Historisk arkiv

Helseteknologi for bedre og tryggere tjenester

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsminister Bent Høies tale på Helseteknologi – muligheter for fremtidens helseutfordringer

Takk for invitasjonen. Det er inspirerende og spennende å komme hit i dag.

Mange, også i helsetjenesten, har sagt de ikke misunner meg jobben som helseminister og de kritiske sakene som nødvendigvis vil komme. Jeg tenker motsatt.

Jeg er glad for å få jobbe med det politikkområdet der jeg og veldig mange andre har et sterkt engasjement og mange meninger. For helse angår oss alle sammen. Helse er krevende, men også veldig engasjerende.

Noe av det som har gjort mest inntrykk på meg som helsepolitiker, har vært møtet med pasienter og pårørende, og ikke sjelden helsepersonell, som har delt sine opplevelser og frustrasjoner.

Vår ambisjon er å bygge pasientens helsetjeneste - en enda bedre og tryggere helsetjeneste.

Jeg sier derfor på vegne av alle pasienter: Ingen beslutninger skal tas om meg, uten med meg. Pasienter, brukere og pårørende skal delta aktivt i å forbedre tjenestene. Kvaliteten skal vurderes fra deres ståsted. Pasienten er våre viktigste endringsagenter.

Pasientenes behov skal styre hvordan vi innretter tjenestene og teknologien. Forskning, innovasjon og teknologiutvikling må ha pasientens behov og perspektiv for øye.

Internett er kommet for å bli, samme gjelder selvfølgelig for Helseappene, disse gir oss som pasienter og brukere nye muligheter. Det er viktig at disse brukes godt og at teknologien ikke styrer behovene. De skal altså ikke erstatte direkte kontakt med helsepersonell, men kan være et nyttig supplement. Helsenorge.no har lagt ut gode råd om bruk av slike apper. >

Regjeringsplattformen

Utfordringene i helse- og omsorgstjenestene må møtes med kunnskap og nytenkning.

I regjeringsplattformen er vi tydelige på at den medisinske forskningen skal styrkes ytterligere, spesielt knyttet til alvorlige sykdommer og forebygging av livsstilsykdommer.

Denne regjeringen vil satse på innovasjon, forskning og teknologiutvikling. Gjennom nye og bedre arbeidsrutiner og nye måter og levere tjenester på skal innovasjon bidra til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet.

IKT og e-Helse er helt nødvendige verktøy for å nå målene om bedre helse og en mer moderne helse- og omsorgstjeneste – en enklere hverdag for folk flest, pasienter og helsepersonell. Jeg vil si det så sterkt, at vår ambisjon er ikke mulig å oppnå uten IKT og e-helse. .

HelseOmsorg21-strategi

I juni i år får jeg overlevert den første, nasjonale tverrsektorielle strategien for forskning, utvikling og innovasjon for helse- og omsorgstjenesten, under navnet HelseOmsorg21.

Jeg har veldig store forventninger! Den skal dekke hele verdikjeden fra forskning til innovasjon og næringsutvikling, utvikling av nye patenter og produkter, innovasjon i offentlig sektor og nye måter og organisere deler av tjenesten på.

Strategien blir et svært viktig bidrag i utforming av politikken for helseforskning og innovasjon fremover.

Befolkningen har store forventninger til helse- og omsorgstjenesten. Det forstår jeg godt. Og forventningene reiser dilemmaer og vanskelige prioriteringsspørsmål. Jeg håper at HelseOmsorg21- strategien gir oss nye svar på hvordan vi skal arbeide fremover. Mange aktører er med i arbeidet med HelseOmsorg21, disse kommer fra næringsliv, tjenesten, brukerorgansiasjoner, akademia med mer. Jeg vil benytte anledningen til å takke for den innsatsen alle disse aktørene gjør.

Teknologien må være til det beste for pasienten. Den må være trygg, gi bedre resultater, men også være kostnadseffektiv.

Ny teknologi skal avlaste og effektivisere helse- og omsorgspersonellets tid og ressurser.

Offentlig sektor bør i enda større grad være en pådriver for innovasjon. Vi må finne bedre løsninger, ta i bruk kjente varer, teknologier og tjenester på nye områder – og utvikle nye produkter.

Vi vil øke adgangen til utprøvende behandling. Vi skal ha flere kliniske studier i Norge. Vi vil sikre god finansiering, god infrastruktur og beslutningsstruktur for dette.

Pasientene skal få rask tilgang til nye behandlingsmetoder med bruk av ny teknologi - eller nye legemidler. Kliniske studier og utprøvende behandling er et viktig virkemiddel for å sikre pasientene nettopp dette.

