Historisk arkiv

Finansministerens innledning på pressekonferanse om koronasituasjonen 28. april

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Sjokket som preger norsk økonomi, er det mest alvorlige vi har sett i fredstid i Norge.

Aktiviteten har bremset kraftig opp. Permitteringstallene skutt i været. Men regningene fortsetter å komme. Enten du har permittert alle ansatte. Eller selv står uten jobb. Vi må alle ha penger til å betale regningene våre.

De økonomiske tiltakene vi har iverksatt, gir folk trygghet i en tid der usikkerheten er noe av det som er aller tyngst å bære. De bidrar også til at vi unngår mange unødvendige konkurser. Og at vi kan opprettholde samfunnskritiske funksjoner.

Listen av tiltak er lang. La meg nevne noen:

  • Vi har innført målrettede tiltak for blant annet vekstselskaper, togselskaper, luftfart, kultur, frivillighet, idrett, bryggerier, prosessindustri, studenter og lærlinger.
  • Vi har endret permitteringsregelverket slik at staten tar en større del av lønnsforpliktelsen, og de ansatte får bedre inntektssikring.
  • Vi har utsatt skatteinnbetalinger og redusert avgiftssatser for å gi bedriftene bedre likviditet i en krevende periode.
  • Vi har innført gode inntektssikringsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
  • Vi gir statlig lånegaranti for små og mellomstore bedrifter, og bidrar til et mer velfungerende finansingsmarked for de store selskapene gjennom Statens obligasjonsfond. Bare lånegarantien alene har gitt bedrifter over hele landet tilgang til over fire milliarder kroner i lån de ellers ikke ville fått.
  • Og i rekordfart har vi fått på plass en omfattende og bred kompensasjonsordning for næringslivet. Den er enkel og bruke, men vanskelig å misbruke.

Kompensasjonsordningen har vært i drift en drøy uke, og allerede har 13 500 bedrifter fått utbetalt støtte. Slik at de kan dekke kostnadene som ikke forsvinner selv om aktiviteten går ned og de ansatte blir permittert.

Ordningen er utformet med mål å unngå unødige konkurser og oppsigelser. Da er det viktigere at de aller fleste bedriftene får pengene raskt, enn at ordningen treffer perfekt og 100 % rettferdig. Det har vi varslet hele tiden, og slik ble det.

Derfor gjør vi nå noen justeringer slik at ordningen treffer enda litt bedre i neste søknadsrunde, i midten av mai en gang. Vi er ikke i mål med alle justeringene ennå, men noen er klare og andre jobber vi videre med:

Den første handler om egenandelen som bedrifter må betale dersom de ikke er stengt ned av staten:

Innspillene vi har fått, og vurderingene vi har gjort, tilsier at egenandelen på 10 000 kroner er litt høy. Den vil derfor bli halvert til 5 000 kroner fra og med søknaden for april.

Ifølge anslagene våre, vil det føre til at rundt 10 000 flere bedrifter vil bli omfattet av ordningen. Ingen får kompensert alt. Det er derfor naturlig å beholde en liten egenandel.

Den andre endringen vi gjør, er å åpne for at bedrifter som er pålagt å stenge vil få kompensasjon for uunngåelige kostnader i forbindelse med stell av dyr. Dette inkluderer også fôr. Dette kommer først på plass for søknadsrunden som gjelder for april, men vil bli tilbakebetalt for mars.

Vi jobber videre med å få på plass en beregningsmodell som treffer sesongbedriftene bedre. Disse bedriftene, alpinsentre og fornøyelsesparker for eksempel, tjener penger i løpet av en kort periode, som de bruker til å dekke kostnadene gjennom hele året. De er derfor ekstra sårbare for midlertidig omsetningstap dersom det skjer i høysesongen. Modellen for sesongbedriftene er snart klar, men vi legger opp til en samlet etterbetaling for mars, april og mai.

De andre justeringene vi jobber med, kommer jeg tilbake til når detaljene er på plass.

12. mai legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Normalt er det bare en løypemelding med små justeringer og få nye satsinger. Det vil være både satsinger og justeringer i revidert nasjonalbudsjett i år, men de må nødvendigvis sees i sammenheng med tiltakene som er iverksatt gjennom de siste syv ukene.

Slik sett blir dette kanskje noe av det mest normale vi gjør i finanspolitikken denne våren.

Men regjeringen planlegger å legge frem en ny proposisjon. Vi arbeider etter å legge den frem i månedsskriftet mai/juni. Den skal handle om veien videre. Veien ut av krisen.

Hvor dyp nedgangen vil bli, og hvor lenge den vil vare, vet vi ikke. Det vil i stor grad avhenge av hvor lenge vi må opprettholde strenge smitteverntiltak. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Derfor er det et lyspunkt – og en milepæl – at vi også denne uken kunne åpne opp igjen litt av det vi måtte stenge ned 12. mars.

Etter hvert vil flere smitteverntiltak justeres. Da må også de økonomiske tiltakene endres. Noen vil vi fase ut. Andre vil bli erstattet - av tiltak som i større grad legger til rette for at små lysglimt, ideer og håp kan bli til aktivitet og arbeidsplasser.

Vår plan for å få Norge ut av krisen, vil omhandle tiltak som fremmer kompetanseutvikling og omstilling, men også tiltak som belønner sysselsetting.

Vi må unngå at arbeidsledigheten biter seg fast. Derfor er vi opptatt av tiltak som skaper insentiver til vekst og trygghet til å satse. Men dette må tilpasses nivået på smitteverntiltakene. Vi kan ikke både bremse og gi gass samtidig.

Tiltak vi nå planlegger må sette oss i stand til å møte de utfordringene som har ligget foran oss lenge, og som vil være enda sterkere tilstede når denne krisen er over.

Vi må finne løsninger som hjelper oss tilbake til hverdagen uten å miste det langsiktige perspektivet av syne. Og tiltak som legger til rette for at vi kan ta med oss det positive som også vokser frem i denne krisen. For det finnes lysglimt.

De siste syv ukene har jeg hatt en merkelig følelse av å kjempe mot klokka samtidig som tiden står stille. Nå føler jeg at tiden så vidt har begynt å bevege seg igjen. At vi er på vei tilbake til noe som minner mer om det vi kjenner. Men veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang. Den vil kreve mye av oss som samfunn.

Jeg er optimistisk.

For vi har kanskje verdens beste utgangspunkt for å lykkes. Og hvis vi spiller kortene våre riktig, kan vi ta syvmilssteg i retning av et grønnere og mer digitalisert samfunn. Da kommer vi styrket ut av dette. Med et enda mer mangfoldig og konkurransedyktig norsk næringsliv.