Historisk arkiv

Finansministerens innledning på Ungdommens pressekonferanse om perspektivmeldingen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Presentasjon (PDF)

Det samfunnet vi lever i i dag, er det samfunnet vi tok over fra generasjonene før oss – våre foreldre og besteforeldre. En del av beslutningene de tok, for kanskje 30-40 år siden, har påvirket hvordan vi har det i dag.

Jeg vil si at de tok mange kloke beslutninger, for Norge er et av verdens beste land å vokse opp i og leve i. Det betyr ikke at alt er bra. Vi har fortsatt mange utfordringer.

I perspektivmeldingen viser vi hvordan samfunnet vårt har endret seg på noen viktige områder i løpet av de siste 40 årene. Oppsummert kan vi si at nordmenn lever lenger, har høyere utdanning, høyere inntekt og mer fritid nå enn vi hadde i 1980.

Andelen kvinner som tar høyere utdanning har firedoblet seg. Og doblet seg for menn.

I samme periode har forventet levealder økt med nesten ni år for menn og seks år for kvinner.

Det siste året har vært tøft, ikke minst for barn og unge. Jeg er sikker på at dere begynner å bli ganske lei av korona.

Samtidig er det nok minst like tøft å være ungdom i en del andre land akkurat nå. For Norge er blant de landene som har klart seg best så langt i koronapandemien, både når vi ser på konsekvensene for økonomien og for helsen.

Det skyldes blant annet at vi har høy tillit til hverandre og til myndighetene, for eksempel Stortinget, regjeringen og kommunene. Dermed er folk flinke til å følge smittevernrådene fra helseministeren og andre helsemyndigheter.

I Norge er vi også flinke til å spare. Norge tjener mye penger på oljevirksomhet. Men i stedet for å bruke alle pengene har vi i stor grad puttet dem i et fond; Oljefondet.  

Litt av de pengene har vi kunnet bruke til å hjelpe bedrifter som har stengt eller mistet mye inntekt, og folk som har blitt permittert eller mistet jobben. Det gjør at mange klarer seg bedre økonomisk enn de ellers ville gjort, og at de har mer penger å bruke. Dermed bidrar det til å holde aktiviteten oppe der det er mulig.

Perspektivmeldingen handler om hvordan vi i dag ser for oss at det norske samfunnet ser ut om 20, 30, 40 år. Så det handler egentlig om i hvilket samfunn dere skal overta. Det handler om den tiden dere skal kjøpe deres første bolig, stifte familie og jobbe.

Og det perspektivmeldingen viser, er at vi må gjøre noen forandringer, hvis dere skal kunne ta over landet vårt i like god stand som det er i nå. Helst enda litt bedre.

Når vi ser på nyhetene er det lett å få inntrykk av at mye går i feil retning, men det er også mye som går bra i verden i dag. På mange måter har vi aldri hatt det bedre enn nå. Selv om det fortsatt er altfor mange som er fattige i verden, har det aldri vært som få som lever i ekstrem fattigdom som nå. Vi har heller aldri før vært så likestilte, og aldri har vi levd lenger enn vi gjør nå.

Likevel har vi noen store utfordringer som vi må løse.

Et viktig begrep som går igjen i flere av temaene som perspektivmeldingen belyser, er «bærekraft». Det har dere sikkert lært om i samfunnsfag.

Bærekraft er å dekke behovene til oss som lever i dag på en slik måte at det ikke reduserer muligheten for at generasjonene etter oss også kan dekke sine behov. Det handler om økonomi, velferd og klima.

Den første utfordringen vi viser i perspektivmeldingen er at sammensetningen av eldre og unge endrer seg i årene som kommer. I Norge er velstandsnivået høyt, og vi lever gode liv. Mange holder seg friske og lever lenge. Det er fantastisk! Alle ønsker jo å få være friske og leve lenge!

