Ny fraværsgrense i videregående skole fra i høst

Rektor vil kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter.

 Mer rom for skjønn
− Den nye fraværsgrensen skal gi mer rom for skjønn, og vi åpner derfor for at rektor kan bruke skjønn for udokumentert fravær inntil 15 prosent. De nye fraværsreglene tar i enda større grad høyde for at det kan være svært ulike og sammensatte årsaker til at elever er borte fra undervisningen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Rektor skal kunne bruke skjønn i de tilfellene der årsaken til fraværet gjør det urimelig at eleven ikke får karakter. Dette vil for eksempel gjelde elever som er i en vanskelig livssituasjon, og som derfor ikke har fått dokumentert fraværet.  

Må følge opp elevene

Bruken av skjønn gjelder for det udokumenterte fraværet som overstiger 10 prosent. Elever som totalt sett har mer enn 15 prosent udokumentert fravær i et fag, vil ikke få karakter i faget.

– Fraværsgrensen er ingen erstatning for skolenes arbeid med å følge opp elevene og forhindre frafall. Tvert imot understreker det behovet for oppfølging av elever som begynner å nærme seg grensen, sier Røe Isaksen.

Prøveperiode på tre år

Innføringen av en fraværsgrense vil i første omgang gjelde i en periode på tre år, og det vil bli iverksatt et forskningsprosjekt som skal se konsekvensene av regelendringene.

– Vi vil følge med på virkningene av fraværsgrensen underveis, men med en milepæl etter tre år. Da vil vi få et godt grunnlag for å vurdere om vi skal videreføre ordningen, sier kunnskapsministeren.

Etter vedtaket om fraværsgrensen i Stortinget har Kunnskapsdepartementet vært i tett kontakt med sektor for å finne en modell som kunne få bred støtte. Store deler av sektoren støtter forslaget til en ny fraværsgrense, og er enige i at den bør innføres førstkommende høst.

Forslaget om å innføre av fraværsgrense i videregående opplæring var på høring i 2015. Et klart flertall av høringsinstansene ønsket å innføre en nasjonal fraværsgrense.

Unntak for dokumentert fravær

Fraværsregelen handler om det udokumenterte fraværet, og omfatter ikke dokumentert fravær, som sykdom og andre helse- og velferdsgrunner.

– Selvsagt skal ikke sykdom regnes med som del av grensen på 10 eller 15 prosent. Heller ikke når elever er borte på grunn av for eksempel politisk arbeid eller hjelpearbeid, vil dette fraværet telle med, sier kunnskapsministeren.

Han understreker at det er det udokumenterte fraværet han vil til livs, men at elever også kan ha gode grunner til å være borte fra skolen.

De gyldige grunnene til å være borte fra skolen, er:

• helse- og velferdsgrunner
• arbeid som tillitsvalgt
• politisk arbeid
• hjelpearbeid
• lovpålagt oppmøte
• representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, f.eks. idrett
• religiøse høytider for elever som er medlem av andre trossamfunn enn Den norske kirke

− Det er det udokumenterte og unødvendige fraværet vi vil til livs. Elever som har gyldig fravær, vil ikke rammes av den nye fraværsgrensen, sier Røe Isaksen.

Elever som er borte på grunn av rettigheter de har etter opplæringsloven, vil heller ikke få fravær. Det gjelder for eksempel rådgiving på skolen, møte med PP-tjenesten og elevrådsarbeid. Når elever får opplæring i hjemmet eller institusjon som følge av langvarig sykdom, eller har avtale om selvstendig studiearbeid, regnes ikke dette som fravær. 

Skal jobbe mer med nærvær

Elever i videregående skole har plikt til å møte frem, og til å delta aktivt i opplæringen.

− Det er viktig at skolene jobber bredt og systematisk for å fange opp elever som ikke møter opp. Det må jobbes enda mer målrettet enn i dag med å øke nærværet i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

En arbeidsgruppe med representanter fra organisasjonene i skole-Norge og Utdanningsdirektoratet skal sammen lage en veileder for hvordan skolene kan jobbe best mulig med nærvær.

Fakta om de nye fraværsreglene

• Forslaget om å innføre av fraværsgrense i videregående opplæring var på høring i 2015. Et klart flertall av høringsinstansene, om lag 70 prosent, ønsket en fraværsgrense.
• Opprinnelig foreslo Kunnskapsdepartementet en grense på 10 prosent udokumentert fravær i enkeltfag. I forbindelse med behandlingen i Stortinget etterspurte flertallet en fraværsgrense som ga mer rom for skjønn.
• Den nye fraværsgrensen skal bygge på den opprinnelige grensen på 10 prosent udokumentert fravær, men i tillegg åpne for at rektor kan utøve skjønn for udokumentert fravær inntil 15 prosent.
• Bruken av skjønn kan for eksempel gjelde elever i en vanskelig livssituasjon – der årsakene til fraværet gjør det klart urimelig at eleven ikke skal få karakter i faget.

Fraværsgrensen innføres fra og med skoleåret 2016-17. I løpet av en treårsperiode skal ordningen evalueres, slik at man får et godt grunnlag for å vurdere om fraværsreglene skal videreføres.

Les mer om fravær hos Utdanningsdirektoratet