Lettere å håndtere og lære av kriser

Helse- og omsorgs­departementet foreslår en ny bestemmelse i helseberedskapsloven som gir Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet adgang til å etablere beredskapsregistre.

- Ved store ulykker, miljøkatastrofer, terrorangrep, epidemier og andre akutte kriser trenger vi å samle inn helseopplysninger for å håndtere situasjonen underveis og lære av den i etterkant. Lovendringen vil gjøre det enklere å få ut helseopplysninger raskt i krisesituasjoner, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

I dag må Datatilsynet søkes om konsesjon når beredskapsregistre skal etableres. I akutte situasjoner vil dette være krevende, både for tilsynet og helseforvaltningen. Lovendringen innebærer at det ikke lenger vil være nødvendig å søke konsesjon.

Å samle inn helseopplysninger i akutte situasjoner er ikke noe nytt. Smittevernloven gir allerede adgang til dette. Det kan etableres såkalte utbruddsregistre som brukes i oppsporing av smitte lokalt, regionalt eller nasjonalt. Mattilsynet driver slik smitteoppsporing ved sykdomsutbrudd for å kartlegge hvem som blir syke og hva som kjennetegner dem.

Den nye lovbestemmelsen i helseberedskapsloven innebærer at helseforvaltningen nå får mulighet til å gjøre det samme, også når det ikke dreier seg om smittevern.

I utgangspunktet skal beredskapsregistre slettes eller anonymiseres etter at krisen er over og har blitt evaluert. Departementet skal kunne gjøre unntak fra denne sletteplikten når det er aktuelt å forske på dataene for å få kunnskap om langtidseffekter av krisen. 

Les lovforslaget om endringer i helseberedskapsloven