Teknologi

Ny teknologi og forventningene til teknologien er drivkraften for utvikling.

Ved hjelp av genomsekvensering kan vi se for oss at man i framtiden kan velge ut hvilke pasienter som vil ha nytte av én type behandling og hvem som ikke vil ha det.

Utviklingen på området og må møtes med kunnskap. Jeg vil få overlevert en utredning om dette fra de regionale helseforetakene i løpet av 2014. Vi vil da være bedre forberedt og kan legge til rette for en fremtidsrettet bruk av persontilpasset medisin i helsetjenesten som tar hensyn til etikk og pasientmedvirkningen.

Mange peker på mulighetene ny teknologi gir for mer effektiv behandling. Noen er også bekymret for at"skreddersydd medisin" gir dyrere behandling. For meg er det viktig at medisinen treffer den enkelte pasient, og at de den treffer får en bedre og mer tilpasset behandling. På sikt kan dette også muligens være samfunnsøkonomisk nyttig.

IKT

Modernisering er et satsingsområde for regjeringen. Derfor har vi løftet fram IKT på helse- og omsorgssektoren som én av åtte høyt prioriterte saker i den politiske ledelsen i departementet.

Jeg har en egen statssekretær med ansvar for dette området, Cecilie Brein-Karlsen.

Vi har høye ambisjoner for digitalisering i offentlig sektor og i samfunnet. Det overordnete ansvaret for dette har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.Smart, effektiv og helhetlig bruk av IKT er en forutsetning for å skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil etablere en egen ordning for å finansiere investeringer i IKT. Dette er også viktig for å videreutvikle infrastrukturen for forskning.

Vi skal forsterke det nasjonale samarbeidet på IKT- og innkjøpsområdet. Derfor har vi etablert et eget helseforetak som har et ansvaret for det strategiske samarbeidet på IKT-området. Det skal ha hovedkontor i Bergen.

Visjonene i stortingsmeldingen "Én innbygger - én journal" ligger fast.

Vi skal ha fullt trykk på oppfølgingen og raskt realisere denne visjonen:

  • for at helsepersonell skal kunne gjøre jobben sin bedre og tryggere,
  • for at innbyggerne skal ha enkel tilgang til digitale tjenester og
  • for at data skal være tilgjenglige for kvalitetsforbedring, helse-overvåkning, styring og forskning.

Helsepersonell må ha sikker tilgang til nødvendige pasientopplysninger: henvisninger, epikriser, legemiddelbruk, prøvesvar og røntgenbilder.

Allerede denne våren har vi som målsetting å fremme et lovforslag som sikrer at nødvendige pasientopplysninger kan følge pasienten gjennom behandlingsforløpet. Pasienten settes i sentrum, ikke institusjonen.

God pasientsikkerhet er godt personvern. Teknologi kan etter min oppfatning sikre personvernet bedre enn en nøkkel til et legekontor eller sykehusarkiv. Teknologien sikrer kontroll med hvem som har, skal ha og har hatt tilgang til pasientens helseopplysninger. Jeg mener personverndebatten må bevege seg over fra et papirbasert samfunn, til

hvordan personvernet best kan ivaretas i et moderne samfunn hvor helsetjenesten er digitalisert.

Vi må bygge en infrastruktur som en "effektiv motorvei som ikke stoppes av lave fartsgrenser, ferger og bomstasjoner".

Flere steder i landet er tjenesten i ferd med å etablere løsninger slik at pasientene får enkel og sikker tilgang til egne digitale helseopplysninger. Fastleger tilbyr e-konsultasjon og timebestilling på nett. I Helse Vest gir prosjektet "Vestlandspasienten" pasientene oversikt over avtalene de har med sykehuset. I dag har Helse Førde startet med SMS-varsling til pasienter som har time på sykehuset.

Digitalisering gir oss reell innflytelse på egen behandling– vi som pasienter blir likeverdige parter med de som yter hjelpen.

Gode data gir bedre kvalitet. Oppdaterte data skal være elektronisk tilgjengelige. Slik kan vi følge utviklingen i helsetilstanden i befolkningen og systematisk å vurdere behovet for tjenestene.

Jeg mener at digitalisering er nødvendig for å lage pasienttilpasset behandling. Ved Universitetssykehuset i NordNorge har de en internettløsning som gir pasienter med kronisk nyresvikt en mulighet til selv å velge blant ulike behandlingsalternativ. Pasienter kan velge den løsningen som basser dem best, ut fra egne behov. Det er ikke ikke nødvendigvis er den dyreste løsningen.