Samtidig er det slik at de som er 75-80 år nå, ble født på en tid hvor familiene fikk flere barn enn da foreldrene deres og dere ble født. Det betyr at for hver pensjonist i Norge, blir det stadig færre som er i en alder der de jobber.

Dette er det vi kaller generasjonsregnskapet. Et komplisert ord, men det handler om hvor mye vi nordmenn får fra statskassen gjennom livet, og hvor mye vi betaler inn gjennom skatter og avgifter.

Når vi er barn og ungdom får vi mer fra statskassen enn vi betaler inn, fordi vi har gratis skole blant annet. Når vi begynner å jobbe, betaler vi skatt til statskassen av lønnen vår og avgifter på ting vi kjøper. Og når vi blir pensjonister får vi fra statskassen igjen – vi får pensjon og etter hvert pleie og omsorg, for eksempel på sykehjem.

I årene fremover vil det altså bli færre mennesker i den biten i midten, der vi gir mer til statskassen enn vi får, sammenlignet med gruppen til høyre – pensjonistene.

Den andre utfordringen er at også oljeinntektene vil avta fremover.

Samlet sett betyr dette at inntektene til statskassen vil vokse saktere enn utgiftene fremover. Og forskjellen vil bli større for hvert år som går.

Det må vi gjøre noe med. Ellers får vi for lite penger til å betale for alt. Jeg tror nemlig det er bedre at vi øker inntektene enn at vi forsøker å bruke mindre penger totalt sett. Vi vil jo fortette å være et velferdssamfunn, med gratis skole og sykehus, trygge veier og gode pensjonsordninger.

Den tredje utfordringen vi står overfor i årene fremover er klimakrisen. Hele verden må kutte utslipp og redusere forurensningen - både av havene og på land.

Det kommer ikke til å bli lett, men det må vi få til!

Heldigvis har Norge verdens beste utgangspunkt for å håndtere disse utfordringene.

Mange tror det er oljepengene som skal løse alle problemene våre i fremtiden. Men det stemmer ikke. Som jeg sa, vil oljeinntektene gå ned fremover. Og da er det fint å vite at det ikke er oljen som er vår største verdi.

Vet dere hva det er? Det er de som jobber.

Verdien av innsatsen fra de som jobber i Norge er faktisk fire ganger verdien av oljefondet og all oljen som ligger i bakken til sammen.

Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte utfordringen som ligger foran oss, er derfor å få flere i jobb. Når flere jobber, går inntektene til Norge opp.

Rundt 67 prosent, altså omtrent to av tre, av alle nordmenn som er i en alder der de kan jobbe, er i jobb i dag. Så her er det en del å hente.

For å få flere i jobb må vi starte med å få flere til å ta fagbrev eller høyere utdanning. Hvis du ikke fullfører videregående skole, blir det mye vanskeligere å få jobb og klare å stå i jobb.

Og grunnen til det er at det norske arbeidslivet krever mye av dem som jobber. Vi har få rutinejobber og bruker mye teknologi i arbeidslivet. Det betyr at det blir stadig vanskeligere å få jobb uten fagkompetanse. Samtidig er det dessverre alt for mange som dropper ut av skolen. Det er kjempeviktig at vi gjør noe med det.

I tillegg må vi sørge for at jobbene er grønnere. Vi må skape verdier på en mer klimavennlig måte.

Den gode nyheten er at klimapolitikken virker. I Norge er de samlede klimagassutslippene per innbygger nå mer enn 20 prosent lavere enn i 1990. Men vi må fortsatt gjøre mye mer, både i Norge og i samarbeid med andre land.

Klima og økonomi henger tett sammen - og vi må klare å løse begge deler. For det samfunnet dere skal overta, skal være bærekraftig både økonomisk, sosial og klimamessig.

Nå har jeg sagt litt om utfordringene, og hvordan jeg mener vi bør møte dem.

Jeg vil gjerne høre hva dere mener vi bør gjøre, og jeg gleder meg også til å svare på spørsmålene deres.