Historisk arkiv

Endrer reglene for valg til Longyearbyen lokalstyre

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen foreslår å kreve tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å kunne ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen.

Siden lokaldemokratiet ble innført i 2002 har Longyearbyen på Svalbard vært organisert etter den samme styringsmodellen som øvrige norske lokalsamfunn. Longyearbyen er Norges nordligste lokalsamfunn, og tilhørighet til fastlandet i lokalforvaltningen er derfor viktig. Ved valget av styringsmodell ble det uttalt at rammebetingelsene for denne ville bli vurdert i lys av samfunnsutviklingen.

-Befolkningssammensetningen i Longyearbyen har endret seg siden 2002, og for å opprettholde tilknytningen mellom fastlandet og Svalbard for lokalstyrets medlemmer foreslår regjeringen nå endringer i reglene om stemmerett og valgbarhet, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Målene i svalbardpolitikken gir egne rammebetingelser for lokalsamfunnet i Longyearbyen. Det gjør også det lave skattenivået og fraværet av utlendingslovgivning. Disse rammebetingelsene setter premissene for samfunnsutviklingen. De gjenspeiles også i nivået på det offentlig finansierte velferds- og tjenestetilbudet, og i andre forhold og strukturer som skiller Longyearbyen fra tilsvarende lokalsamfunn på fastlandet.

Et sentralt mål i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på Svalbard. Dette målet oppfylles gjennom lokalsamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen er ikke et livsløpssamfunn, men likevel et livskraftig lokalsamfunn som skal være godt å bo i for familier. Det overføres hvert år betydelige midler fra fastlandsøkonomien over statsbudsjettet til ulike velferds- og tjenestetilbud, som for eksempel skole og barnehager, kulturtilbud og ulike typer infrastruktur. Disse forvaltes i all hovedsak lokalt, av Longyearbyen lokalstyre.

Innføringen av lokaldemokrati i 2002 var en naturlig konsekvens av utviklingen bort fra den tidligere «company town-modellen». Det var et mål å gi Longyearbyen den samme styringsmodellen som øvrige norske lokalsamfunn. De fleste som da bodde i Longyearbyen hadde en tilknytning til en fastlandskommune. Dette er ikke lenger tilfelle. De seneste årene har det vært en betydelig tilflytting til Longyearbyen direkte fra utlandet, og det er nå et stort innslag av innbyggere som ikke har tilknytning til det norske fastlandet. 

-Dette har gjort det naturlig å vurdere om de rammene som i sin tid ble lagt for stemmerett og valgbarhet til lokalstyret, fremdeles er hensiktsmessige. Etter en grundig gjennomgang foreslår regjeringen nå at det skal kreves tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å kunne ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen, sier Mæland.

Lokalstyrets formål er å sikre en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og lokalstyret forvalter på denne måten også interesser av nasjonal verdi. Tilknytning til fastlandet sikrer god kjennskap til disse forutsetningene, og også til norsk språk, kultur og samfunnsliv for øvrig, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

-En annen grunn til at regjeringen ønsker botid på fastlandet for å kunne velges til lokalstyret, er at de da har bidratt til å finansiere tjenestetilbudet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre har ikke lokal beskatningsmyndighet, og den offentlig velferden der er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, sier justis- og beredskapsministeren.

Forslaget skal nå på offentlig høring, og deretter blir det en ny vurdering før endelig beslutning om å endre reglene fattes av Justis- og beredskapsdepartementet.

Høringsfristen er satt til 25. oktober 2021.