vært både før og etter 2006-reformen. De 80 milliardene DN skriver om inkluderer overskudd som det allerede er betalt skatt for.

For det andre: Skatt på aksjeutbytte gir store inntekter til staten hvert eneste år. Slik var det ikke før 2006 for da var utbytte og aksjegevinster til personer i all hovedsak skattefritt.

Utbytte blir skattepliktig først når det betales ut til en personlig aksjonær. Hvis overskuddet i stedet reinvesteres i bedriften, er det naturligvis ingen utbytteskatt. På samme måte er det heller ingen utbytteskatt på overskudd som betales ut til et holdingselskap og reinvesteres i en annen bedrift.

I debatten som har gått i kjølvannet av DN-saken har venstresiden blant annet hevdet at dette systemet fremmer en kraftig vekst i de rikes formuer og bidrar til økt ulikhet. Det er ikke slik at penger vokser av seg selv bare ved å sette dem i et holdingselskap. At overskuddet reinvesteres i nye, lønnsomme prosjekter kommer oss alle til gode. De investeres i nye ideer som vi skal leve av i fremtiden, i selskaper som går med overskudd og betaler selskapsskatt, og i arbeidsplasser som legger grunnlaget for velferden vår. Vekst, velferd og arbeidsplasser er våre viktigste våpen mot økte forskjeller.

For det tredje: DN omtaler opprettelser av holdingselskap i forbindelse med skattereformen som et «gullrush».  Det er lite treffende. Holdingselskapene gir mulighet til å motregne gevinster i ett selskap mot tap i et annet, og det gir fleksibilitet til å ta ut utbytte når det passer best. Velger du å la pengene bli i selskapet, utsetter du utbytteskatten, men utsettelsen gir ingen økonomisk fordel. Her innførte altså Stortinget i praksis en ny og skjerpet beskatning av aksjeinntekter for personlige aksjonærer, og aktørene innrettet seg etter dette.

I 2017 opprettet vi ordningen med aksjesparekonto. Den gir småsparere samme mulighet som eiere av holdingselskaper til å kjøpe og selge børsnoterte aksjer uten løpende beskatning av utbytter og gevinster. Det er ikke mer gunstig å eie aksjer i et holdingsselskap enn å eie aksjer på en aksjesparekonto.

For det fjerde: Fritaksmetoden går ut på at aksjeinntekter i hovedsak er skattefrie for selskap. Det hindrer at det samme overskuddet blir beskattet flere ganger, såkalt kjedebeskatning. Med fritaksmetoden blir overskudd i selskap bare beskattet én gang før det beskattes gjennom utbytteskatten når pengene føres ut av selskapssektoren og over til aksjonæren privat.

Siden det allerede er betalt selskapsskatt for store deler av de 80 mrd. kronene som DN omtaler som «skattefrie inntekter», ville de blitt kjedebeskattet hvis det ikke var for fritaksmetoden. Det ville gitt en urimelig høy skattebelastning og kunne ført til at kapital ble låst inne i mindre produktive selskap. I så fall ville den økonomiske gevinsten for samfunnet bli mindre enn om pengene kan reinvesteres i mer produktive selskaper med bedre verdiskaping.

Fritaksmetoden er ingen «lite kjent regel i skatteloven», slik DN skriver. Den er en velkjent og enkel metode for å motvirke kjedebeskatning. Reglene som gjaldt før 2006-reformen ga omtrent det samme skattemessige utfallet for selskapene som fritaksmetoden gjør, men de var mye mer kompliserte både å forstå og håndheve.

For det femte: Eiere kan ikke unngå utbytteskatt ved å bruke selskapets midler til privat forbruk, slik DNs artikkel gir inntrykk av. Så enkelt er det heldigvis ikke. Dersom du eksempelvis benytter deg privat av en hytte eller båt som selskapet eier vil fordelen bli beskattet som utbytte. Alternativt må du betale markedsmessig leie. Selskapet vil i så fall bli beskattet på vanlig måte for leieinntekten For å være helt tydelig: Å bruke selskapets eiendeler skattefritt privat er ikke lov.

DN begrunner artikkelen med at høstens samfunnsdebatt i stor grad har handlet og ulikhet og skatt. Jeg mener debatten ville vært bedre tjent med en artikkel som ga en riktig fremstilling. Det samme gjelder venstresidens bidrag til ulikhetsdebatten. De fortsetter mantraet om at det er en galopperende vekst i ulikheten i Norge, til tross for at de vet bedre. På denne måten bidrar både de og DN til å forsterke en uheldig vrangforestilling om at systemet er rigget for å gjøre de rike rikere på bekostning av folk flest. Senest denne uken fikk vi tall fra SSB som viser det motsatte, ulikheten gikk ned fra 2017 til 2018.

Norge er et land med små forskjeller og store muligheter. Slik skal det være i fremtiden også. Da må vi ha rammebetingelser som fremmer investeringer, vekst og verdiskapning. Som legger til rette for arbeidsplasser i bygd og i by. Vi må skape et samfunn der det er lov å lykkes, lønnsomt å jobbe og som løfter alle som bidrar.