Resultatene av årets nasjonale prøver:
Guttene i ungdomsskolen gjør det fortsatt bedre enn jentene i regning, mens jentene er sterkest i lesing
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 253 - 19 | Dato: 06.11.2019
Forskjellen mellom jenter og gutter øker i regning sammenliknet med fjoråret på ungdomstrinnet. Det er også en viss endring i at jenter samlet sett gjør det noe svakere enn tidligere nasjonalt. – Årets nasjonale prøver viser at det fortsatt er flere gutter enn jenter som presterer på høyeste nivå i regning, og forskjellene øker noe for elevene i ungdomsskolen. Vårt mål er at ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese og regne skikkelig. Årets prøver viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å sikre at skolen løfter alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
I dag publiserer Utdanningsdirektoratet resultatene for årets nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn.
Se resultatene her:
5. trinn: Utdanningsdirektoratets statistikk og Skoleporten
8. og 9. trinn: Utdanningsdirektoratets statistikkog Skoleporten
På nasjonalt nivå er det i snitt ingen store endringer, men det er en viss endring i retning av at jenter gjør det svakere, mens guttene gjør det litt bedre sammenliknet med tidligere. Dette gjelder for alle trinn. Samtidig viser tallene for ungdomstrinnet at forskjellene mellom jenter og gutter øker i regning sammenliknet med fjoråret. På barnetrinnet er også forskjellene mellom jenter og gutter størst i regning.
- Nasjonale prøver gir et godt utgangspunkt for å diskutere hvordan det går i skolen, og hvilke tiltak som bør settes inn for å skape en bedre skole for alle. Det er en tydelig sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver og frafall i videregående skole. Jeg håper derfor at lærerne bruker prøvene til å følge opp de elevene som har ekstra behov for hjelp og støtte, sier kunnskapsministeren.
Resultatene på 5. trinn viser blant annet at:
- Forskjellen mellom gutter og jenter er størst i regning. Fortsatt er det flere gutter enn jenter som presterer på høyeste nivå i regning, og flere jenter enn gutter på det laveste nivået.
- I lesing og engelsk er det små forskjeller mellom gutter og jenter.
- Jenter og gutter presterer mer likt i lesing enn tidligere. Sammenliknet med i fjor er det noe lavere andel av jentene som presterer på det høyeste mestringsnivået, mens noe færre gutter presterer på det laveste nivået.
Resultatene på ungdomstrinnet viser blant annet at:
- Det er i snitt ingen endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner på 8. trinn. Det er imidlertid litt færre elever på de laveste mestringsnivåene nå, enn det var da vi startet å måle utvikling over tid i 2014 og 2016.
- Det er fortsatt flere gutter enn jenter som presterer på det høyeste mestringsnivået i regning, og forskjellene har økt.
- I lesing er det flest jenter på de høyeste mestringsnivåene, og andelen jenter på disse nivåene har også økt noe sammenliknet med i fjor.
- I engelsk presterer guttene noe bedre enn jentene, men forskjellene er ikke så store.
- Vi vet at kommuner som har et godt samarbeid mellom skoleledere og lærere om den pedagogiske bruken av prøvene har størst utbytte av nasjonale prøver. Min oppfordring er at alle kommuner og skoler må bruke prøvene aktivt og systematisk, sier Sanner.
Regjeringens grep for å fornye skolen
- En stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap legges frem 8. november. Den bygger blant annet på kunnskapsgrunnlag fra to rapporter: Det gjelder Nordahl-utvalgets rapport Inkluderende fellesskap for barn og unge og Stoltenberg-utvalgets rapport om kjønnsforskjeller i skolen.
- Gjennomført et kompetanseløft for lærerne. Siden 20014 har 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. I år er det satt av 1,6 milliarder kroner til videreutdanning slik at lærerne kan ta videreutdanning og oppfylle de nye kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk som trer i kraft i 2025.
- Innført en plikt slik at skolene må gi intensiv opplæring til elever fra 1. til 4. trinn som er i fare for å bli hengende etter.
- Ved skolestart høsten 2020 vil alle læreplanene i skolen være fornyet og læreplanene skal gi rom for mer dybdelæring og mer praktisk opplæring.
- Lærernormen har sørget for bedre bemanning i grunnskolen, og med lærerspesialist-ordningen sørger vi for at enda flere med høy kompetanse blir i skolen.
- Vi har innført en plikt til samarbeid mellom barnehager, skoler og SFO for å sikre overgangene for barna.
- Vi har innført en plikt for skolene til å samarbeide med andre kommunale tjenester.