Regjeringen vurderer generelt tungoljeforbud og størrelsesbegrensninger på skip på Svalbard

– Vi har kartlagt utfordringene utviklingen i reiselivet medfører for miljø, sikkerhet og beredskap. På bakgrunn av dette vil regjeringen vurdere å gjøre tungoljeforbudet til et generelt forbud, samt innføre størrelsesbegrensninger på skip i verneområdene. Regjeringen vil også utrede muligheten for å kunne begrense omfanget av reiselivsaktiviteten på øygruppen av beredskaps- og sikkerhetsmessige hensyn, sier svalbard- og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP).

Cruisenæringen bringer hvert år et betydelig antall besøkende ut i Svalbards villmarksområder. Store cruiseskip kan ha opptil flere tusen passasjerer. På grunn av stor avstand til beredskapsressurser er forebyggende tiltak for å redusere risikoen for skipsulykker det mest effektive. Her må miljø og sikkerhet ses i sammenheng. Store cruiseskip benytter ofte tungolje som bunkers. En ulykke med utslipp av tungolje kan få uopprettelige miljøkonsekvenser, og det vil være særlige utfordringer knyttet til en oljevernaksjon og opprydding.

Miljøet på Svalbard er ekstra sårbart på grunn av klimaendringene, og belastningen ved økt ferdsel til lands og til vanns kommer i tillegg til dette. Dagens regelverk ble utarbeidet i en tid da ferdselen var betydelig mindre enn i dag, og klimaendringene var på et annet nivå.

– Det er nå nødvendig å beskytte villmarksnaturen og kulturminneverdiene på Svalbard mot den økte samlede belastningen fra både reiselivet og fra klimaendringene. Jeg vil derfor vurdere flere hensiktsmessige og målrettede tiltak for å beskytte dyreliv, natur og kulturminner, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Selv om beredskapen og redningstjenesten på Svalbard er betydelig styrket de senere årene, er det grenser for hva redningstjenesten kan utrette. I høst har vi sett flere tilfeller av cruiseskip som har hatt behov for assistanse.

– Hendelser som dette utløser diskusjoner om vi har god nok beredskap. Men det er like viktig å spørre seg hvilket ansvar rederiet og kapteinen om bord har, når man velger å ferdes alene i krevende farvann og under krevende forhold knyttet til drivis og vær, sier Smines Tybring-Gjedde.