Historisk arkiv

Regjeringen deler ut 35 millioner kroner til fleksible videreutdanningsprogram i digital kompetanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

16 prosjekter over hele landet får nå midler til å utvikle nye videreutdanningstilbud som skal hjelpe næringslivet til å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering. – Den teknologiske utviklingen krever at både bedrifter og ansatte må fornye sin kompetanse. Derfor legger vi til rette for at høyskoler, universiteter, fagskoler og næringsliv sammen kan utvikle mer fleksible videreutdanningstilbud næringslivet har behov for, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

De 16 ulike prosjektene består av virksomheter over hele landet som har behov for påfyll i digital kompetanse. Teknologiutviklingen fører til at stadig færre jobber krever liten eller ingen formell kompetanse, samtidig som utviklingen også fører til at høyt utdannede trenger jevnlig faglig påfyll.

Lokale bedrifter utvikler tilbud med utdanningsinstitusjonene

Videreutdanningstilbudene i digital kompetanse utvikles i samarbeid mellom fagskoler, universitet og høyskoler, og lokale bedrifter som har behov for kompetansepåfyll.

Fagskolen Tinius Olsen skal blant annet utvikle et studietilbud innenfor virtuelle verktøy for teknologien på Kongsberg, og OsloMet skal utvikle studietilbud i digital kompetanse for den norske motebransjen.

– Vi trenger fleksible og korte tilbud som kan kombineres med jobb og som kan tas over tid. Prosjektene som nå får støtte, er nettopp dette. Regjeringen arbeider målrettet med kompetansereformen Lære hele livet. Målet er at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Bare i år bruker vi 130 millioner kroner på fleksible tilbud og bransjeprogram, sier Sanner.

Markussen-utvalget ønsker et mer fleksibelt utdanningssystem

I dag leverer også Markussen-utvalget sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Utvalget har undersøkt hvordan vi kan legge til rette for livslang læring, og sikre at etter- og videreutdanning er fleksibelt og praktisk mulig for arbeidstakere.

– Vi er særlig opptatt av fleksibilitet i utdanningssystemet og mulighetene for å jobbe og utdanne seg samtidig. Vi ønsker et utdanningssystem som i større grad treffer behovene ute i arbeidslivet. For å få til dette anbefaler vi et nytt program som skal finansiere arbeidslivsrettet opplæring. Dette vil gi nye muligheter for tilbydere som vil satse. Vi anbefaler også at utdanning skal tilbys i kortere enheter, og utvidede muligheter for å kreve egenbetaling fra deltakerne for å i større grad få til et spleiselag mellom det offentlige og næringslivet, sier Markussen.

Må være tilpasset det moderne arbeidslivet

Markussen-utvalget mener deler av utdanningssystemet er for rigid.

– Jeg er enig med Markussen i at vi må bort fra tanken om at man utdanner seg bare én gang. Dagens arbeidsliv krevet at vi i større grad går inn og ut av utdanning og opplæring. Regjeringen vil bidra til trygge arbeidsplasser og innovasjon. Det krever at næringslivet får tilgang på nødvendig kompetanse og at ansatte kan fornye sin. Derfor må vi tilpasse utdanningssystemet slik at det kan svare på moderne kompetansebehov, sier Sanner.

Sanner trekker frem tildelingen til videreutdanningstilbud i digital kompetanse som ett av flere viktige tiltak.

Utvalget sender sitt arbeid ut på høring i dag, med høringsfrist i september. Utvalgets rapport er et viktig grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen Lære hele livet, som legges frem for Stortinget våren 2020.

 

Fakta om prosjektene som tildeles midler:

Tilskuddsmottaker

Prosjektnavn

Tildelt sum

Universitetet i Agder og Næringsforeningen i Kristiansandregionen

Ledelse og digitalisering

2 000 0000

Fagskolen Medlearn AS og Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager

Digitale verktøy og digital kompetanse – det starter i barnehagen

846 100

Fagskolen i Telemark og Arena-klyngen Industrial Green Tech

Videreutdanning i industriell digitalisering

2 000 000

Universitetet i SørøstNorge og Virke med flere

Digitaliseringsskolen for varehandelen

2 292 000

Høgskulen på Vestlandet og Solstad Offshore as/ NCE Maritime Clean Tech

Maritime and offshore ICT Safety and Security Training

448 000

Noroff Fagskole AS og GCE Node Service

Design for additive manufacturing

1 600 000

Noroff Fagskole AS og NCE Finance Innovation

Python dataanalyse for finansindustrien

1 130 150

OsloMet og Norwegian Fashion Hub

Nye digitale prosesser for design og produktutvikling

1 120 000

Fagskolen Tinius Olsen og Kongsberg Innovasjon

Innføring av virtuelle verktøy i verdikjeden

1 200 000

NTNU og Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Tjenestedesign for arbeidslivet

1350 000

Høgskolesenteret i Kongsvinger og Høgskolen i Innlandet

Digitalisering for et bærekraftig næringsliv

2 762 000

OsloMet og DigitalNorway med flere

Videreutdanning i digital transformasjon og ledelse for klynger – med introduksjonskurs i Technology and Society

2 273 000

Høgskolen i Innlandet og Hamaregionen Næringsforum med flere

MOOC om AVR og AI for næringslivet

2 930 000

Høgskulen på Vestlandet og BIR AS med flere

Videreutdanningstilbud i digital kompetanse for Smart City

5 700 000

Universitetet i Agder og NCE iKuben med flere

Industriell digitalisering og AI

4 540 000

Nord universitet og Steinkjer Næringsforum med flere

Digital Transformasjon i min virksomhet

2 806 918

Fakta om regjeringens kompetansereform Lære hele livet

  • I budsjettet for 2019 er det satt av 130 millioner kroner til arbeidet som skal sikre at flere står i jobb lenger. Dette kommer i tillegg til eksisterende ordninger som f.eks. etter- og videreutdanning for lærere.
  • I tillegg til 35 millioner til videreutdanning i digital kompetanse, går 30 millioner kroner til bransjeprogram for særlig utsatte bransjer.
  • Regjeringen vil satse 36,3 millioner kroner på at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæringen. Da får flere bedre muligheter til å bygge opp et fagbrev og gjøre det enklere å kombinere opplæringen med arbeid.
  • I 2018 oppga 37 prosent av norske virksomheter at de hadde et udekket kompetansebehov, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer. Til tross for økte omstillingsbehov, er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden ifølge SSBs lærevilkårsmonitor.