Medisinsk utstyr gjør hverdagen enklere og sikrere når pasienter skal diagnostiseres, behandles og overvåkes og sykdom forebygges.

I 2013 etablerte departementet et system for vurdering av nye metoder. Systemet skal hindre at medisinsk-teknisk utstyr vilkårlig tas inn i tjenesten, bidrar til bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og en mer rettferdig prioritering av ressurser.

Videre vil vi også øke satsingen på velferdsteknologi.

Velferdsteknologi gir oss mennesker mulighet til å mestre eget liv og helse, og til å bo lenger i eget hjem, til tross for sykdom, problemer eller nedsatt funksjonsevne. Teknologiene kan sette brukeren i sentrum, og gir bedre ressursutnyttelse.

<Her finnes det mange gode eksempler som trygghetspakker med GPS og fallsensor og automatisk måling av blodtrykk.>

Mange smarte løsninger er allerede tatt i bruk, men mulighetene er uendelige. Kun fantasien setter grensen. Jeg vil igjen understreke at teknologien må møte brukernes og tjenestens behov for at den skal bli tatt i bruk. Der har vi fortsatt et stykke igjen. "Varme hender" skal ikke erstattes. Samtidig opplever noen de "varme hendene" som "klamme", og vil heller ha hjelp av teknologi hvis det gjøres på rett måte. Fremover vil vi ha behov for begge deler; "varme hender" sammen med en klok bruk velferdsteknologi.

At kommuner ikke tar løsningene i bruk er ikke nødvendigvis et uttrykk for motvilje eller manglende evne til nytenking. Det er like mye et uttrykk for at løsningene ikke er godt nok tilpasset behovene. Kanskje medfører løsningene så store endringer i arbeidsmåter, organisering eller kompetanse, at omstillingen i seg selv oppleves som for krevende?

Flere av gruppene som er etablert i forbindelse med HelseOmsorg21 har påpekt at det er behov for en sterk satsing knyttet til forskning, innovasjon og utdanning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Vi vil stimulere til arbeid med kommunal innovasjon og utvikling. Innovasjon vil også fremme norsk næringsliv på området.

For å følge opp stortingsmeldingen om Morgendagens omsorg er det etablert et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi. Velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene innen 2020. Vi har derfor i 2014 bevilget 34 mill. kroner til velferdsteknologiprogrammet for å bidra til nettopp dette, en oppstart på dette området.

Det er viktig å ta inn over seg at teknologien i seg selv ikke løser alle utfordringene. Vi må også jobbe annerledes og tenke annerledes. Vi har store forventinger til helse- og omsorgstjenesten. Det vil kreve mye av brukerne, av helse- og omsorgstjenesten, forsknings, utdannings- og utviklingsmiljøene, industrien og av oss politikere.

Vi skal ikke ha teknologi for teknologiens egen skyld.

Og som jeg har sagt, og gjerne gjentar: pasienter og brukere skal være tungt involvert i utviklingen av løsningene. De skal være med helt fra behovet uttales, løsningen defineres og til løsingen tas i bruk.

Jeg vil at dere skal beholde energien dere har for å utvikle gode løsninger og ny kunnskap. Det finns ikke bare én vinner. Jeg har tro på konkurranse også på dette feltet. Flere steder vil være fyrtårn – men hver på sine områder der de er best. Slik skal det være. Utpeker vi som politikere bare én vinner, vil vi ødelegge den positive energien.

Jeg setter høye krav, men vil også legge forholdene bedre til rette for at teknologi kan bidra til å innfri våre ambisjoner om enkel og sikker tilgang til digitale tjenester for innbyggere og helsepersonell, og at data blir tilgjengelig i kvalitetsforbedring, helseovervåkning, forskning og innovasjon.

For å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren vil regjeringen fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Nasjonal helse- og sykehusplan vil bidra til å klargjøre det nasjonale ansvaret for IKT-utviklingen, og sørge for tydelig rolle- og oppgavedeling i hele helsesektoren.

Planen skal legge grunnlaget for en ny, smartere og bedre styring av spesialisthelsetjenesten. Vi har startet arbeidet. Jeg ser frem til en bred prosess med sterk involvering, også fra dere.

Vi skal gjennomføre endringer som gir så gode resultater for pasientene fremover, at de blir utenkelige å reversere. Vi vil skape pasientenes helsevesen blant annet gjennom bruk teknologi som involverer pasienten på en helt annen måte enn i dag.